Gå til innhold

Kjæresten min har så mye "hat" mot meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han er missfornøyd omtrent hele tiden. Han tolker alt jeg sier negativt. Han ønsker ikke å prate om ting, da går han i sinne inn på et annet rom, mens han går så roper han stygge ting til meg og noen ganger viser han finger til meg. Han sier at min sønn ikke er velkommen hjem til han og jeg må derfor få barnevakt for å besøke kjæresten min. Han blir ufattelig sur hvis han ikke får ting på sin måte. Hvorfor er han sånn?

Anonymkode: 99820...d0a

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Han er missfornøyd omtrent hele tiden. Han tolker alt jeg sier negativt. Han ønsker ikke å prate om ting, da går han i sinne inn på et annet rom, mens han går så roper han stygge ting til meg og noen ganger viser han finger til meg. Han sier at min sønn ikke er velkommen hjem til han og jeg må derfor få barnevakt for å besøke kjæresten min. Han blir ufattelig sur hvis han ikke får ting på sin måte. Hvorfor er han sånn?

Anonymkode: 99820...d0a

Og grunnen til at du er sammen med han er? 

Skrevet

Bedre spørsmål: hvorfor er du sammen med denne fyren? 

Anonymkode: 6b1f9...24b

Skrevet

Spørsmålet er vel heller hvorfor du frivillig er i et forhold med dette mennesket som behandler deg og barnet ditt som dritt?

Anonymkode: c78d8...ca2

Skrevet

Jøjemeg, jeg håper du ikke har tenkt å fortsette dette forholdet?

Ingen forelsket mann som respekterer dama si behandler henne sånn, ingen.

Anonymkode: 5a4e9...199

Gjest KenCreek
Skrevet

Du kan ikke gjøre dette mot sønnen din. 
Du må stoppe nå. 

Skrevet

Her har vi funnet den beste kandidaten til å bli dumpa via sms. 
 

Send en sms hvor du takker for deg, slett nummer og slett han fra sosiale medier

Vips - større sjanse til et lykkelig liv. 

Anonymkode: 98c92...5ee

Skrevet

Han er slik fordi han er en mann som ikke egner seg å være i et forhold til noen.

Han er en mann som du burde holde deg langt unna. Du kan ikke endre ham.

Ditt ansvar nå er å ta vare på deg selv og ditt barn. Det kan du ikke om du fortsetter å være sammen med en mann som behandler deg totalt uten respekt og som også driter i barnet ditt.

Gjør deg selv en tjeneste - avslutt forholdet i dag.

Da gir du deg selv en mulighet for å få et godt liv med en faktisk god mann senere.

Anonymkode: fe18a...47e

Skrevet
Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Her har vi funnet den beste kandidaten til å bli dumpa via sms. 
 

Send en sms hvor du takker for deg, slett nummer og slett han fra sosiale medier

Vips - større sjanse til et lykkelig liv. 

Anonymkode: 98c92...5ee

Enig! Dette er en mann man ikke bør diskutere med.

HI, følg dette rådet. Send ham en sms, si at du har innsett at dere ikke passer sammen og at du forventer at han respekterer at du fra og med nå ikke ønsker å ha noe som helst mer med ham å gjøre, men at du ønsker ham lykke til videre i livet. Og så sletter du ham umiddelbart fra alle sosiale medier.

Ikke diskuter med ham!!!

Anonymkode: fe18a...47e

Skrevet
Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Enig! Dette er en mann man ikke bør diskutere med.

HI, følg dette rådet. Send ham en sms, si at du har innsett at dere ikke passer sammen og at du forventer at han respekterer at du fra og med nå ikke ønsker å ha noe som helst mer med ham å gjøre, men at du ønsker ham lykke til videre i livet. Og så sletter du ham umiddelbart fra alle sosiale medier.

Ikke diskuter med ham!!!

Anonymkode: fe18a...47e

Hvorfor kan jeg ikke diskutere?  Burde det ikke være mulig?

Vi har barn sammen, kan ikke bare slette han. Er det som er. Han har ikke alltid vært sånn som dette. 

Det er så ufattelig vondt!  Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet

Har du noe helst respekt for deg selv?? Du går aldri dit igjen! Og du skal være mor?? Huttetu...

Anonymkode: 7dbfa...f7a

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor kan jeg ikke diskutere?  Burde det ikke være mulig?

Vi har barn sammen, kan ikke bare slette han. Er det som er. Han har ikke alltid vært sånn som dette. 

Det er så ufattelig vondt!  Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: 99820...d0a

Men.. Du har ett barn fra før av? 

Gå du. Ellers kommer barna til å hate deg. 

Anonymkode: e4cc0...70c

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor kan jeg ikke diskutere?  Burde det ikke være mulig?

Vi har barn sammen, kan ikke bare slette han. Er det som er. Han har ikke alltid vært sånn som dette. 

Det er så ufattelig vondt!  Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: 99820...d0a

Hvis du er det minste snev av glad i barna dine, forlater du denne mannen umiddelbart! Det er svært uheldig for barn å vokse opp slik, jeg snakker av egen erfaring, og jeg er fortsatt utrolig bitter på mamma som ikke forlot pappa tidligere og kunne spart meg for mye vondt. Barn skjønner hva som skjer, de oppfatter at du ikke har det bra, men de legger skylden på seg selv og prøver å verne deg fordi det er slik barn er.

Anonymkode: 485d4...7d1

Skrevet

Om han ikke alltid har vært slik vil jeg tro det enten har skjedd noe som har gjort han har blitt mistenksom på alt du gjør eller så er han psykisk syk. 
Jeg ville gitt han ett ulimatum: enten søker du hjem til en holdningsendring mot meg og familien eller så er det slutt. 
 

Jeg tror du må gjøre som en gjør til barn, to valg og ingen diskusjonsmuligheter. Enten eller og du må være sterk til å holde deg til det. Det virker som han tvinner deg rundt fingeren nå og det vil han da fortsette med. Lovnader om at han skal prate blir nok bare en unnskyldning for å fortsette å tvinne deg rundt fingeren. Ingen av deres unger har godt av dette selv om det ikke er noe alvorlig. Du lærer dine barn at slik skal menn oppføre seg mor de, syns du det er greit? Selv om ting ikke blir perfekt om dere flytter ifra hverandre og han fortsatt ikke er grei mot deg verbalt, viser du ovenfor dine barn at ikke finner deg i å bli behandlet slik, at du ikke vil leve ett liv med han når han er slik. Når ungene ikke er små så kan du forklare ting og tang når de spør. Mine barns far er psykisk syk og det har kommet mye rart fra den kanten. Det han sier gå inn den ene øra og ut den andre, jeg gidder ikke å diskutere for jeg vet det ikke har noe positivt for seg. Når ungene ble litt større og de spurte om hvorfor jeg lot pappa snakke slik til meg så forklarte jeg de at jeg før har fortalt han akkurat hva jeg mener og at det ikke er greit, men det har ekskalert hver gang. Så for å gjøre mitt liv best mulig får han bare si alle de stygge tingene han vil, jeg hører ikke etter hva han sier. Jo raskere han får sagt det han vil si, jo rasker drar han og vi kan nyte hvrerdagen  igjen. Jeg sa også at jeg ikke kan gjøre pappa frisk, det har han psykologer og leger til, så uansett hva jeg sierr eller gjør blir det feil siden jeg er meg. Mine barn trengte denne samtalen, det gjorde også jeg og det viste jeg tidlig at måtte skje, men den måtte skje når ungene var klare for deg. Begge var under skolealder når vi tok den samtalen tror jeg.

Men, ungene mine har også sett meg snakke han midt imot og sette han på plass. For somoftes så er det bare vissvass han snakker om, men når det er ting som handler om meg og ungene så skal jeg ikke bli tråkka på. Han takler dårlig at jeg ikke hisser meg opp, men sier klart og tydelig hva jeg mener og at det ikke er noe vits for han å diskutere videre. Før så virket det som han skulle få meg til å eksplodere slik at han ahdde noe å ta meg på, at jeg snakket høyt forran ungene, ropte ellerr sa noen stygge ord. Når jeg så hvor effektivt det var å være helt rolig endret det seg for meg. Eldste dattra har sagt flere ganger at hun er fasinert over at jeg er så rolig ovenfor han, hun skjønner ikke hvordan jeg klarer det for han har trykt på alle knapper jeg har og er egentlig rasende innvendig, men utad er jeg helt rolig. Noen ganger har jeg måtte si til ungene: lukk øra, jeg må bare lufte litt på topplokket. Da kan jeg kjefte til veggen, planta eller noe annet. Jeg må bare få ut endel stygge ord og irritasjon, så de har sett hvordan jeg reagerer innvendig egentlig. 

Anonymkode: 1cad2...137

Skrevet
Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Hvorfor kan jeg ikke diskutere?  Burde det ikke være mulig?

Vi har barn sammen, kan ikke bare slette han. Er det som er. Han har ikke alltid vært sånn som dette. 

Det er så ufattelig vondt!  Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: 99820...d0a

Har dere barn sammen? Du skriver at du må få barnevakt når du skal besøke kjæresten din. Hvordan henger det sammen? 

Anonymkode: 98c92...5ee

Skrevet
Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hvis du er det minste snev av glad i barna dine, forlater du denne mannen umiddelbart! Det er svært uheldig for barn å vokse opp slik, jeg snakker av egen erfaring, og jeg er fortsatt utrolig bitter på mamma som ikke forlot pappa tidligere og kunne spart meg for mye vondt. Barn skjønner hva som skjer, de oppfatter at du ikke har det bra, men de legger skylden på seg selv og prøver å verne deg fordi det er slik barn er.

Anonymkode: 485d4...7d1

Hvordan settes det i sammenheng?  

 

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Om han ikke alltid har vært slik vil jeg tro det enten har skjedd noe som har gjort han har blitt mistenksom på alt du gjør eller så er han psykisk syk. 
Jeg ville gitt han ett ulimatum: enten søker du hjem til en holdningsendring mot meg og familien eller så er det slutt. 
 

Jeg tror du må gjøre som en gjør til barn, to valg og ingen diskusjonsmuligheter. Enten eller og du må være sterk til å holde deg til det. Det virker som han tvinner deg rundt fingeren nå og det vil han da fortsette med. Lovnader om at han skal prate blir nok bare en unnskyldning for å fortsette å tvinne deg rundt fingeren. Ingen av deres unger har godt av dette selv om det ikke er noe alvorlig. Du lærer dine barn at slik skal menn oppføre seg mor de, syns du det er greit? Selv om ting ikke blir perfekt om dere flytter ifra hverandre og han fortsatt ikke er grei mot deg verbalt, viser du ovenfor dine barn at ikke finner deg i å bli behandlet slik, at du ikke vil leve ett liv med han når han er slik. Når ungene ikke er små så kan du forklare ting og tang når de spør. Mine barns far er psykisk syk og det har kommet mye rart fra den kanten. Det han sier gå inn den ene øra og ut den andre, jeg gidder ikke å diskutere for jeg vet det ikke har noe positivt for seg. Når ungene ble litt større og de spurte om hvorfor jeg lot pappa snakke slik til meg så forklarte jeg de at jeg før har fortalt han akkurat hva jeg mener og at det ikke er greit, men det har ekskalert hver gang. Så for å gjøre mitt liv best mulig får han bare si alle de stygge tingene han vil, jeg hører ikke etter hva han sier. Jo raskere han får sagt det han vil si, jo rasker drar han og vi kan nyte hvrerdagen  igjen. Jeg sa også at jeg ikke kan gjøre pappa frisk, det har han psykologer og leger til, så uansett hva jeg sierr eller gjør blir det feil siden jeg er meg. Mine barn trengte denne samtalen, det gjorde også jeg og det viste jeg tidlig at måtte skje, men den måtte skje når ungene var klare for deg. Begge var under skolealder når vi tok den samtalen tror jeg.

Men, ungene mine har også sett meg snakke han midt imot og sette han på plass. For somoftes så er det bare vissvass han snakker om, men når det er ting som handler om meg og ungene så skal jeg ikke bli tråkka på. Han takler dårlig at jeg ikke hisser meg opp, men sier klart og tydelig hva jeg mener og at det ikke er noe vits for han å diskutere videre. Før så virket det som han skulle få meg til å eksplodere slik at han ahdde noe å ta meg på, at jeg snakket høyt forran ungene, ropte ellerr sa noen stygge ord. Når jeg så hvor effektivt det var å være helt rolig endret det seg for meg. Eldste dattra har sagt flere ganger at hun er fasinert over at jeg er så rolig ovenfor han, hun skjønner ikke hvordan jeg klarer det for han har trykt på alle knapper jeg har og er egentlig rasende innvendig, men utad er jeg helt rolig. Noen ganger har jeg måtte si til ungene: lukk øra, jeg må bare lufte litt på topplokket. Da kan jeg kjefte til veggen, planta eller noe annet. Jeg må bare få ut endel stygge ord og irritasjon, så de har sett hvordan jeg reagerer innvendig egentlig. 

Anonymkode: 1cad2...137

Jeg har også funnet ut at det beste er å være rolig. Ikke si noe. Men han bryr seg ikke om hva jeg gjør uansett. 

Jeg har sagt at han trenger profesjonell hjelp, han ønsker å gå til familievernkontoret for prat der (jeg føler han trenger noe mer, han nekter) 

Vi bor ikke sammen. Til info.

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har dere barn sammen? Du skriver at du må få barnevakt når du skal besøke kjæresten din. Hvordan henger det sammen? 

Anonymkode: 98c92...5ee

Jeg har barn fra før i tillegg til barn med kjæresten 

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har barn fra før i tillegg til barn med kjæresten 

Anonymkode: 99820...d0a

Så du har barn med han, men dere bor ikke sammen. Og om du skal besøke han så må du få barnevakt til barnet som ikke er hans. Dette høres ut som rent oppspinn, og er det ikke det så fatter jeg ikke hva du som mor tenker som blir i dette haltende arrangementet. 

Anonymkode: 98c92...5ee

Gjest KenCreek
Skrevet

Han er jo bare en ondsinnet fyr, når han godtar kun det barnet dere har sammen, mens ditt barn ikke er velkommen. 
hvorfor vil du være sammen med et ondt menneske? 

Skrevet

HI, denne mannen har problemer. Problemer som dessverre går ut over deg og dine barn. Og ikke kun ditt første barn, også barnet dere har ilag lider under dette.

Enten må han få hjelp slik at han kan begynne å oppføre seg ordentlig Det er ikke ok å være hatefull overfor kjæresten og dennes barn.

Eller så må du rett og slett droppe ham og unngå at han får mulighet til denne oppførselen.

Skrevet
Nyttårs barn skrev (9 minutter siden):

HI, denne mannen har problemer. Problemer som dessverre går ut over deg og dine barn. Og ikke kun ditt første barn, også barnet dere har ilag lider under dette.

Enten må han få hjelp slik at han kan begynne å oppføre seg ordentlig Det er ikke ok å være hatefull overfor kjæresten og dennes barn.

Eller så må du rett og slett droppe ham og unngå at han får mulighet til denne oppførselen.

Ja. Jeg begynner ofte å lure på om han er blitt schizofren, jeg har ringt legevakten 2 ganger pga han, er bekymret. Han var på dps, men fikk ikke videre hjelp. Er virkelig vondt. Helt håpløst. Han har store psykiske problemer ja. Men ingen kan hjelpe. Han går også på sterke medisiner. 

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet
KenCreek skrev (13 minutter siden):

Han er jo bare en ondsinnet fyr, når han godtar kun det barnet dere har sammen, mens ditt barn ikke er velkommen. 
hvorfor vil du være sammen med et ondt menneske? 

Han har ikke alltid vært sånn. Han var verdens beste før, mot alle. Er trist

 Jeg vil ikke være sammen med en ond mann nei 😭

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Hvordan settes det i sammenheng?  

 

 

Anonymkode: 99820...d0a

Hva mener du? Jeg fortalte hvordan det er å vokse opp i tilsvarende forhold som du beskriver. Jeg var det barnet. I ettertid har jeg slitt mye, spesielt med angst. Du, som mor, må ta ansvar og beskytte barna og deg selv overfor denne mannen. Var det klarere?

Anonymkode: 485d4...7d1

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva mener du? Jeg fortalte hvordan det er å vokse opp i tilsvarende forhold som du beskriver. Jeg var det barnet. I ettertid har jeg slitt mye, spesielt med angst. Du, som mor, må ta ansvar og beskytte barna og deg selv overfor denne mannen. Var det klarere?

Anonymkode: 485d4...7d1

Vi bor ikke sammen. Vondt å høre at du har slitt. Konkret hva hadde du ønsket at din mor gjorde? Eller din far?

Anonymkode: 99820...d0a

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi bor ikke sammen. Vondt å høre at du har slitt. Konkret hva hadde du ønsket at din mor gjorde? Eller din far?

Anonymkode: 99820...d0a

Brutt forholdet mye tidligere slik at jeg slapp å føle at det var min skyld (at de holdt sammen bare for meg). Min far kunne vist interesse for meg, men det jo en annen sak. Du klarer neppe å dirigere ham til noe som helst. Da blir det desto viktigere at du hele tiden forteller dine barn hvor verdifulle og viktige de er for deg, og at farens oppførsel ikke har noe med dem å gjøre. Du må rett og slett frata dem skyldfølelse og samtidig få dem til å forstå at de har stor egenverdi.

Anonymkode: 485d4...7d1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...