Har alltid ønsket at jeg var pen og slank

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt ikke stygg, litt over middels kanskje? Og for tjukk. Har alltid tenkt (som mange av oss antar jeg?) at jeg skulle vært slankere og penere. Men nå er jeg snart førti år, og tenker at, hvordan kunne det gjort livet mitt bedre? Hadde jeg hatt bedre venner? Bedre jobb? Enklere hverdag? Huset hadde nok vært like rotete og de vennene jeg har vil jeg ikke byttet ut, mannen min er super, og jeg har en stor god storfamilie rundt meg. Det har absolutt ingenting å si hvordan jeg ser ut😊Så deilig å innse dette. Ville bare si det, regner med mange på min alder har kommet til samme konklusjon. (kanskje for lenge siden?) men kanskje kan det hjelpe noen av dere som har mange plagsomme tanker rundt dette? 

Anonymkode: 58e20...791

[Anonym bruker]

Godt å høre. Ingenting endrer seg - det er innstilling det kommer an på, ikke vekt eller utseende 

Anonymkode: 3c770...ffc

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke slik, og jeg jobber faktisk skikkelig med det ved å minne meg selv på hva som faktisk betyr noe. Problemet mitt er at jeg var pen og slank da jeg var ung (er 40 og lett overvektig nå), ikke bare slank, men jeg hadde superfin figur. Dette resulterte i utrolig mye oppmerksomhet fra både menn og kvinner, som spesielt menn, og det ga utvilsomt mange fordeler. Og for å være dønn ærlig, jeg likte godt oppmerksomheten og beundringen. Er livet mitt mindre verd nå som jeg får mindre oppmerksomhet og ikke er like flott lenger? Nei, selvfølgelig ikke. Likevel må jeg innrømme at jeg savner det litt innimellom. Det var så enkelt å kjøpe klær f.eks., alt så bra ut på meg, nå må jeg velge mer med omhu. Jaja, jeg skal ikke klage, for jeg har det egentlig utrolig godt, og på tross av at akkurat dette svaret her gjør at jeg sikkert framstår som overflatisk, er det ikke dette jeg bruker energi på å tenke på i hverdagen.

Anonymkode: 76461...802

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke slik, og jeg jobber faktisk skikkelig med det ved å minne meg selv på hva som faktisk betyr noe. Problemet mitt er at jeg var pen og slank da jeg var ung (er 40 og lett overvektig nå), ikke bare slank, men jeg hadde superfin figur. Dette resulterte i utrolig mye oppmerksomhet fra både menn og kvinner, som spesielt menn, og det ga utvilsomt mange fordeler. Og for å være dønn ærlig, jeg likte godt oppmerksomheten og beundringen. Er livet mitt mindre verd nå som jeg får mindre oppmerksomhet og ikke er like flott lenger? Nei, selvfølgelig ikke. Likevel må jeg innrømme at jeg savner det litt innimellom. Det var så enkelt å kjøpe klær f.eks., alt så bra ut på meg, nå må jeg velge mer med omhu. Jaja, jeg skal ikke klage, for jeg har det egentlig utrolig godt, og på tross av at akkurat dette svaret her gjør at jeg sikkert framstår som overflatisk, er det ikke dette jeg bruker energi på å tenke på i hverdagen.

Anonymkode: 76461...802

Har faktisk tenkt på at det kanskje er vanskeligere å akseptere og omfavne seg selv som litt tykk og ikkje så strålende vakker om man faktisk har prøvd å vere slank og pen og fått masse oppmerksomhet, sikkert ikke så uvanlige tanker det du har der. Det er klart man savner en fordel man har hatt. 

Anonymkode: 58e20...791

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet på barne- og ungdomsskolen. Kalt feit og stygg osv. og jeg opplevde at jeg ikke var like mye verd som andre pga hvordan jeg så ut.

På videregående snudde det. Jeg flyttet, og plutselig ble heg sett på som pen, og fikk mye oppmerksomhet pga det. 

På universitetet ble jeg det man kan kalle sykelig tynn fordi jeg hele tiden strebet etter å bli bedre. Jeg forbandt bedre med tynnere. Jo tynnere jeg ble , jo flere dører åpnet seg, og jeg ble kjent med folk som man kan kalle «kjendiser». Det var nok kanskje bare selvtilliten min som kom av vekttap som førte til at jeg ble kjent med dem. 

Nå er jeg 40+. Jeg ser eldre ut, og jeg sliter med å holde vekta. Er fornøyd i perioder, men da lever jeg i tillegg så «sunt» at jeg ikke kan være med på noe. Det å bli gammel og miste utseendet fører meg direkte tilbake til følelsen jeg hadde på barne- og ungdomsskolen. Forsøker å fortelle meg selv at det ikke betyr noe. Men feit og stygg = lite verd sitter spikret.. 

Anonymkode: 073df...93f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble mobbet på barne- og ungdomsskolen. Kalt feit og stygg osv. og jeg opplevde at jeg ikke var like mye verd som andre pga hvordan jeg så ut.

På videregående snudde det. Jeg flyttet, og plutselig ble heg sett på som pen, og fikk mye oppmerksomhet pga det. 

På universitetet ble jeg det man kan kalle sykelig tynn fordi jeg hele tiden strebet etter å bli bedre. Jeg forbandt bedre med tynnere. Jo tynnere jeg ble , jo flere dører åpnet seg, og jeg ble kjent med folk som man kan kalle «kjendiser». Det var nok kanskje bare selvtilliten min som kom av vekttap som førte til at jeg ble kjent med dem. 

Nå er jeg 40+. Jeg ser eldre ut, og jeg sliter med å holde vekta. Er fornøyd i perioder, men da lever jeg i tillegg så «sunt» at jeg ikke kan være med på noe. Det å bli gammel og miste utseendet fører meg direkte tilbake til følelsen jeg hadde på barne- og ungdomsskolen. Forsøker å fortelle meg selv at det ikke betyr noe. Men feit og stygg = lite verd sitter spikret.. 

Anonymkode: 073df...93f

Må bare legge til at det er du, HI, som har rett. Jeg har bare på egne vegne fått et skakkjørt syn på dette pga det jeg opplevde i en sårbar del av livet. 

Anonymkode: 073df...93f

[Anonym bruker]

Tenker vi må forsøke og være tilstede i våre egen liv, de færreste er fornøyd med alt. 

Jeg veide 30 kilo mindre når jeg var ung, men husker ikke at jeg var så mye mer fornøyd egentlig

Anonymkode: 5add5...114

[Anonym bruker]

Jeg ER pen og slank, men fikser ikke livet likevel. Så det har ingen ting å si, nei. Flott at du har klart å finne mening og glede i livet ❤

Anonymkode: 75dd5...b8f

[Anonym bruker]

Jeg er slank og pen, det bringer med seg både fordeler og ulemper. Har vært overvektig tidligere og var vanskelig å finne klær som passet og jeg sammenlignet meg for mye med andre. Jeg er over gjennomsnittlig glad i klær, så nå finner jeg glede i at ser bra ut i det meste. Men utseende bringer med seg sjalusi fra andre kvinner, spesielt de som er av den usikre typen. Mange negative erfaringer fra "venniner" og jeg har blitt mer forsiktig med hvem jeg stoler på.

Bortsett fra dette hjelper utseende lite, livet har like mange opp og nedturer, har problemer akkurat som alle andre. Prøver å forberede meg på at alderdommen kommer snart og det overfladiske falmer. 

Anonymkode: b460a...ee2

[Anonym bruker]

Jeg har sluttet å ønske å gå ned fordi jeg tenker jeg blir bedre da. Men pga helsa har jeg ønsket å gjøre endringer. Spise sunnere, trene litt osv. Det har resultert i 20 kg ned på to år. Jeg hadde ikke noe tidsperspektiv, ikke noen målvekt eller noe jeg ville oppnå. Jeg ville bare bli sprekere, mer opplagt og være mer aktiv. 
Å gjøre dette på denne måten har gjort at jeg har klart å holde på de sunne valgene. Ingen store omveltninger og dietter. Det er deilig å være tilfreds i egen kropp og føle man er bra nok. Og så bare ta bedre vare på meg selv. 

Anonymkode: 447e7...a99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Må bare legge til at det er du, HI, som har rett. Jeg har bare på egne vegne fått et skakkjørt syn på dette pga det jeg opplevde i en sårbar del av livet. 

Anonymkode: 073df...93f

Så trist å høre. Det er nok desverre mange som har det slik, og det er nok ikke blitt enklere å være ung i dag med all kroppsfokuset de får rett i lomma på smarttelefonen sin. Desto viktigere for oss som er voksne å vise at dette ikke betyr noe. Og for din del, selv om du vet det trenger nok også du og andre i din situasjon å høre folk si at dette ikke betyr noe❤️

Anonymkode: 58e20...791

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke slik, og jeg jobber faktisk skikkelig med det ved å minne meg selv på hva som faktisk betyr noe. Problemet mitt er at jeg var pen og slank da jeg var ung (er 40 og lett overvektig nå), ikke bare slank, men jeg hadde superfin figur. Dette resulterte i utrolig mye oppmerksomhet fra både menn og kvinner, som spesielt menn, og det ga utvilsomt mange fordeler. Og for å være dønn ærlig, jeg likte godt oppmerksomheten og beundringen. Er livet mitt mindre verd nå som jeg får mindre oppmerksomhet og ikke er like flott lenger? Nei, selvfølgelig ikke. Likevel må jeg innrømme at jeg savner det litt innimellom. Det var så enkelt å kjøpe klær f.eks., alt så bra ut på meg, nå må jeg velge mer med omhu. Jaja, jeg skal ikke klage, for jeg har det egentlig utrolig godt, og på tross av at akkurat dette svaret her gjør at jeg sikkert framstår som overflatisk, er det ikke dette jeg bruker energi på å tenke på i hverdagen.

Anonymkode: 76461...802

Jeg er som deg, ikke spesielt pen, men var veldig slank. Tenkte aldri på at buksene jeg kjøpte satt stramt. Synes det er vanskelig å akseptere en kropp med 10 kg mer, mye fordi jeg vet at med struktur og trening ville jeg sett ganske bra ut. Har bare ikke funnet overskudd eller motivasjon i en hektisk hverdag. 
 

Skulle gjerne sagt at jeg var strålende fornøyd, har tross alt en kropp som er frisk og fungerer. Som deg jobber jeg med det hver dag, men dette er ikke tanker en bare kan skru av. 

Anonymkode: 68ce2...7ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er som deg, ikke spesielt pen, men var veldig slank. Tenkte aldri på at buksene jeg kjøpte satt stramt. Synes det er vanskelig å akseptere en kropp med 10 kg mer, mye fordi jeg vet at med struktur og trening ville jeg sett ganske bra ut. Har bare ikke funnet overskudd eller motivasjon i en hektisk hverdag. 
 

Skulle gjerne sagt at jeg var strålende fornøyd, har tross alt en kropp som er frisk og fungerer. Som deg jobber jeg med det hver dag, men dette er ikke tanker en bare kan skru av. 

Anonymkode: 68ce2...7ba

Ja, jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke tenkte slik. For min del finner ikke legen ut av noe, men selv på minimalt med kalorier og trening går jeg knapt ned i vekt, så nå har jeg rett og slett gitt litt opp og prøver å tenke at litt frodig også er fint.

Anonymkode: 76461...802