Ang å vente med å fortelle barn om et nytt forhold

[Anonym bruker]

Dette har sikkert blitt spurt om ørten ganger før, men hvor lenge ventet du til du fortalte ditt/dine barn at du er i et nytt forhold? 

Jeg dumpet barnefar for 3.5 år siden og har ikke vært i noe forhold siden. Har møtt noen menn men det har ikke blitt noe mer. Nå skal jeg snart møte en som jeg føler at jeg virkelig har kjemi med og som det faktisk kan bli et forhold ut av. Men jeg har et barn på 8 år med noen diagnoser, og som derfor krever litt ekstra. Men h*n er ikke psykisk utviklingshemmet eller lignende så h*n skjønner mye. Og når h*n har knyttet seg til noen så kan det bli sårlig om h*n mister kontakten med personen, men klart det kan gjelde alle barn uten diagnoser og. Barnefar har ikke hatt noen forhold som jeg vet om. Og vi er begge enige om å ikke indrodusere en ny partner for tidlig for barnet vårt, vi samarbeider godt om vårt barn. Men for meg er det viktig at ikke "alle" vet om forholdet og ikke barnet. Blant annet så stoler jeg ikke på barnets farmor, hun mangler sosiale antenner og kan finne på å si det til barnet meget bevisst selv om jeg og barnefar sier at hun ikke skal det. Til og med for å såre barnet, hun har vært slem mot det før meget bevisst. 

Men skal vi skjule forholdet så kan vi ikke vise oss offentlig sammen, vi bor ikke i Oslo eller Bergen som er store byer. Så da håper jeg at denne mannen vil forstå dette, om ikke så blir det ikke noe forhold. Syns du at det var lett å få forståelse fra din nye partner om å skjule forholdet i begynnelsen? Og hvor lenge skjulte dere det? 

Anonymkode: 1aa51...1a5

[Anonym bruker]

Til de var voksne og flyttet ut.

Anonymkode: a8d17...af4

[Anonym bruker]

Jeg ventet i 5 mnd med å fortelle om forholdet, og det var ikke lenge nok. Forholdet tok slutt like etter, og da fikk jeg et forklaringsproblem, gitt. Heldigvis rakk de ikke å møtes. Jeg ville ventet så lenge som mulig, var jeg deg.

Anonymkode: ff4e4...233

[Anonym bruker]

En kan fortelle barnet om den nye uten å introdusere.

Du kan f.eks si at mamma har fått en ny venn som ser ut til å kunne bli en kjæreste. Du kan eventuelt legge til at barnet vil få møte ham om han blir kjæresten din på ordentlig, men at det er sånt som det tar lang tid å finne ut av.

Til slutt kan du si at du forteller det for at barnet skal få høre det fra deg?

Anonymkode: 97f1e...aa1

[Anonym bruker]

Hvis du, etter å ha møtt ham, ser at dette er en som du vil se om det kan bli mer med, da ville jeg snakket med barnets far. Slik jeg ser det er det hovedsakelig barnets farmor som her er den løse kanonen på dekk. Du og barnefar samarbeider og tenker på barnets beste. Om ny mann er en ordentlig mann så forstår han hvorfor det er viktig for deg å holde en lav profil inntil videre (men husk også at det er akkurat det en del som driver med dating gjør for å skjule at de har partner eller holder på med flere samtidig, så du må forklare på en måte som gjør at han forstår at han kan stole på deg), da aksepterer han det.

Barnet ville jeg nok fortalt det som aa1 over skriver, at du har fått en ny venn som kanskje senere blir kjæresten din også, men at dere foreløpig er gode venner (eller tilpass det barnet). Mye bedre at barnet får høre fra deg og ev. at barnefar også vet hva som er sagt og er positiv til det, for da har ikke farmor like stort skadepotensiale ved å være den som ev. røper for barnet at du har fått kjæreste.

Ellers tenker jeg at hvis farmor er så innful som hun virker å være, da har barnets far plikt til å enten ta et oppgjør med sin mor, eller beskytte barnet sitt fra farmor, for det er ikke akseptabelt at hun sier slikt kun for å såre barnet! Du skriver at hun også tidligere har vært bevisst slem mot barnebarnet, og da tenker jeg at hun har frasagt seg retten til å være farmor om hun ikke skjerper seg totalt. Far til barnet bør ta den kampen!

Anonymkode: 1b0b0...113

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

En kan fortelle barnet om den nye uten å introdusere.

Du kan f.eks si at mamma har fått en ny venn som ser ut til å kunne bli en kjæreste. Du kan eventuelt legge til at barnet vil få møte ham om han blir kjæresten din på ordentlig, men at det er sånt som det tar lang tid å finne ut av.

Til slutt kan du si at du forteller det for at barnet skal få høre det fra deg?

Anonymkode: 97f1e...aa1

Ja har tenkt den tanken, men da må vi uansett holde det skjult for andre at det er et forhold så ikke guttungen får høre fra andre at mamma har en kjæreste. 

Anonymkode: 1aa51...1a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du, etter å ha møtt ham, ser at dette er en som du vil se om det kan bli mer med, da ville jeg snakket med barnets far. Slik jeg ser det er det hovedsakelig barnets farmor som her er den løse kanonen på dekk. Du og barnefar samarbeider og tenker på barnets beste. Om ny mann er en ordentlig mann så forstår han hvorfor det er viktig for deg å holde en lav profil inntil videre (men husk også at det er akkurat det en del som driver med dating gjør for å skjule at de har partner eller holder på med flere samtidig, så du må forklare på en måte som gjør at han forstår at han kan stole på deg), da aksepterer han det.

Barnet ville jeg nok fortalt det som aa1 over skriver, at du har fått en ny venn som kanskje senere blir kjæresten din også, men at dere foreløpig er gode venner (eller tilpass det barnet). Mye bedre at barnet får høre fra deg og ev. at barnefar også vet hva som er sagt og er positiv til det, for da har ikke farmor like stort skadepotensiale ved å være den som ev. røper for barnet at du har fått kjæreste.

Ellers tenker jeg at hvis farmor er så innful som hun virker å være, da har barnets far plikt til å enten ta et oppgjør med sin mor, eller beskytte barnet sitt fra farmor, for det er ikke akseptabelt at hun sier slikt kun for å såre barnet! Du skriver at hun også tidligere har vært bevisst slem mot barnebarnet, og da tenker jeg at hun har frasagt seg retten til å være farmor om hun ikke skjerper seg totalt. Far til barnet bør ta den kampen!

Anonymkode: 1b0b0...113

Farmora har skjerpet seg noe, men jeg stoler overhodet ikke på henne. Det er en grunn til at vi møtes 1 gang i året, i ungen sin bursdag. Hun var ekstra fæl mot meg, heldigvis støttet eksen meg. Lang historie. 

Og det men få si at vi er venner er greit nok men vi må for det da skjule for andre at vi er sammen så ikke barnet får høre fra andre at mamma har en kjæreste 

Anonymkode: 1aa51...1a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Farmora har skjerpet seg noe, men jeg stoler overhodet ikke på henne. Det er en grunn til at vi møtes 1 gang i året, i ungen sin bursdag. Hun var ekstra fæl mot meg, heldigvis støttet eksen meg. Lang historie. 

Og det men få si at vi er venner er greit nok men vi må for det da skjule for andre at vi er sammen så ikke barnet får høre fra andre at mamma har en kjæreste 

Anonymkode: 1aa51...1a5

Hvordan tror du barnet ditt vil reagere om du sier du har fått en kjæreste, da? Hvis det er slik at barnet vil reagere på det i seg selv, da ville jeg heller sagt til nære venner at dere må vente med å definere dere som kjærester for ditt barns skyld, og at dere håper vennene vil respektere det og ikke omtale dere to som kjærester til andre.

Hvis det er det at du er redd for at barnet raskt skal knytte seg til denne mannen, i tilfelle det ikke vil fungere mellom dere, da er det kanskje bedre å si det som det er, hvis dere ønsker å være kjærester, at du har fått en kjærest, men at dere foreløpig vil bli enda bedre kjent selv før barnet får møte ham.

Håper du finner en god måte å gjøre det på. Lykke til med daten

Anonymkode: 1b0b0...113

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Ja har tenkt den tanken, men da må vi uansett holde det skjult for andre at det er et forhold så ikke guttungen får høre fra andre at mamma har en kjæreste. 

Anonymkode: 1aa51...1a5

Nei det må dere ikke. Om noen sier noe henviser du til det du har sagt. Det er ikke løgn, det er en barnetilpasset måte å fortelle det på.

Anonymkode: 97f1e...aa1

[Anonym bruker]

Hvorfor må dere kalle dere kjærester da, kan dere ikke bare være venner?

Anonymkode: be7c4...2bf

[Anonym bruker]

On 7/17/2021 at 1:16 PM, Anonym bruker said:

Dette har sikkert blitt spurt om ørten ganger før, men hvor lenge ventet du til du fortalte ditt/dine barn at du er i et nytt forhold? 

Jeg dumpet barnefar for 3.5 år siden og har ikke vært i noe forhold siden. Har møtt noen menn men det har ikke blitt noe mer. Nå skal jeg snart møte en som jeg føler at jeg virkelig har kjemi med og som det faktisk kan bli et forhold ut av. Men jeg har et barn på 8 år med noen diagnoser, og som derfor krever litt ekstra. Men h*n er ikke psykisk utviklingshemmet eller lignende så h*n skjønner mye. Og når h*n har knyttet seg til noen så kan det bli sårlig om h*n mister kontakten med personen, men klart det kan gjelde alle barn uten diagnoser og. Barnefar har ikke hatt noen forhold som jeg vet om. Og vi er begge enige om å ikke indrodusere en ny partner for tidlig for barnet vårt, vi samarbeider godt om vårt barn. Men for meg er det viktig at ikke "alle" vet om forholdet og ikke barnet. Blant annet så stoler jeg ikke på barnets farmor, hun mangler sosiale antenner og kan finne på å si det til barnet meget bevisst selv om jeg og barnefar sier at hun ikke skal det. Til og med for å såre barnet, hun har vært slem mot det før meget bevisst. 

Men skal vi skjule forholdet så kan vi ikke vise oss offentlig sammen, vi bor ikke i Oslo eller Bergen som er store byer. Så da håper jeg at denne mannen vil forstå dette, om ikke så blir det ikke noe forhold. Syns du at det var lett å få forståelse fra din nye partner om å skjule forholdet i begynnelsen? Og hvor lenge skjulte dere det? 

Anonymkode: 1aa51...1a5

jeg har datet en snart 10mnd nå, begge har barn. barna vet vi dater,men vi venter, haster ikke for noen av oss. vi tar det med ro og ser om vi passer sammen først, før barna kommer inn i bilde. han jeg dater har vert alene siden barna var 1 og 2 , de er 11 og 12 idag, jeg selv har vert alene med barnet hele tiden ,pappan er ikke i bilde. min er under barneskole alder

Anonymkode: e380b...dfa

[Anonym bruker]

Jeg tenker du kan gjøre lurt i å være ærlig ovenfor barnet at du har begynt å date igjen, men at det ikke er noe forhold. Da kan du forberede barnet, samtidig som det ikke får høre det fra noen andre og du kan da enkelt forklare vidre hvorfor du ikke tar han med hjem om det blir noen spørsmål. Barnet vil nok reagere på om du endrer deg også, altså mer glad osv enn normalt, så jeg tror du gjør lurt i å være ærlig men ikke inkludere barnet ditt mer før du er sikker påom det er ett forhold du vil satse på. 
 

Selv skulle jeg vente lenge før mine barn fikk møte min nye kjæreste, det gikk skikkelig sjeis for både mine barn og hans barn gjennomskua oss nesten fra første dag. Så da møttes vi alle sammen og ting falt på plass fra første stund. Nå varte dette i 11år, så for oss ble det ikke feil. Jeg vil ikke råde noen til å gjøre det samme, men alle forhold er ulike. Men utifra hvor raskt mine barn gjennomskua meg så tenker jeg det er lurt at en forteller barna litt. Selv om mine barn var små, så spurte minsta om jeg hadde fått meg kjæreste etter to uker. Jeg var vist så glad, så noe måtte det være mente hun. Og hun hadde helt rett. Ingen viste om dette, det var ikke en mann som bodde i samme by, ingen av mine venner eller familie viste noe, så ungene skjønte det kun pga hvordan jeg forandret meg og la sammen to pluss to. 

Anonymkode: 314d5...771

[Anonym bruker]

Min kjæreste og jeg har kun vært sammen i 4 mnd nå, traff hverandre for litt over 6 mnd siden. 1 mnd etter vi begynte å prate fortalte han sitt barn og jeg mine at vi hadde begynt å date noen. 1 mnd etter det var vi på hyttetur sammen også feiret vi påske. Ungene våre går supert overens, og ungen hans sa til han at han måtte kapre meg før noen andre kom å stjal meg 😛 var med på ferie å traff familien hans også nå nylig, og han har truffet min familie. Vi er sammen hver dag, å hele greia føles som en feelgood film for det er så perfekt. Det gikk ekstremt fort i svingene, men vi visste begge to at dette var riktig. Noen ganger vet man det bare, å selv om det er tidlig enda i forholdet så føler vi begge at vi har funnet den rette. Vi har begge vært alene lenge å kun hatt 1 annet forhold etter det ble slutt med moren/faren til ungene.

Men hadde jeg hatt den minste tvil, så hadde jeg nok ventet med å inkludere ungene. Men det går jo an å introdusere han som en venn til å begynne med? Det er jo ingenting galt i det.

Anonymkode: a82dd...d8e