Friheten min er alt for viktig for meg

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet at jeg ikke vil inkludere han i mitt liv på noen måte. Men jeg trenger også restitusjon, og det får jeg ved å være alene første dag. Kanskje vil jeg med tiden ha mer kapasitet, men ikke per nå. Jeg kan gjerne snakke i telefonen hver kveld, men å bruke hvert ledige øyeblikk blir for mye for meg. Det kan være fordi jeg er ekstremt introvert. Jeg må forholde meg til andre mennesker hele dagen på jobben, på kamper og cuper, kjøring til og fra treninger. Da blir fredagen og søndagen ganske hellig 

Anonymkode: 5450f...90c

Men da virker det som om du har så lite å gi en mann at du bare bør holde deg unna inntil du ev. føler du har mer å gi.

Du kan mest trolig aldri få en mann på dine betingelser, i hvert fall ikke en mann som du forventer skal få følelser for deg i tillegg.

Det er stor forskjell på å være sammen hvert sekund og det å møtes kun timer én gang hver tredje uke.

Men en elsker finner du sikkert til det formålet.

Anonymkode: 3b130...c70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Dette er bare tull. Noen timer hver tredje uke er ikke et forhold. Jeg kjenner en rekke par som har over snittet krevende jobber og fritidsinteresser, og likevel greier de å sjonglere familie og barn, enten de nå er gifte eller kjærester eller særboere.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte, for du sier jo selv, du får dekket alle behov gjennom dine barn, venner og familie. Å forvente at en mann skal bli glad i deg, uten at du er villig til å inkludere ham i livet ditt, det er helt urimelig og veldig egoistisk.

 

Anonymkode: 3b130...c70

Nei. Jeg sier at de behovene kan dekkes av venner sånn som det er nå og at jeg ikke egentlig trenger en mann til å dekke de behovene. Inkludert i livet mitt vil han sikkert bli etterhvert, men det er en lang prosess å involvere noen i alt mulig. Feks å treffe barna tar lang tid. Bli kjent og få tillit tar lang tid. Men i starten er man reservert. Og jeg trenger litt tid alene når jeg har sjansen til det

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Men da virker det som om du har så lite å gi en mann at du bare bør holde deg unna inntil du ev. føler du har mer å gi.

Du kan mest trolig aldri få en mann på dine betingelser, i hvert fall ikke en mann som du forventer skal få følelser for deg i tillegg.

Det er stor forskjell på å være sammen hvert sekund og det å møtes kun timer én gang hver tredje uke.

Men en elsker finner du sikkert til det formålet.

Anonymkode: 3b130...c70

Jeg trenger ikke en elsker. Men hvis jeg skal være sammen med en mann hele helgen jeg har fri, så bruker jeg hvert ledige sekund på han. Mer enn det kan jeg ikke tilby heller. Det er sånn det funker i datingprosessen til alenemødre. De har ikke ledig tid hele tiden

Anonymkode: 5450f...90c

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg trenger ikke en elsker. Men hvis jeg skal være sammen med en mann hele helgen jeg har fri, så bruker jeg hvert ledige sekund på han. Mer enn det kan jeg ikke tilby heller. Det er sånn det funker i datingprosessen til alenemødre. De har ikke ledig tid hele tiden

Anonymkode: 5450f...90c

Det er derfor mange ikke ønsker å date alenemødre. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Nei. Jeg sier at de behovene kan dekkes av venner sånn som det er nå og at jeg ikke egentlig trenger en mann til å dekke de behovene. Inkludert i livet mitt vil han sikkert bli etterhvert, men det er en lang prosess å involvere noen i alt mulig. Feks å treffe barna tar lang tid. Bli kjent og få tillit tar lang tid. Men i starten er man reservert. Og jeg trenger litt tid alene når jeg har sjansen til det

Anonymkode: 5450f...90c

Hvis en mann skal investere følelser i deg, da vil nok de fleste av dem forvente noe mer enn du ønsker å gi. Du ønsker jo ikke noe mer enn et møte noen timer, maks et halvt døgn hver tredje uke. Og du har jo innsett det selv, for i HI skrev du "Ingen mann går med på det over lengre tid." Og det er ikke noe rart, for du viser jo hvor lite du er villig til å gi i et "forhold" (noen timer så sjelden er ikke et forhold), hvor lite du er villig til å inkludere og kompromisse.

Hvorfor ikke bare innrømme at du egentlig ikke har plass til en mann i livet ditt, annet enn ev. en elsker som heller ikke ønsker noe mer? Da slipper i hvert fall menn å bruke sin tid og få følelser for deg, når du ikke har noe å gi tilbake. Når du ikke er villig til å gi mer enn få timer hver tredje uke, vil det ta årevis før dere ev. blir godt nok kjent til at du vil inkludere ungene dine. Få, om noen, menn er villige til å investere så mye for så lite.

Du sier det også selv i overskriften - friheten er altfor viktig for deg (til at du vil gå inn i et forhold). Da er det veldig urimelig og egoistisk å forvente at en mann skal gå inn i et forhold til deg, bare for å bli tilgodesett med noen få timer hver tredje uke.

I HI skrev du også:

"Men jeg har vært stormforelsket i en mann. Vi traff hverandre så ofte jeg kunne. Men alenetiden min ble for viktig for meg. Jeg ville ikke tilbringe hvert ledige minutt med han. Jeg kunne snakke med han på meldinger og telefon hvert ledige minutt, men ikke være fysisk sammen. 

Jeg har egentlig alltid vært sånn. Hvis jeg var for mye sammen med eksmannen, så ble jeg gal. Jeg måtte sende han bort med jevne mellomrom. Det ble for intenst å være sammen for mye. 

Jeg vil gjerne ha en mann i livet mitt, men jeg tror jeg kommer til å føle meg kvalt og forpliktet til å bruke hvert ledige minutt på noe jeg ikke egentlig ønsker å bruke tiden min på."

Sunne forhold er vel sjelden slik at man "må" bruke hvert ledige minutt og sekund på hverandre. De fleste finner tid for seg selv og har interesser hver for seg i tillegg til at de ønsker å være sammen. Det virker på meg ut fra det jeg har uthevet at du har problemer med nærhet generelt. Du ønsker det, men samtidig får du panikk ved nærhet. Det du mener er nok nærhet (noen timer/et halvt døgn hver tredje uke) er ikke nok for de som er stormforelsket og som er virkelig glade i hverandre, ikke for folk flest. Var jeg deg ville jeg snakket med en fagperson for å finne ut om det er årsaker bak dette som gjør at du føler det slik. For å finne en mann på dine vilkår, slik de er i dag, det tror jeg blir umulig, hvis du ikke tar til takke med et elskerforhold som ikke innebærer følelser.

Har du tenkt på hva du har å gi en mann som er glad i deg? Har du tenkt på hva en mann har behov for i et forhold?

Anonymkode: 3b130...c70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Hvis en mann skal investere følelser i deg, da vil nok de fleste av dem forvente noe mer enn du ønsker å gi. Du ønsker jo ikke noe mer enn et møte noen timer, maks et halvt døgn hver tredje uke. Og du har jo innsett det selv, for i HI skrev du "Ingen mann går med på det over lengre tid." Og det er ikke noe rart, for du viser jo hvor lite du er villig til å gi i et "forhold" (noen timer så sjelden er ikke et forhold), hvor lite du er villig til å inkludere og kompromisse.

Hvorfor ikke bare innrømme at du egentlig ikke har plass til en mann i livet ditt, annet enn ev. en elsker som heller ikke ønsker noe mer? Da slipper i hvert fall menn å bruke sin tid og få følelser for deg, når du ikke har noe å gi tilbake. Når du ikke er villig til å gi mer enn få timer hver tredje uke, vil det ta årevis før dere ev. blir godt nok kjent til at du vil inkludere ungene dine. Få, om noen, menn er villige til å investere så mye for så lite.

Du sier det også selv i overskriften - friheten er altfor viktig for deg (til at du vil gå inn i et forhold). Da er det veldig urimelig og egoistisk å forvente at en mann skal gå inn i et forhold til deg, bare for å bli tilgodesett med noen få timer hver tredje uke.

I HI skrev du også:

"Men jeg har vært stormforelsket i en mann. Vi traff hverandre så ofte jeg kunne. Men alenetiden min ble for viktig for meg. Jeg ville ikke tilbringe hvert ledige minutt med han. Jeg kunne snakke med han på meldinger og telefon hvert ledige minutt, men ikke være fysisk sammen. 

Jeg har egentlig alltid vært sånn. Hvis jeg var for mye sammen med eksmannen, så ble jeg gal. Jeg måtte sende han bort med jevne mellomrom. Det ble for intenst å være sammen for mye. 

Jeg vil gjerne ha en mann i livet mitt, men jeg tror jeg kommer til å føle meg kvalt og forpliktet til å bruke hvert ledige minutt på noe jeg ikke egentlig ønsker å bruke tiden min på."

Sunne forhold er vel sjelden slik at man "må" bruke hvert ledige minutt og sekund på hverandre. De fleste finner tid for seg selv og har interesser hver for seg i tillegg til at de ønsker å være sammen. Det virker på meg ut fra det jeg har uthevet at du har problemer med nærhet generelt. Du ønsker det, men samtidig får du panikk ved nærhet. Det du mener er nok nærhet (noen timer/et halvt døgn hver tredje uke) er ikke nok for de som er stormforelsket og som er virkelig glade i hverandre, ikke for folk flest. Var jeg deg ville jeg snakket med en fagperson for å finne ut om det er årsaker bak dette som gjør at du føler det slik. For å finne en mann på dine vilkår, slik de er i dag, det tror jeg blir umulig, hvis du ikke tar til takke med et elskerforhold som ikke innebærer følelser.

Har du tenkt på hva du har å gi en mann som er glad i deg? Har du tenkt på hva en mann har behov for i et forhold?

Anonymkode: 3b130...c70

De fleste finner tid hver for seg og har interesser hver for seg skriver du. Men jeg har ikke mulighet for å dyrke egne interesser og pleie av vennskap om jeg skal tilbringe hver 3. helg med en mann har jeg vel? Altså blir det all min fritid og hver 3. helg som vil gå til han. Han har antakelig mye fritid som han kan bruke på hva han vil mens jeg har barna. Men jeg må da investere all min fritid i han og et evt forhold. Alenemødre har sjelden mye fritid. Det maksimale ville vært hver 3. helg. For noen vil det være maksimalt annenhver helg. Er det også for lite? For hvis det alltid er for lite, så vil det altså være reelt at jeg må belage meg på å være alene i 15 år før jeg kan ha sjans til å finne meg en mann. Fordi jeg er egoistisk og bruker det meste av tiden min på barna og et døgn for meg selv

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg trenger ikke en elsker. Men hvis jeg skal være sammen med en mann hele helgen jeg har fri, så bruker jeg hvert ledige sekund på han. Mer enn det kan jeg ikke tilby heller. Det er sånn det funker i datingprosessen til alenemødre. De har ikke ledig tid hele tiden

Anonymkode: 5450f...90c

Er også alene med barn … uten «frihelg» … å date er uaktuelt … orker ikke en person til i livet som skal ha av min tid ….  Må du date da ?

Anonymkode: d3ce4...d03

[Twintipp]

Det er jo helt frivillig å være singel eller i et forhold. Verken det ene eller det andre er noe mer eller mindre riktig. Ut i fra hva du skriver virker det ikke som om du har kapasitet nok til et kjæresteforhold, så bare vær singel! Ikke verre enn det. 
Noen liker rosa, andre liker blå, begge deler er selvsagt helt ok!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

De fleste finner tid hver for seg og har interesser hver for seg skriver du. Men jeg har ikke mulighet for å dyrke egne interesser og pleie av vennskap om jeg skal tilbringe hver 3. helg med en mann har jeg vel? Altså blir det all min fritid og hver 3. helg som vil gå til han. Han har antakelig mye fritid som han kan bruke på hva han vil mens jeg har barna. Men jeg må da investere all min fritid i han og et evt forhold. Alenemødre har sjelden mye fritid. Det maksimale ville vært hver 3. helg. For noen vil det være maksimalt annenhver helg. Er det også for lite? For hvis det alltid er for lite, så vil det altså være reelt at jeg må belage meg på å være alene i 15 år før jeg kan ha sjans til å finne meg en mann. Fordi jeg er egoistisk og bruker det meste av tiden min på barna og et døgn for meg selv

Anonymkode: 5450f...90c

Barna dine er store. Selv om de fortsatt trenger oppfølging og hjelp. Slik du beskriver det virker det som du «lever og ånder» for oppfølging av ungene. Hva med å slippe di litt? Da vil du få meg tid til andre ting!

- Du kan fint la de være alene noen timer. Ta deg en tur på kafé eller besøk venninner. 
 

- Du kan ha besøk mens ungene er hjemme altså. Sørg fir film og godis eller ka de ha overnatting - mens du kan ha voksenbesøk. 
 

- Du kan trene mens ungene er på aktiviteter. 
 

- bruk nettbutikk så slipper du å dra ungene med på ukeshandling. 
 

- slutt å bruke så mye tid på klesvask, husvask og matlaging. Gi deg selv litt slack - da får du også mer tid til overs. 

Anonymkode: ca868...b03

[Anonym bruker]

Da jeg skulle date og finne meg kjæreste så hadde ikke jeg særlig fri uten barnet mitt. Ble dermed nødt til å skaffe barnevakt for å få det til, og det var verdt det, for fant meg en herlig mann å satse på. Han bodde langt unna og det ble enklere etter han ble introdusert for sønnen min. 

Det jeg vil frem til er at skal du date så må du ofre noe av det du i dag bruker tid på. Det ER mulig å få det til om du vil nemlig, også i ukedagene. Barna dine tåler fint å ligge over hos venner eller familie eller å være litt alene mens du er ute på en date. Det er dette du overhodet ikke firer på, og det er det som sier meg at du ønsker det jo ikke. Du synes ikke dating er verdt din tid. 

Anonymkode: 6dd69...7e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Dette er bare tull. Noen timer hver tredje uke er ikke et forhold. Jeg kjenner en rekke par som har over snittet krevende jobber og fritidsinteresser, og likevel greier de å sjonglere familie og barn, enten de nå er gifte eller kjærester eller særboere.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte, for du sier jo selv, du får dekket alle behov gjennom dine barn, venner og familie. Å forvente at en mann skal bli glad i deg, uten at du er villig til å inkludere ham i livet ditt, det er helt urimelig og veldig egoistisk.

 

Anonymkode: 3b130...c70

Jeg skjønner ikke hvorfor hi skal få så ny pepper for dette, hun er ærlig om premissene og å være glad i noen er ikke det samme som å ville være med dem en hel haug tid. Hvis klamremenn tror de skal få endret henne er det jo bare barnslig og uselvstendig og misforstått, det er jo ikke menn noen med intakt hjerne vil ha uansett. Men en gift mann er et godt alternativ.

Anonymkode: 10f30...863

[Anonym bruker]

Og hvis å ha et forhold betyr å ofre så er det jo ikke verd det.

Anonymkode: 10f30...863

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor hi skal få så ny pepper for dette, hun er ærlig om premissene og å være glad i noen er ikke det samme som å ville være med dem en hel haug tid. Hvis klamremenn tror de skal få endret henne er det jo bare barnslig og uselvstendig og misforstått, det er jo ikke menn noen med intakt hjerne vil ha uansett. Men en gift mann er et godt alternativ.

Anonymkode: 10f30...863

Men det er jo helt greit at hi har sine premisser. Det er også helt greit at en mann ønsker å ha en kjæreste som er villig til å tilbringe mer tid med ham enn et halvt døgn hver tredje uke, helt uten at han av den grunn er klamrete og needy. 

Det hi må innse er at det kanskje er langt mellom menn som er innstilt på å få så liten plass i livet til en eventuell kjæreste, og som må godta at hans behov overhodet ikke skal telle med i et forhold. I alle mellommenneskelige forhold må man både gi og ta. Det vil gjelde en mann, men det må også gjelde hi.

Og ettersom hun overhodet ikke er villig til å fire på noe, er hun kanskje ikke så interessert i et forhold heller. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor hi skal få så ny pepper for dette, hun er ærlig om premissene og å være glad i noen er ikke det samme som å ville være med dem en hel haug tid. Hvis klamremenn tror de skal få endret henne er det jo bare barnslig og uselvstendig og misforstått, det er jo ikke menn noen med intakt hjerne vil ha uansett. Men en gift mann er et godt alternativ.

Anonymkode: 10f30...863

Nei, det er ikke et godt alternativ å bidra til utroskap. Hi skriver også at hun ikke vil ha en mann som bare elsker. 

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor hi skal få så ny pepper for dette, hun er ærlig om premissene og å være glad i noen er ikke det samme som å ville være med dem en hel haug tid. Hvis klamremenn tror de skal få endret henne er det jo bare barnslig og uselvstendig og misforstått, det er jo ikke menn noen med intakt hjerne vil ha uansett. Men en gift mann er et godt alternativ.

Anonymkode: 10f30...863

De er jo ikke «klamremenn» fordi om de ønsker å tilbringe mer tid enn et halvt døgn hver tredje uke med sin kjæreste. Da er jo «alle» damer som er i et forhold sammen med «klamremenn». For en merkelig konklusjon!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Barna dine er store. Selv om de fortsatt trenger oppfølging og hjelp. Slik du beskriver det virker det som du «lever og ånder» for oppfølging av ungene. Hva med å slippe di litt? Da vil du få meg tid til andre ting!

- Du kan fint la de være alene noen timer. Ta deg en tur på kafé eller besøk venninner. 
 

- Du kan ha besøk mens ungene er hjemme altså. Sørg fir film og godis eller ka de ha overnatting - mens du kan ha voksenbesøk. 
 

- Du kan trene mens ungene er på aktiviteter. 
 

- bruk nettbutikk så slipper du å dra ungene med på ukeshandling. 
 

- slutt å bruke så mye tid på klesvask, husvask og matlaging. Gi deg selv litt slack - da får du også mer tid til overs. 

Anonymkode: ca868...b03

At de kan være alene hjemme mens jeg er ute er ikke et problem. Men det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger tid alene, hjemme. Uten noen rundt meg. Hvor det er stille og jeg kan hente meg inn. 
Jeg ønsker selvsagt ikke å invitere daten hjem mens barna er her. Det vil være stressende for barna om det dukker opp nye menn hver 3. mnd. 
Barna må kjøres på aktiviteter. Og de har 3 dager i uken hvor det er mer enn en trening, så det blir mye frem og tilbake. 
skjønner ikke hva jeg skal bruke nettbutikk til? Jeg handler ikke klær hver uke, så det er jo bare tullete

Jeg bruker ikke så mye tid på husarbeid og matlaging heller. Vi kjører vasking på lørdager fra 10-12 alle sammen. Ellers lager jeg helt vanlige middager. Barna hjelper også til med det. Maks 30 min hver dag

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da jeg skulle date og finne meg kjæreste så hadde ikke jeg særlig fri uten barnet mitt. Ble dermed nødt til å skaffe barnevakt for å få det til, og det var verdt det, for fant meg en herlig mann å satse på. Han bodde langt unna og det ble enklere etter han ble introdusert for sønnen min. 

Det jeg vil frem til er at skal du date så må du ofre noe av det du i dag bruker tid på. Det ER mulig å få det til om du vil nemlig, også i ukedagene. Barna dine tåler fint å ligge over hos venner eller familie eller å være litt alene mens du er ute på en date. Det er dette du overhodet ikke firer på, og det er det som sier meg at du ønsker det jo ikke. Du synes ikke dating er verdt din tid. 

Anonymkode: 6dd69...7e3

Jeg har ingen barnevakt eller råd til det. Barna kan overnatte hos venner, men med kamper og alt hver helg, så er det vanskelig å plassere 3 barn på 3 forskjellige steder. Minste tør ikke enda heller. 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og hvis å ha et forhold betyr å ofre så er det jo ikke verd det.

Anonymkode: 10f30...863

Et forhold handler jo ofte om å ofre minst en ting.

Superdolly skrev (33 minutter siden):

Men det er jo helt greit at hi har sine premisser. Det er også helt greit at en mann ønsker å ha en kjæreste som er villig til å tilbringe mer tid med ham enn et halvt døgn hver tredje uke, helt uten at han av den grunn er klamrete og needy. 

Det hi må innse er at det kanskje er langt mellom menn som er innstilt på å få så liten plass i livet til en eventuell kjæreste, og som må godta at hans behov overhodet ikke skal telle med i et forhold. I alle mellommenneskelige forhold må man både gi og ta. Det vil gjelde en mann, men det må også gjelde hi.

Og ettersom hun overhodet ikke er villig til å fire på noe, er hun kanskje ikke så interessert i et forhold heller. 

Men da må de jo si fra med en gang at de ikke er interessert i det i stedet for å lyve fordi de tror jeg vil endre det? For jeg kaster også bort tid på å date en mann som lyver

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

De fleste finner tid hver for seg og har interesser hver for seg skriver du. Men jeg har ikke mulighet for å dyrke egne interesser og pleie av vennskap om jeg skal tilbringe hver 3. helg med en mann har jeg vel? Altså blir det all min fritid og hver 3. helg som vil gå til han. Han har antakelig mye fritid som han kan bruke på hva han vil mens jeg har barna. Men jeg må da investere all min fritid i han og et evt forhold. Alenemødre har sjelden mye fritid. Det maksimale ville vært hver 3. helg. For noen vil det være maksimalt annenhver helg. Er det også for lite? For hvis det alltid er for lite, så vil det altså være reelt at jeg må belage meg på å være alene i 15 år før jeg kan ha sjans til å finne meg en mann. Fordi jeg er egoistisk og bruker det meste av tiden min på barna og et døgn for meg selv

Anonymkode: 5450f...90c

Du fikk rett over her gode tips om hva andre alenemødre gjør for å få noe tid til seg selv.

Men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemer, jeg tror problemet ligger i det at du ikke greier å slippe noen for tett innpå deg. Og det er det jeg ville tatt tak i, var jeg deg.

Det er flott at du prioriterer barna dine, Hi. Men det er ikke sunt for hverken deg eller dem at du ofrer deg og blir martyr. Utallige andre alenemødre finner tid hvis de ønsker å møte en ny mann de liker. Du sier selv at du ikke ønsker tid eller nærhet til en mann utover en sjelden gang. Ser at du hopper over å kommentere det, selv om du i HI selv spurte om dette er normalt. Nei, det er ikke normalt i et forhold, og nei, det er heller ikke normalt hvis man er stormende forelsket å ikke ønske fysisk nærhet med den man er forelsket i.

Du skriver flere ganger at du gjerne bruker "hvert ledige minutt på kveldene" med å snakke med en mann i telefonen. Men å være fysisk nær ham, det vil du ikke. Telefon er supert å bruke når man ikke kan være sammen, hvis avstanden er for stor til å kunne møtes. Men for enhver som har følelser for den andre, så vil det ikke være nok over tid, spesielt når man ikke har noe mål for når man kan bli en langt større del av hverandres liv. Dette er ikke bare noe folk tenker, eller kulturelt. Dette er fysiologisk hos oss mennesker. Hos oss alle. Ved fysisk nærhet, det å holde i hånden, få og gi en klem, stryke på, massere, ev. ha sex, økes menneskers mengde med tilknytnings-/lykkehormoner. Babyer og barn blir varig skadet uten slik nærhet, så viktig er det for mennesker. Når man møter en potensiell partner er det naturlig å ville være nær etterhvert (snakker ikke bare om sex!), fordi dette gir økt følelse av tilknytning. Forskning har f.eks. vist at ektepar/samboere som opprettholder en fysisk nærhet er langt mer villige til å jobbe for å reparere forholdet, hvis de får store problemer i forholdet. De parene som er distanserte fysiske, de har langt mindre vilje til å jobbe for forholdet. Og dette forklares ut fra noe så enkelt som nivåene av tilknytningshormoner (oxytocin, om du ønsker å lese om det). Hormonet er viktig for personlig tilknytning, for sosial tilknytning og for etablering av tillit mellom mennesker. Og du skriver jo selv et sted at det å få tillit til en mann er noe som tar veldig lang tid. Ja, tillit kan ta tid, men du sabotterer deg selv også på dette området siden du velger taktikker som gjør det vanskelig å få tillit til en mann - og la han få tillit til deg.

Med dette forsøker jeg bare å vise deg at det nærmest er umulig å skape et forhold når man knapt har noe ønske om å være nær den andre. Og det er veldig urealistisk å tro at en person som får følelser for deg skal være fornøyd med nesten ingen fysisk kontakt. Man ser det også med de som er i elsker-/ff-/fwb-forhold - nesten uten unntak vil den ene utvikle mer følelser for den andre, og dermed ønske å utvikle forholdet. Å i begynnelsen møtes få timer hver tredje uke, det er sikkert nok for å skape en tilknytning, og det vil forsterkes med den mentale nærheten som telefonsamtaler skaper. Men det vil ikke være nok, for jo sterkere følelser man får, jo større blir normalt behovet for å møtes mer enn få timer en sjelden gang.

Jeg registrere også at du ikke kommenterer hva du tror du har å gi en mann i et forhold nå, eller hvilke tanker du har rundt en manns behov i et forhold. Hvordan disse kan kombineres er jo også et spørsmål. Det viktigste er at du bare tenker på dette for deg selv, at du er bevisst dette.

Kanskje er det slik at du bare ikke er klar for et forhold nå. Men med den historien du selv sier du har med å ikke ønske særlig fysisk nærhet, så ville jeg snakket med en fagperson om dette, for å se om det ligger noe bak som kan forklare at du vegrer deg slik mot nærhet. Og ikke minst hvordan du så kan endre det som trolig boikotter deg i utvikling av nære forhold fremdeles.

Jeg håper du finner ut av det. For ut fra noe av det du skriver, så tror jeg at du egentlig ønsker deg et godt forhold til en mann, men at du bare ikke forstår hvordan få det til. Så se om du kan få hjelp av en fagperson til å sortere litt tanker og følelser rundt dette.

Anonymkode: 3b130...c70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Du fikk rett over her gode tips om hva andre alenemødre gjør for å få noe tid til seg selv.

Men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemer, jeg tror problemet ligger i det at du ikke greier å slippe noen for tett innpå deg. Og det er det jeg ville tatt tak i, var jeg deg.

Det er flott at du prioriterer barna dine, Hi. Men det er ikke sunt for hverken deg eller dem at du ofrer deg og blir martyr. Utallige andre alenemødre finner tid hvis de ønsker å møte en ny mann de liker. Du sier selv at du ikke ønsker tid eller nærhet til en mann utover en sjelden gang. Ser at du hopper over å kommentere det, selv om du i HI selv spurte om dette er normalt. Nei, det er ikke normalt i et forhold, og nei, det er heller ikke normalt hvis man er stormende forelsket å ikke ønske fysisk nærhet med den man er forelsket i.

Du skriver flere ganger at du gjerne bruker "hvert ledige minutt på kveldene" med å snakke med en mann i telefonen. Men å være fysisk nær ham, det vil du ikke. Telefon er supert å bruke når man ikke kan være sammen, hvis avstanden er for stor til å kunne møtes. Men for enhver som har følelser for den andre, så vil det ikke være nok over tid, spesielt når man ikke har noe mål for når man kan bli en langt større del av hverandres liv. Dette er ikke bare noe folk tenker, eller kulturelt. Dette er fysiologisk hos oss mennesker. Hos oss alle. Ved fysisk nærhet, det å holde i hånden, få og gi en klem, stryke på, massere, ev. ha sex, økes menneskers mengde med tilknytnings-/lykkehormoner. Babyer og barn blir varig skadet uten slik nærhet, så viktig er det for mennesker. Når man møter en potensiell partner er det naturlig å ville være nær etterhvert (snakker ikke bare om sex!), fordi dette gir økt følelse av tilknytning. Forskning har f.eks. vist at ektepar/samboere som opprettholder en fysisk nærhet er langt mer villige til å jobbe for å reparere forholdet, hvis de får store problemer i forholdet. De parene som er distanserte fysiske, de har langt mindre vilje til å jobbe for forholdet. Og dette forklares ut fra noe så enkelt som nivåene av tilknytningshormoner (oxytocin, om du ønsker å lese om det). Hormonet er viktig for personlig tilknytning, for sosial tilknytning og for etablering av tillit mellom mennesker. Og du skriver jo selv et sted at det å få tillit til en mann er noe som tar veldig lang tid. Ja, tillit kan ta tid, men du sabotterer deg selv også på dette området siden du velger taktikker som gjør det vanskelig å få tillit til en mann - og la han få tillit til deg.

Med dette forsøker jeg bare å vise deg at det nærmest er umulig å skape et forhold når man knapt har noe ønske om å være nær den andre. Og det er veldig urealistisk å tro at en person som får følelser for deg skal være fornøyd med nesten ingen fysisk kontakt. Man ser det også med de som er i elsker-/ff-/fwb-forhold - nesten uten unntak vil den ene utvikle mer følelser for den andre, og dermed ønske å utvikle forholdet. Å i begynnelsen møtes få timer hver tredje uke, det er sikkert nok for å skape en tilknytning, og det vil forsterkes med den mentale nærheten som telefonsamtaler skaper. Men det vil ikke være nok, for jo sterkere følelser man får, jo større blir normalt behovet for å møtes mer enn få timer en sjelden gang.

Jeg registrere også at du ikke kommenterer hva du tror du har å gi en mann i et forhold nå, eller hvilke tanker du har rundt en manns behov i et forhold. Hvordan disse kan kombineres er jo også et spørsmål. Det viktigste er at du bare tenker på dette for deg selv, at du er bevisst dette.

Kanskje er det slik at du bare ikke er klar for et forhold nå. Men med den historien du selv sier du har med å ikke ønske særlig fysisk nærhet, så ville jeg snakket med en fagperson om dette, for å se om det ligger noe bak som kan forklare at du vegrer deg slik mot nærhet. Og ikke minst hvordan du så kan endre det som trolig boikotter deg i utvikling av nære forhold fremdeles.

Jeg håper du finner ut av det. For ut fra noe av det du skriver, så tror jeg at du egentlig ønsker deg et godt forhold til en mann, men at du bare ikke forstår hvordan få det til. Så se om du kan få hjelp av en fagperson til å sortere litt tanker og følelser rundt dette.

Anonymkode: 3b130...c70

Jeg er ikke redd for nærhet. Det er bare det at alenetiden min er viktigere enn nærhet. Hvis jeg får den alenetiden er jeg mye mer interessert i nærhet og veldig opptatt av nærhet når vi først treffes. Hadde jeg hatt fri annenhver uke, så hadde sikkert ting vært helt annerledes, men der har jeg ikke. Situasjonen er som den er akkurat nå

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke redd for nærhet. Det er bare det at alenetiden min er viktigere enn nærhet. Hvis jeg får den alenetiden er jeg mye mer interessert i nærhet og veldig opptatt av nærhet når vi først treffes. Hadde jeg hatt fri annenhver uke, så hadde sikkert ting vært helt annerledes, men der har jeg ikke. Situasjonen er som den er akkurat nå

Anonymkode: 5450f...90c

Høres ikke slik ut, slik du har beskrevet deg selv og egne reaksjoner på tidligere forhold. Da virker det som om du ikke greier for mye nærhet.

Men du sier det jo her, din alenetid er langt viktigere for deg enn nærhet. Da har du selv valgt premisser som for de aller, aller fleste oppegående mennesker utelukker et forhold som også inkluderer følelser. Det er ditt valg. Og da er du jo i realiteten ikke klar for et forhold. I hvert fall ikke et gjensidig forhold hvor du også tar hensyn til den andres behov.

Få deg heller en fast elsker inntil du blir klar for et forhold som også er basert på følelser. Men ikke bli overrasket om elsker eller du får følelser for den andre, selv om dere har avtalt premissene på forhånd. Det er ikke løgn av en ev. elsker om denne skulle utvikle følelser for deg, det er kun naturlig fysiologi som skaper økt tilknytning. Da får du bare avslutte forholdet, men uten å bære nag til elskeren.

Slik jeg leser deg har du ikke noe å gi en mann for et følelsesbasert forhold nå. Da er det langt mer rederlig å heller ikke legge opp til det, for det vil bare såre andre - eller deg selv.

 

Anonymkode: 3b130...c70

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Et forhold handler jo ofte om å ofre minst en ting.

Men da må de jo si fra med en gang at de ikke er interessert i det i stedet for å lyve fordi de tror jeg vil endre det? For jeg kaster også bort tid på å date en mann som lyver

Anonymkode: 5450f...90c

Men hvor ærlig er du, når du sier at du sier fra? Forteller du dem det du skriver i denne tråden: At du ikke ser for deg noe mer enn et halvt døgn hver tredje uke i løpet av de nærmeste, tja, åtte-ti årene? At du aldri ser for deg at dere skal feire jul eller andre høytider sammen? At din alenetid er viktigere for deg enn nærhet? Og at du ikke ser for deg at dette skal bli noe annerledes, uansett?

For jeg kjenner at jeg er veldig forundret over at en som får seg dette fortalt i klartekst på første date velger å si at dette er helt ok og så fortsetter å date deg, kanskje med håp om å endre deg.

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (20 minutter siden):

Men hvor ærlig er du, når du sier at du sier fra? Forteller du dem det du skriver i denne tråden: At du ikke ser for deg noe mer enn et halvt døgn hver tredje uke i løpet av de nærmeste, tja, åtte-ti årene? At du aldri ser for deg at dere skal feire jul eller andre høytider sammen? At din alenetid er viktigere for deg enn nærhet? Og at du ikke ser for deg at dette skal bli noe annerledes, uansett?

For jeg kjenner at jeg er veldig forundret over at en som får seg dette fortalt i klartekst på første date velger å si at dette er helt ok og så fortsetter å date deg, kanskje med håp om å endre deg.

Dette lurer jeg også på!?

Anonymkode: 3b130...c70

[Anonym bruker]

Man blir jo ikke kjent med et menneske ved å tilbringe 12 t sammen en gang i mnd? Hva gir et slikt forhold deg?

Anonymkode: 9c2b0...d37

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (32 minutter siden):

Men hvor ærlig er du, når du sier at du sier fra? Forteller du dem det du skriver i denne tråden: At du ikke ser for deg noe mer enn et halvt døgn hver tredje uke i løpet av de nærmeste, tja, åtte-ti årene? At du aldri ser for deg at dere skal feire jul eller andre høytider sammen? At din alenetid er viktigere for deg enn nærhet? Og at du ikke ser for deg at dette skal bli noe annerledes, uansett?

For jeg kjenner at jeg er veldig forundret over at en som får seg dette fortalt i klartekst på første date velger å si at dette er helt ok og så fortsetter å date deg, kanskje med håp om å endre deg.

Ja, jeg sier alt dette. Jeg sier at det er viktig med alenetid, at jeg har barnefri kun hver 3. helg, og at fredagene de helgene er hellig alenetid og at jeg trenger et par timer alene før barna kommer hjem på søndager, altså må jeg være hjemme senest 17.00 på søndager. Jeg er ærlig med at nærhet ikke er spesielt viktig. At ting som å holde hender og kysse offentlig ikke er min greie, men at hjemme, på sofaen, så kam jeg være annerledes. Jeg har alltid ment at høytider er tull, men feirer det for barnas skyld. I alle fall jul. Men det er også bare det. Jeg ser ikke på jul som en stor greie og vil helst sitte med beina høyt og en øl i hånden når de ringer julen inn. 
Jeg pleier ofte å si fra om dette før første date. Og da er de sååå enig! Alenetid er sykt viktig og man trenger det osv. du aner ikke hvor mange menn der ute som tror de kan forandre kvinner.

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Man blir jo ikke kjent med et menneske ved å tilbringe 12 t sammen en gang i mnd? Hva gir et slikt forhold deg?

Anonymkode: 9c2b0...d37

Den nærheten jeg trenger

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Ja, jeg sier alt dette. Jeg sier at det er viktig med alenetid, at jeg har barnefri kun hver 3. helg, og at fredagene de helgene er hellig alenetid og at jeg trenger et par timer alene før barna kommer hjem på søndager, altså må jeg være hjemme senest 17.00 på søndager. Jeg er ærlig med at nærhet ikke er spesielt viktig. At ting som å holde hender og kysse offentlig ikke er min greie, men at hjemme, på sofaen, så kam jeg være annerledes. Jeg har alltid ment at høytider er tull, men feirer det for barnas skyld. I alle fall jul. Men det er også bare det. Jeg ser ikke på jul som en stor greie og vil helst sitte med beina høyt og en øl i hånden når de ringer julen inn. 
Jeg pleier ofte å si fra om dette før første date. Og da er de sååå enig! Alenetid er sykt viktig og man trenger det osv. du aner ikke hvor mange menn der ute som tror de kan forandre kvinner.

Anonymkode: 5450f...90c

Altså, jeg trodde jeg var sær. 

Du vil ha en mann på kun dine premisser, uten noe som helst rom for endringer. Tror nok du må belage deg på å være alene veldig lenge, det beste du kan få med dine premisser, er en elsker. Og du skal jaggu være god i senga for å få en elsker som stiller opp kun når du vil og aldri kan være den som ber om et knull. For Gud forby om han skulle tatt kontakt mens du var opptatt med egentida di.. 

Anonymkode: f24b4...7a3