7-åring redd for stefar

[Anonym bruker]

Når barnet var 2 år flyttet jeg og barnefar fra hverandre. Barnet reagerte sterkt på dette. Vi har 50/50.

To år senere traff jeg en ny mann som jeg nå er gift med. Han er, i motsetning til meg, en konsekvent og streng mann. Dette har vært såpass strengt at barna (hans og mitt) har blitt redde og det har blitt en sak hos barnevernet. Han lovet bedring og nå kjefter han ikke "skummelt" lenger. Barnet mitt gråter i blant og vil ikke være alene sammen med han, noe som har ført til at jeg et par ganger har kjørt henne til min mor slik at hun leverer på skole/SFO (jeg starter svært tidlig på jobb). 

Skal også nevnes at alkoholinntaket har økt betraktelig (flere enheter daglig) og han klarer ikke slutte. Etter min definisjon har han et alvorlig alkoholproblem. Det går omtrent 90.000 kroner i året på alkohol på han alene. 

Han viser heller ingen interesse for mitt barn og kommer kun med korrigering og nedlatende kommentarer når han prøver å kommunisere. Vi har snakket om dette gjentatte ganger uten at det hjelper. Han har også erkjent at han ikke liker barn og syntes det er plagsomt når unger fra nabolaget kommer inn i huset. Jeg er motsatt og elsker barn. 

Vi har vært på COS-kurs hvor han syntes det var helt ubrukelig og har fått veiledning av barnevernet, men han ser ikke problemet og klarer ikke endre på den han er. 

Det jeg trenger litt råd til her er om det er forsvarlig å gå fra han? Mine følelser for han er helt tapt nå som barnet mitt forteller meg hvor mye det mistrives i hjemmet når han er der. Jeg er bekymret for om barnevernet vil se negativt på om jeg går fra han og om det vil påføre mer skade for barnet. Jeg trenger virkelig litt råd fra dere andre mammaer her.

Anonymkode: 0ef2f...ab4

[amandine]

Forsvarlig å gå fra ham??? Det er direkte uforsvarlig å IKKE gå fra ham!

[Anonym bruker]

Seriøst. Din viktigste jobb er å være en mamma. Ikke en dørmatte. Tenk på barnet ditt. Bryr du deg virkelig mer om stefar enn ditt eget barn? 

Burde ikke være så vanskelig å pakke kofferten. Jeg kan hjelp deg. 

Anonymkode: 9b315...573

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Når barnet var 2 år flyttet jeg og barnefar fra hverandre. Barnet reagerte sterkt på dette. Vi har 50/50.

To år senere traff jeg en ny mann som jeg nå er gift med. Han er, i motsetning til meg, en konsekvent og streng mann. Dette har vært såpass strengt at barna (hans og mitt) har blitt redde og det har blitt en sak hos barnevernet. Han lovet bedring og nå kjefter han ikke "skummelt" lenger. Barnet mitt gråter i blant og vil ikke være alene sammen med han, noe som har ført til at jeg et par ganger har kjørt henne til min mor slik at hun leverer på skole/SFO (jeg starter svært tidlig på jobb). 

Skal også nevnes at alkoholinntaket har økt betraktelig (flere enheter daglig) og han klarer ikke slutte. Etter min definisjon har han et alvorlig alkoholproblem. Det går omtrent 90.000 kroner i året på alkohol på han alene. 

Han viser heller ingen interesse for mitt barn og kommer kun med korrigering og nedlatende kommentarer når han prøver å kommunisere. Vi har snakket om dette gjentatte ganger uten at det hjelper. Han har også erkjent at han ikke liker barn og syntes det er plagsomt når unger fra nabolaget kommer inn i huset. Jeg er motsatt og elsker barn. 

Vi har vært på COS-kurs hvor han syntes det var helt ubrukelig og har fått veiledning av barnevernet, men han ser ikke problemet og klarer ikke endre på den han er. 

Det jeg trenger litt råd til her er om det er forsvarlig å gå fra han? Mine følelser for han er helt tapt nå som barnet mitt forteller meg hvor mye det mistrives i hjemmet når han er der. Jeg er bekymret for om barnevernet vil se negativt på om jeg går fra han og om det vil påføre mer skade for barnet. Jeg trenger virkelig litt råd fra dere andre mammaer her.

Anonymkode: 0ef2f...ab4

Påvirke negativt hvis du går fra han? Å gå fra han et det mest ansvarsfulle, viktigste, og beste du kommer til å gjøre. 

Få hjelp til å komme deg ut. ❤️Google. 

Anonymkode: 9b315...573

[Anonym bruker]

Du må jo gå fra han, det viktigste er å beskytte ditt barn.

Anonymkode: 1dd17...c2a

[MammaPernille]

I følge loven, er det du som skal beskytte barnet ditt. Psykisk og fysisk. Tror ikke barnevernet at du gjør det, kan du faktisk miste barnet ditt. Det er ingen tvil her. Gå fra mannen helt klart. 

[Fru vims]

Tenker at barnevernet heller tenker motsatt om du ikke går fra han. 

Hvorfor i alle dager har du ikke gått fra han for lengst?

[Anonym bruker]

Et barn som lever sånn blir skadet psykisk. Og barn skal ikke gå rundt og være redd i sitt eget hjem. Da får du et utrygt barn. 

Anonymkode: 605e9...50f

[Anonym bruker]

Hun har nok gått fra ham. Hun har hatt god tid på seg. 

Anonymkode: 643d4...a5f

[Anonym bruker]

Kjære deg. Du står midt oppi det nå, så du ser ikke hvor skadelig dette er for barnet ditt. Venter du for lenge, kan det være for sent. 
Jeg snakker av egen erfaring. Vær så snill, du er først og fremst en mor, du må legge kone-rollen til side nå. 
kom deg unna med ungen din. Eller la barnet flytte til far. 

Anonymkode: d65f0...71d

[Kvinne44]

Hva er det som holder deg i forholdet? Ikke bare kan og vil barnet ditt lide under dette, men forholdet mellom deg og datteren din kan også bli dårlig. Sikkert ikke bare lett å gå, men høres ut som det er nødvendig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.8.2021 den 9.01):

Når barnet var 2 år flyttet jeg og barnefar fra hverandre. Barnet reagerte sterkt på dette. Vi har 50/50.

To år senere traff jeg en ny mann som jeg nå er gift med. Han er, i motsetning til meg, en konsekvent og streng mann. Dette har vært såpass strengt at barna (hans og mitt) har blitt redde og det har blitt en sak hos barnevernet. Han lovet bedring og nå kjefter han ikke "skummelt" lenger. Barnet mitt gråter i blant og vil ikke være alene sammen med han, noe som har ført til at jeg et par ganger har kjørt henne til min mor slik at hun leverer på skole/SFO (jeg starter svært tidlig på jobb). 

Skal også nevnes at alkoholinntaket har økt betraktelig (flere enheter daglig) og han klarer ikke slutte. Etter min definisjon har han et alvorlig alkoholproblem. Det går omtrent 90.000 kroner i året på alkohol på han alene. 

Han viser heller ingen interesse for mitt barn og kommer kun med korrigering og nedlatende kommentarer når han prøver å kommunisere. Vi har snakket om dette gjentatte ganger uten at det hjelper. Han har også erkjent at han ikke liker barn og syntes det er plagsomt når unger fra nabolaget kommer inn i huset. Jeg er motsatt og elsker barn. 

Vi har vært på COS-kurs hvor han syntes det var helt ubrukelig og har fått veiledning av barnevernet, men han ser ikke problemet og klarer ikke endre på den han er. 

Det jeg trenger litt råd til her er om det er forsvarlig å gå fra han? Mine følelser for han er helt tapt nå som barnet mitt forteller meg hvor mye det mistrives i hjemmet når han er der. Jeg er bekymret for om barnevernet vil se negativt på om jeg går fra han og om det vil påføre mer skade for barnet. Jeg trenger virkelig litt råd fra dere andre mammaer her.

Anonymkode: 0ef2f...ab4

Du må gå NÅ! Han skader barna psykisk. 

Anonymkode: f4dde...209

[Anonym bruker]

Det er DIN jobb å beskytte barnet ditt og det gjør du ved å gå + melde fra om alkoholen til barnevernet. 

Anonymkode: f4dde...209