Friheten min er alt for viktig for meg

[Anonym bruker]

Det er nå 8 år siden skilsmissen, 9 år siden separasjon. Jeg har tenkt tanken på å finne noen å dele livet med igjen, men problemet mitt er friheten som vil bli tatt fra meg. 
Jeg har barnefri hver 3. helg. Fredagene vil jeg ha for meg selv. Lørdagene kan jeg være sammen med andre, søndagene vil jeg ha noen timer for meg selv før barna kommer hjem. Altså vil jeg bare ha mulighet for en kjæreste lørdag kveld og søndag morgen hver 3. helg. Ingen mann går med på det over lengre tid. 
En venninne sa til meg at bare jeg ble forelsket nok, så ville alt det gå over, og jeg ville være sammen med han hvert ledige øyeblikk. Men jeg har vært stormforelsket i en mann. Vi traff hverandre så ofte jeg kunne. Men alenetiden min ble for viktig for meg. Jeg ville ikke tilbringe hvert ledige minutt med han. Jeg kunne snakke med han på meldinger og telefon hvert ledige minutt, men ikke være fysisk sammen. 

Jeg har egentlig alltid vært sånn. Hvis jeg var for mye sammen med eksmannen, så ble jeg gal. Jeg måtte sende han bort med jevne mellomrom. Det ble for intenst å være sammen for mye. 

Jeg vil gjerne ha en mann i livet mitt, men jeg tror jeg kommer til å føle meg kvalt og forpliktet til å bruke hvert ledige minutt på noe jeg ikke egentlig ønsker å bruke tiden min på. 

Er dette normalt, eller er det noe som er galt med meg? Er vi flere?

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Det høres helt normalt ut. Du får finne en som også liker egentid. Men med så lenge siden brudd må da ungene dine være store nok til at du har mer egentid enn det du sier her?

Anonymkode: 10f30...863

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det høres helt normalt ut. Du får finne en som også liker egentid. Men med så lenge siden brudd må da ungene dine være store nok til at du har mer egentid enn det du sier her?

Anonymkode: 10f30...863

De nærmer seg ungdommer, så om noen år så er de nok mer ute og farter

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Jeg er på syvende året nå. Har en kjæreste da. Jeg vil ikke flytte sammen med han og hans barn er mye yngre enn mine (som nå er helt selvstendige) å reise på bilferie i Danmark og parker og drit orker jeg heller ikke. I følge noen venninner kan jeg bare takke meg selv om han dumper meg. Takk og lov er kjæresten enig i at å blande mine og dine er uaktuelt før hans er store. Han synes det er forståelig at hans måte å feriere på ikke er noe for meg. Jeg liker barna hans godt, og de meg men vi velger å holde forholdet nede. Jeg tror faktisk jeg aldri vil bo med en mann igjen heller. Det er så deilig å bare ha meg og delvis barna å holde styr på. 
Jeg hadde klikka om kjæresten flyttet inn med barn, fordi det blir rot, støy og situasjoner som oppstår når barn er små. Trass, krangling osv. 

Jeg er såååååå fornøyd med livet slik det er nå. 😊

Anonymkode: 56aa5...a6b

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. 

Er alene med ett barn, vært alene i snart 8 år. Har datet et par, men de forventet at jeg skulle bruke all min ledige tid på dem. Det fikser jeg ikke. 

Sønnen er på samvær annenhver helg og i tillegg til en mann, vil jeg også treffe venninner, familie òg ha egentid. Så i gjennomsnitt kan jeg avse 2-3 dager i mnd til en kjæreste.

Nå har jeg kontakt med en gammel bekjent som for tiden bor en flytur unna. Så vi treffes svært sjeldent, men har det veldig fint når vi først er sammen. Jeg vet ikke om jeg kan se for meg et samboerskap med han, men et par faktorer gjør at jeg er åpen for tanken. 1: han har ikke barn. 2: han har heller ikke behov for egne barn (vi har snakket om det). 

Time will show, men i utgangspunktet ønsker jeg ikke noen som "forstyrrer" våre rutiner og hverdag. 

Anonymkode: f24b4...7a3

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med barna i 14 år nå. Hatt 2 forhold på denne tiden, ene varte i 3 år, og andre i 1 år. Det forholdet som varte i 3 år var det beste, vi møttes 1-2 dager i uken, og var det en uke vi ikke rakk og møtes, så gikk det helt fint. Vi pratet og lite på telefonen, sendte natta melding hver dag. Men det ble jo slutt fordi jeg ville fortsette som vi hadde det, mens han ville vi skulle bo sammen og få barn sammen.

Nå har jeg vært singel i 6 år, og det er fordi det er ikke lett å finne noen, som ikke vil bo med deg på sikt. 

Anonymkode: 0c825...1fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er nå 8 år siden skilsmissen, 9 år siden separasjon. Jeg har tenkt tanken på å finne noen å dele livet med igjen, men problemet mitt er friheten som vil bli tatt fra meg. 
Jeg har barnefri hver 3. helg. Fredagene vil jeg ha for meg selv. Lørdagene kan jeg være sammen med andre, søndagene vil jeg ha noen timer for meg selv før barna kommer hjem. Altså vil jeg bare ha mulighet for en kjæreste lørdag kveld og søndag morgen hver 3. helg. Ingen mann går med på det over lengre tid. 
En venninne sa til meg at bare jeg ble forelsket nok, så ville alt det gå over, og jeg ville være sammen med han hvert ledige øyeblikk. Men jeg har vært stormforelsket i en mann. Vi traff hverandre så ofte jeg kunne. Men alenetiden min ble for viktig for meg. Jeg ville ikke tilbringe hvert ledige minutt med han. Jeg kunne snakke med han på meldinger og telefon hvert ledige minutt, men ikke være fysisk sammen. 

Jeg har egentlig alltid vært sånn. Hvis jeg var for mye sammen med eksmannen, så ble jeg gal. Jeg måtte sende han bort med jevne mellomrom. Det ble for intenst å være sammen for mye. 

Jeg vil gjerne ha en mann i livet mitt, men jeg tror jeg kommer til å føle meg kvalt og forpliktet til å bruke hvert ledige minutt på noe jeg ikke egentlig ønsker å bruke tiden min på. 

Er dette normalt, eller er det noe som er galt med meg? Er vi flere?

Anonymkode: 5450f...90c

Vi er flere ☺️

Anonymkode: 07813...0a9

[Anonym bruker]

Egentid er gull. Og ingen kjærestepar trenger å være dammen hele tiden. 

Men å kun være sammen et halvt døgn hver 3. uke - det tror jeg du skal slite med å finne. 

Ungene dine er større enn 9 år. Du må da ha mer egentid enn det du skisserer? De sitter vel ikke pal oppå deg hele tiden?

Anonymkode: ca868...b03

[Anonym bruker]

Er så enig, har en fyr jeg møter 1 gang hver 14.dag. holder i massevis!

Anonymkode: 12bac...923

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Egentid er gull. Og ingen kjærestepar trenger å være dammen hele tiden. 

Men å kun være sammen et halvt døgn hver 3. uke - det tror jeg du skal slite med å finne. 

Ungene dine er større enn 9 år. Du må da ha mer egentid enn det du skisserer? De sitter vel ikke pal oppå deg hele tiden?

Anonymkode: ca868...b03

Det er nå alltid noen som skal hentes og bringes, klær som skal vaskes osv. det tar tid å ha store barn selvom man ikke sitter oppå de. Når jeg kommer hjem fra jobb så lager jeg middag sammen med ett eller begge ungene. Så spiser vi. Fire dager i uka er det henting og bringing til trening bortsett fra mai-august. Da sykler de ofte. Her er ikke huset klar for å falle til ro før 22:30. Og innimellom her og der så trener jeg selv, jobber kanskje litt hjemmefra en kveld eller to. Det er mye klesvask. Her hjelper selvsagt barna til men jeg må selvsagt ha kontrollen. Lørdager er det handledag og husvask. Her hjelper ungene til også. Så tro det eller ei, det går fortsatt ganske i ett fra morgen til kveld. I tillegg har jeg gamle foreldre jeg hjelper en dag i uka med handling eller diverse. 
Ungene er såpass store at de styrer hvem de er hos, både eksen og jeg har alltid åpen dør. Ofte velger de forskjellige dager å være her eller der basert på hvilke planer de har selv. 

Anonymkode: 56aa5...a6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Egentid er gull. Og ingen kjærestepar trenger å være dammen hele tiden. 

Men å kun være sammen et halvt døgn hver 3. uke - det tror jeg du skal slite med å finne. 

Ungene dine er større enn 9 år. Du må da ha mer egentid enn det du skisserer? De sitter vel ikke pal oppå deg hele tiden?

Anonymkode: ca868...b03

De er sjelden borte samtidig, så det er lite alenetid hvor jeg kan sette meg ned og slappe av. 4 dager i uken er det treninger eller fotballkamper, helgene finner vi på noe sammen, noen ganger er de ute med venner, men ofte er det håndballkamper og cuper. Det skjer noe hele tiden nesten. Minste er 8 år

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Min voksne datter er nå singel etter et langt samboerskap, og sier hun aldri mer skal ha en mann i hus. Hun har heller ingen barn. Så rart det enn høres ut, så støtter jeg henne av hele mitt hjerte! Ikke barn, ikke mann, styre livet som man selv vil, kunne være totalt egoist! Herregud, for en drømmetilværelse! Jeg råder faktisk unge kvinner i dag til å tenke seg nøye om. Å ha barn er sinnsykt overvurdert! Mann også!

Anonymkode: 8e32b...9ab

[Anonym bruker]

Du starter med å si at du ønsker å finne en mann som du vil dele livet ditt med, HI.

Men så skriver du at du egentlig bare vil dele et halvt døgn hver tredje uke.

Det høres ikke ut som "å dele et liv", for meg.

Kanskje du bør ta en gjennomgang på hva du egentlig er ute etter? Hva når ungene dine har flyttet hjemmefra, vil du da fremdeles være fornøyd med en mann som bare vil møte deg et halvt døgn hver tredje uke? Hva med høytider, hva om du blir syk, hva om et av dine barn blir syke og du trenger ekstra støtte - sorry, vi sås for to dager siden, ses om nesten tre uker igjen?

Tror du må finne ut hva det egentlig er du ønsker å dele, for "å dele livet" høres det ikke ut som om er det riktige. Og er det bare så sporadisk møter du vil ha, da må du i det minste være 100 % ærlig og veldig direkte forklare hva du er ute etter når du møter en mann du liker, slik at han slipper å ev. kaste bort tid hvis han ønsker mer.

Anonymkode: 3b130...c70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du starter med å si at du ønsker å finne en mann som du vil dele livet ditt med, HI.

Men så skriver du at du egentlig bare vil dele et halvt døgn hver tredje uke.

Det høres ikke ut som "å dele et liv", for meg.

Kanskje du bør ta en gjennomgang på hva du egentlig er ute etter? Hva når ungene dine har flyttet hjemmefra, vil du da fremdeles være fornøyd med en mann som bare vil møte deg et halvt døgn hver tredje uke? Hva med høytider, hva om du blir syk, hva om et av dine barn blir syke og du trenger ekstra støtte - sorry, vi sås for to dager siden, ses om nesten tre uker igjen?

Tror du må finne ut hva det egentlig er du ønsker å dele, for "å dele livet" høres det ikke ut som om er det riktige. Og er det bare så sporadisk møter du vil ha, da må du i det minste være 100 % ærlig og veldig direkte forklare hva du er ute etter når du møter en mann du liker, slik at han slipper å ev. kaste bort tid hvis han ønsker mer.

Anonymkode: 3b130...c70

Jeg tenker at man ikke må være sammen hele tiden eller bo sammen for å dele livet med noen. 
Når barna flytter ut, så har jeg mer alenetid og kanskje mer kapasitet. Om et av barna blir syke, så vil jeg jo være der for barnet, ikke dele tankene med en mann. 
Hvordan høytidene blir om 10-15 år kan jeg ikke forutse, men jeg ser ikke for meg at jeg sitter hjemme sammen med en mann i stedet for å være sammen med barna, eller gjerne alene også. Jeg gjør jo det allerede annenhvert år.

Støtte og samtaler har jeg venninner til. Jeg trenger ikke en mann til det sånn egentlig. Men jeg kunne tenke meg en mann som er enig i å være særboere, som jeg kan gå ut og spise en middag med, som er glad i meg for den jeg er. Jeg er selvfølgelig ærlig på det. Og de aller fleste har ment at det klarer de, men så blir det ikke sånn likevel, for de ombestemmer seg etter veldig kort tid. Og da får jeg kjeft for å prioritere meg selv for mye, og fordi jeg er en egoist

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at man ikke må være sammen hele tiden eller bo sammen for å dele livet med noen. 
Når barna flytter ut, så har jeg mer alenetid og kanskje mer kapasitet. Om et av barna blir syke, så vil jeg jo være der for barnet, ikke dele tankene med en mann. 
Hvordan høytidene blir om 10-15 år kan jeg ikke forutse, men jeg ser ikke for meg at jeg sitter hjemme sammen med en mann i stedet for å være sammen med barna, eller gjerne alene også. Jeg gjør jo det allerede annenhvert år.

Støtte og samtaler har jeg venninner til. Jeg trenger ikke en mann til det sånn egentlig. Men jeg kunne tenke meg en mann som er enig i å være særboere, som jeg kan gå ut og spise en middag med, som er glad i meg for den jeg er. Jeg er selvfølgelig ærlig på det. Og de aller fleste har ment at det klarer de, men så blir det ikke sånn likevel, for de ombestemmer seg etter veldig kort tid. Og da får jeg kjeft for å prioritere meg selv for mye, og fordi jeg er en egoist

Anonymkode: 5450f...90c

Men ser du ikke det at de aller, aller fleste som investerer følelser i et forhold ønsker mer enn å bli avspist med et halvt døgn hver tredje uke? Du ønsker egentlig en kjæreste som er der bare når det passer deg. Det blir et så ensidig forhold at de færreste vil være interessert i det. Og da vil du møte de samme situasjonene som du har møtt før, fordi de har fått følelser for deg og ønsker seg noe mer. Du kan ikke kreve at andre skal få følelser for deg, og så skru dem av og på når det passer deg. En mann som får følelser for deg vil normalt ønske å være sammen med deg mer enn et halvt døgn hver tredje uke.

Høres ut som om en elsker du kan møte sporadisk vil være langt bedre for deg. Men også der risikerer du jo at han utvikler følelser.

Det høres mest ut som om du for de potensielle mennenes skyld egentlig bør la være å involvere deg, for det er et så begrenset "tilbud" du kommer med at det er egoistisk. Du har satt rammene, kun et halvt døgn hver tredje uke - ønsker en mann å inkludere deg ellers, eller har behov for å treffe deg utenom, så passer det ikke deg. For du sier jo at du får dekket alle behov hos andre. Men kanskje en litt kynisk elsker eller en gift mann, som kun er ute etter sex, vil være interessert i en slik ordning?

Anonymkode: 3b130...c70

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker at man ikke må være sammen hele tiden eller bo sammen for å dele livet med noen. 
Når barna flytter ut, så har jeg mer alenetid og kanskje mer kapasitet. Om et av barna blir syke, så vil jeg jo være der for barnet, ikke dele tankene med en mann. 
Hvordan høytidene blir om 10-15 år kan jeg ikke forutse, men jeg ser ikke for meg at jeg sitter hjemme sammen med en mann i stedet for å være sammen med barna, eller gjerne alene også. Jeg gjør jo det allerede annenhvert år.

Støtte og samtaler har jeg venninner til. Jeg trenger ikke en mann til det sånn egentlig. Men jeg kunne tenke meg en mann som er enig i å være særboere, som jeg kan gå ut og spise en middag med, som er glad i meg for den jeg er. Jeg er selvfølgelig ærlig på det. Og de aller fleste har ment at det klarer de, men så blir det ikke sånn likevel, for de ombestemmer seg etter veldig kort tid. Og da får jeg kjeft for å prioritere meg selv for mye, og fordi jeg er en egoist

Anonymkode: 5450f...90c

Jeg vil tro at ingen mann vil akseptere å vøre i et "forhold" der han tas fram hver gang dama har lyst å ha sex eller spise middag sammen, ikke dele tanker og øyeblikk med henne osv. Du er ingen egoist, men du ønsker ikke et forhold. Å se hverandre en halv dag hver tredje uke er ikke et forhold. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men ser du ikke det at de aller, aller fleste som investerer følelser i et forhold ønsker mer enn å bli avspist med et halvt døgn hver tredje uke? Du ønsker egentlig en kjæreste som er der bare når det passer deg. Det blir et så ensidig forhold at de færreste vil være interessert i det. Og da vil du møte de samme situasjonene som du har møtt før, fordi de har fått følelser for deg og ønsker seg noe mer. Du kan ikke kreve at andre skal få følelser for deg, og så skru dem av og på når det passer deg. En mann som får følelser for deg vil normalt ønske å være sammen med deg mer enn et halvt døgn hver tredje uke.

Høres ut som om en elsker du kan møte sporadisk vil være langt bedre for deg. Men også der risikerer du jo at han utvikler følelser.

Det høres mest ut som om du for de potensielle mennenes skyld egentlig bør la være å involvere deg, for det er et så begrenset "tilbud" du kommer med at det er egoistisk. Du har satt rammene, kun et halvt døgn hver tredje uke - ønsker en mann å inkludere deg ellers, eller har behov for å treffe deg utenom, så passer det ikke deg. For du sier jo at du får dekket alle behov hos andre. Men kanskje en litt kynisk elsker eller en gift mann, som kun er ute etter sex, vil være interessert i en slik ordning?

Anonymkode: 3b130...c70

Ved spesielle anledninger vil jeg selvsagt kunne stille opp ekstra. Men ukedagene vil det, av naturlige årsaker, bli vanskelig. Det samme med helger jeg har barna. Mange menn forventer at jeg setter barna til side, lar de være alene hjemme, for å treffe dem. Det er helt urimelige krav. 
Å ha følelser for noen og å være glad i noen betyr jo ikke at man aldri kan ha tid til å være litt alene. Hente seg inn etter 3 slitsomme uker. 
Jeg har hatt et forhold til en gift mann. Men så begynte han å snakke om å skilles fra kona for å være sammen med meg, og da ble det litt mye for meg, så jeg avsluttet det hele

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (8 minutter siden):

Jeg vil tro at ingen mann vil akseptere å vøre i et "forhold" der han tas fram hver gang dama har lyst å ha sex eller spise middag sammen, ikke dele tanker og øyeblikk med henne osv. Du er ingen egoist, men du ønsker ikke et forhold. Å se hverandre en halv dag hver tredje uke er ikke et forhold. 

Da må de jo klare å si fra at de ikke er interessert med en gang i stedet for å akseptere det og så klage senere. Jeg ønsker et forhold der man ikke på død og liv skal bruke hvert ledig sekund på hverandre

Anonymkode: 5450f...90c

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ved spesielle anledninger vil jeg selvsagt kunne stille opp ekstra. Men ukedagene vil det, av naturlige årsaker, bli vanskelig. Det samme med helger jeg har barna. Mange menn forventer at jeg setter barna til side, lar de være alene hjemme, for å treffe dem. Det er helt urimelige krav. 
Å ha følelser for noen og å være glad i noen betyr jo ikke at man aldri kan ha tid til å være litt alene. Hente seg inn etter 3 slitsomme uker. 
Jeg har hatt et forhold til en gift mann. Men så begynte han å snakke om å skilles fra kona for å være sammen med meg, og da ble det litt mye for meg, så jeg avsluttet det hele

Anonymkode: 5450f...90c

Og der mistet jeg sympati for deg helt... Hvorfor har du forhold til en gift mann? Det er over 1 million mennesker i Norge som bor alene, mange av dem er single. Velge og vrake. Men neida, man må finne en som er gift. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da må de jo klare å si fra at de ikke er interessert med en gang i stedet for å akseptere det og så klage senere. Jeg ønsker et forhold der man ikke på død og liv skal bruke hvert ledig sekund på hverandre

Anonymkode: 5450f...90c

Men da må du si på første date at du ikke ønsker å dele noen viktige øyeblikk med mannen og kun se ham en halv dag hver tredje helg. Jeg vil tro at det eneste du vil få, er en sexvenn. 

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (5 minutter siden):

Og der mistet jeg sympati for deg helt... Hvorfor har du forhold til en gift mann? Det er over 1 million mennesker i Norge som bor alene, mange av dem er single. Velge og vrake. Men neida, man må finne en som er gift. 

Hadde det ikke vært meg, så hadde det vært en annen. Men kona hadde også et forhold på si. De var bare sammen fordi de ikke ville skilles før barna ble større

Milfy Way skrev (4 minutter siden):

Men da må du si på første date at du ikke ønsker å dele noen viktige øyeblikk med mannen og kun se ham en halv dag hver tredje helg. Jeg vil tro at det eneste du vil få, er en sexvenn. 

Jeg sier det på første date. Og gjerne før også. 

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ved spesielle anledninger vil jeg selvsagt kunne stille opp ekstra. Men ukedagene vil det, av naturlige årsaker, bli vanskelig. Det samme med helger jeg har barna. Mange menn forventer at jeg setter barna til side, lar de være alene hjemme, for å treffe dem. Det er helt urimelige krav. 
Å ha følelser for noen og å være glad i noen betyr jo ikke at man aldri kan ha tid til å være litt alene. Hente seg inn etter 3 slitsomme uker. 
Jeg har hatt et forhold til en gift mann. Men så begynte han å snakke om å skilles fra kona for å være sammen med meg, og da ble det litt mye for meg, så jeg avsluttet det hele

Anonymkode: 5450f...90c

De fleste som går inn i et forhold velger å inkludere hverandre i hverandres liv.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte. Får man følelser for noen, er man virkelig glad i noen, da ønsker man normalt å være mer sammen enn et halvt døgn hver tredje uke.

Det du "tilbyr" en mann er så lite at det for de aller fleste ikke vil være verdt å investere hverken tid eller føleler i deg. For du ønsker ikke en mann i ditt liv. Du ønsker en mann du kan holde helt utenfor ditt liv. Og det er ikke å "dele livet" med en mann.

Det er faktisk så enkelt som Milky Way sier det, at det å være sammen et halvt døgn hver tredje uke ikke er et forhold. I hvert fall ikke et forhold hvor følelser på noen måte er inkludert. Men for all del, mekanisk og uforpliktende sex en gang hver tredje uke, blottet for personlige følelser, det er sikkert en eller annen mann villig til å bli med på. Men da må jo du også forholde deg på samme måten, at det ikke skal være noen følelser involvert.

Anonymkode: 3b130...c70

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

De fleste som går inn i et forhold velger å inkludere hverandre i hverandres liv.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte. Får man følelser for noen, er man virkelig glad i noen, da ønsker man normalt å være mer sammen enn et halvt døgn hver tredje uke.

Det du "tilbyr" en mann er så lite at det for de aller fleste ikke vil være verdt å investere hverken tid eller føleler i deg. For du ønsker ikke en mann i ditt liv. Du ønsker en mann du kan holde helt utenfor ditt liv. Og det er ikke å "dele livet" med en mann.

Det er faktisk så enkelt som Milky Way sier det, at det å være sammen et halvt døgn hver tredje uke ikke er et forhold. I hvert fall ikke et forhold hvor følelser på noen måte er inkludert. Men for all del, mekanisk og uforpliktende sex en gang hver tredje uke, blottet for personlige følelser, det er sikkert en eller annen mann villig til å bli med på. Men da må jo du også forholde deg på samme måten, at det ikke skal være noen følelser involvert.

Anonymkode: 3b130...c70

Og det er jo ikke et problem, for mange menn ønsker uforpliktende sex med samme dame noen ganger i året. Men det er kanskje ikke den typen menn hun leter etter. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

De fleste som går inn i et forhold velger å inkludere hverandre i hverandres liv.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte. Får man følelser for noen, er man virkelig glad i noen, da ønsker man normalt å være mer sammen enn et halvt døgn hver tredje uke.

Det du "tilbyr" en mann er så lite at det for de aller fleste ikke vil være verdt å investere hverken tid eller føleler i deg. For du ønsker ikke en mann i ditt liv. Du ønsker en mann du kan holde helt utenfor ditt liv. Og det er ikke å "dele livet" med en mann.

Det er faktisk så enkelt som Milky Way sier det, at det å være sammen et halvt døgn hver tredje uke ikke er et forhold. I hvert fall ikke et forhold hvor følelser på noen måte er inkludert. Men for all del, mekanisk og uforpliktende sex en gang hver tredje uke, blottet for personlige følelser, det er sikkert en eller annen mann villig til å bli med på. Men da må jo du også forholde deg på samme måten, at det ikke skal være noen følelser involvert.

Anonymkode: 3b130...c70

Jeg har ikke skrevet at jeg ikke vil inkludere han i mitt liv på noen måte. Men jeg trenger også restitusjon, og det får jeg ved å være alene første dag. Kanskje vil jeg med tiden ha mer kapasitet, men ikke per nå. Jeg kan gjerne snakke i telefonen hver kveld, men å bruke hvert ledige øyeblikk blir for mye for meg. Det kan være fordi jeg er ekstremt introvert. Jeg må forholde meg til andre mennesker hele dagen på jobben, på kamper og cuper, kjøring til og fra treninger. Da blir fredagen og søndagen ganske hellig 

Anonymkode: 5450f...90c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Da må de jo klare å si fra at de ikke er interessert med en gang i stedet for å akseptere det og så klage senere. Jeg ønsker et forhold der man ikke på død og liv skal bruke hvert ledig sekund på hverandre

Anonymkode: 5450f...90c

Dette er bare tull. Noen timer hver tredje uke er ikke et forhold. Jeg kjenner en rekke par som har over snittet krevende jobber og fritidsinteresser, og likevel greier de å sjonglere familie og barn, enten de nå er gifte eller kjærester eller særboere.

Du ønsker ikke å inkludere en mann i ditt liv på noen måte, for du sier jo selv, du får dekket alle behov gjennom dine barn, venner og familie. Å forvente at en mann skal bli glad i deg, uten at du er villig til å inkludere ham i livet ditt, det er helt urimelig og veldig egoistisk.

 

Anonymkode: 3b130...c70