Er du fornøyd med livet ditt?

[Anonym bruker]

Her er jeg delt. 
 

Er i 40 årene. Så langt frisk og rask. Glad for det og har de barna jeg ønsker. En del gode venner. Selvom ikke mange. Har jobb og egen leilighet (med lån) og en liten bil. 
 

Ikke god råd, men går rundt på et vis. Og har ikke kjæreste som jeg savner veldig og mangel på sex og nærhet. 

Hva tenker dere om dette? 

 

Anonymkode: ab499...b16

[Anonym bruker]

Jeg er ganske fornøyd. Er like gammel som deg og har god jobb, samme mann på 25 året (vi har det godt sammen, også seksuelt), har veldig  god økonomi og flere gode venner. 

Det som trekker ned er at jeg sliter en del med muskelplager/kroniske smerter, vekten og at to av barna har litt ekstra utfordringer som gir en del bekymringer.

Anonymkode: c1e5d...8dd

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg påstå. Jeg er tidlig i 40-årene og har funnet mitt livs kjærlighet. Forloveden min og jeg har vært sammen ti år nå i sommer og vi vi har et skjønt barn. H*n er en skikkelig god unge som alle liker, gjør det svært bra på skolen og har mange venner. 
Vi har god relasjon til våre familier med våre søsken, deres ektefeller og barn, og våre foreldre lever og er ved god helse. 
Det blir bryllup bare Covid-19 roer seg og alle har fått vaksine.

Vi har begge høy utdanning, gode og trygge jobber, rekkehus og god økonomi. Vi har kjæledyr, gode venner og naboer.
Vi opplever  at alle rundt oss hele tiden er på tilbudssiden og er tilstede. Vi inviterer hjem, har selskaper og samlinger. 
Jeg har noen ganger litt angst, men ikke noe alvorlig. Jeg føler meg heldig som kan oppsøke private aktører og behandlinger. Ting er på stell, og noen ganger forstår jeg ikke helt hvorfor jeg har fått alt dette og hva jeg egentlig har gjort for å fortjene dette. Jeg vet at jeg har tatt gode valg og jobbet hardt med skole/studier, jeg forsøker å være snill og ta godt vare på dem rundt meg.

Noen ganger blir jeg så redd for at alt skal forsvinne.  

 

Anonymkode: f38c4...d1b

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg. Jeg er fornøyd med livet fordi jeg lever. Livet er som en berg og dal bane, men det er det som er livet. Det er bare å spenne seg fast og bli med på turen. 😊

Anonymkode: 8df0d...016

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Ja, det vil jeg påstå. Jeg er tidlig i 40-årene og har funnet mitt livs kjærlighet. Forloveden min og jeg har vært sammen ti år nå i sommer og vi vi har et skjønt barn. H*n er en skikkelig god unge som alle liker, gjør det svært bra på skolen og har mange venner. 
Vi har god relasjon til våre familier med våre søsken, deres ektefeller og barn, og våre foreldre lever og er ved god helse. 
Det blir bryllup bare Covid-19 roer seg og alle har fått vaksine.

Vi har begge høy utdanning, gode og trygge jobber, rekkehus og god økonomi. Vi har kjæledyr, gode venner og naboer.
Vi opplever  at alle rundt oss hele tiden er på tilbudssiden og er tilstede. Vi inviterer hjem, har selskaper og samlinger. 
Jeg har noen ganger litt angst, men ikke noe alvorlig. Jeg føler meg heldig som kan oppsøke private aktører og behandlinger. Ting er på stell, og noen ganger forstår jeg ikke helt hvorfor jeg har fått alt dette og hva jeg egentlig har gjort for å fortjene dette. Jeg vet at jeg har tatt gode valg og jobbet hardt med skole/studier, jeg forsøker å være snill og ta godt vare på dem rundt meg.

Noen ganger blir jeg så redd for at alt skal forsvinne.  

 

Anonymkode: f38c4...d1b

Du er heldig. 

Anonymkode: ab499...b16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det er jeg. Jeg er fornøyd med livet fordi jeg lever. Livet er som en berg og dal bane, men det er det som er livet. Det er bare å spenne seg fast og bli med på turen. 😊

Anonymkode: 8df0d...016

Du har rett i det 😊Hva skjer rundt neste sving? 

Anonymkode: ab499...b16

[Anonym bruker]

Ja. Er 39 år. Har to barn. Et friskt og et med en funksjonsnedsettelse. Alene, men har klart å komme meg ut av et voldelig forhold. De ti siste årene har vært tøffe. God utdannelse. Støttende familie. Fin jobb. Mye lån på hus og bil etc. men hvem har ikke det. Savner en kjæreste, men det er ikke avgjørende for hvordan jeg har det. Har dårlige perioder som alle andre, men i bunn og grunn veldig fornøyd med livet. God helse og nærhet til familie og venner er det som betyr noe for meg. Status, penger, utseende osv.  gir ikke så mye egentlig...

Anonymkode: bd649...ab5

[Elizabeth]

Ja, jeg er meget fornøyd med livet mitt pr i dag. Venner og familie sier jeg er en livsnyter. Har mange gode venner, og en fin familie. Er litt lei av jobben, men lar ikke det påvirke meg i stor grad, kunne vært verre. Kan egentlig ha så mye sex jeg vil til tross for at jeg er singel, har to faste partnere som jeg har hatt over lang tid, de er verdens beste venner😍

[Anonym bruker]

Elizabeth skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg er meget fornøyd med livet mitt pr i dag. Venner og familie sier jeg er en livsnyter. Har mange gode venner, og en fin familie. Er litt lei av jobben, men lar ikke det påvirke meg i stor grad, kunne vært verre. Kan egentlig ha så mye sex jeg vil til tross for at jeg er singel, har to faste partnere som jeg har hatt over lang tid, de er verdens beste venner😍

Du er heldig med den sexbiten som singel. Skulle gjerne hatt det sånn. 

Anonymkode: ab499...b16

[Anonym bruker]

Er i midten av 40 årene, ufør på minstesat, kronisk syk med flere fysiske sykdommer. Alene med 2 barn, yngste med 2 diagnoser, eldste sliter litt psykisk, men fungerer ganske bra. Og jeg savner jobb og trening noe vanvittig. Kjeder meg noe utrolig, men har ikke energi til noe annet enn litt husarbeid. Yngste barnet er 14 år, så de krever jo ikke så mye lenger.

Savner kjæreste, sex og nærhet, men har vært frivillig singel i 6 år nå, siden jeg er syk. Så er hovedfokus barna mine.

 

Anonymkode: ac6a3...d99

[Anonym bruker]

Jeg står med dritt opp til halsen. Har gjort det i årevis. Men jeg lever og håper på at ting må bli bedre til slutt.

Anonymkode: e5a7b...0ad

[Anonym bruker]

Hører gjerne flere. 

Anonymkode: ab499...b16

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg har to fantastiske barn og har igrunnen hverdag jeg trives med. Rik er jeg ikke, men hjula går rundt. 
 

Men, jeg har to ikke like hyggelige samboerskap bak meg. Min siste samboer som jeg bodde med i 11år fant jeg ut hadde hatt kjæreste på si i flere år, våre felles vennerr viste om dette og hans ex fikk vite om vårt samlivsbrudd før jeg fikk vite det selv. Så jeg føler meg igrunn veldig utnyttet, det virker som han var sammen med meg for praktiske grunner til at jeg passet hus og hans barn slik at han kunne jobbe og ta utdannelse på siden, for så å gjøre det slutt på dagen han var ferdig med utdannelsen. Han sa det var slutt og forsvant ut døra for å dra på ferie. Der sto jeg med unger i hus. Jeg kjenner detspiser meg litt opp, for selv om det nå er flere år siden og jeg ikke har kontakt med han, ikke har barn med hans osv så blir jeg så ofte påmint han. Hans venner som aldri har vært mine venner kan legge ut i det vide og brede om hva han gjør nå, giftemål, barn, yrke osv. selv om jeg kjapt sier jeg ikke vilhøre noe om han, at de ikke skal si noe slikt til meg og at vi ikke er venner eller bekjente så vekker det minner og følelser jeg ikke vil ha. Ja, jeg vil egentlig flytte vekk fra denne byen pga dette, men siden ungene bare har noen år igjen på skolen så syns jeg det er viktig at de får litt ro.

Barnefar til mine barn er psykisksyk og har vært en påkjenning siden det ble slutt. I skrivende stund så er det texas igjen. Det har vært forholdsvis greit noen år nå, men nå virker det som han ikke har noe annet å gjøre enn å gjøre livet til ungene vanskelig. De har minimalt kontakt med han, men nå terroriserer han de på alle mulige måter han kan gjennom teknologien.  Ungene er store nå så jeg kan ikke styre slikt som jeg kunne gjøre når de var små, da var det jeg som fikk alt dette og kunne skåne ungene. Dette fungerer ikke nå, for det hjelper ikke med hemmelig telefonnummer, nye kontoer på instagram og andre ting de har. Det tar kort tid før han finner det ut og starter igjen. 
Han driver ett psykisk spill, og det er ikke mye eller stort nok til at vi kan gå til politi eller annet. Hadde egentlig vært bedre om han hadde brukt fysisk vold, for da hadde det vært en enkel sak å få satt en stopper for det. Og det er veldig skuffende hvor mange rettigheter en far har når han har papirer på at han er psykisk syk, da har barn ingen rettigheter lengre. Så det er en jobb å gi barna den tryggheten de trenger mot far. 
 

Som ene ungen sa her omdagen så skulle hun ønske det gikk ann å viske vekk disse to mennene av vårt liv, da hadde livet vært veldig bra. Men nå er livet ganske dritt som hun sa og det er jeg enig i akkurat nå. Det tærer på når jeg bare går og venter på neste ting faren finner på og det ofte det er nye ting han finner på omdagen. 

Anonymkode: 1682f...79f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Her er jeg delt. 
 

Er i 40 årene. Så langt frisk og rask. Glad for det og har de barna jeg ønsker. En del gode venner. Selvom ikke mange. Har jobb og egen leilighet (med lån) og en liten bil. 
 

Ikke god råd, men går rundt på et vis. Og har ikke kjæreste som jeg savner veldig og mangel på sex og nærhet. 

Hva tenker dere om dette? 

 

Anonymkode: ab499...b16

Dette er jo enkelt å fikse, tenker jeg. 😊

Jeg er heldig som har en flott mann, to barn, hus, bil, mulighet til å låne hytte osv. Vi har rent vann, mat, råd til å dra på kino osv. 

Det som er leit, er at jeg er alvorlig syk etter en ulykke. Ingen mulighet til å bedring, har smerter 24/7. Den sorgen å ikke kunne jobbe, ikke orker å være med venner. Det har vært tøft. 

Men jeg velger å være lykkelig. Jeg ser det fine i ting. En vakker himmel, vakre blomster, barn som hopper på trampoline, jeg er fornøyd. 😊

Anonymkode: 89238...1d3

[Anonym bruker]

Jeg er ikke tilfreds, kronisk syk, dårlig forhold, tre fine barn, men strevsomt med den ene sine utfordringer. Ellers har jeg en fin familie, gode venner, ok økonomi og det jeg trenger. Jeg håper jeg blir tilfreds med tiden, mye bra, men hadde håpet livet skulle vært bedre på dette tidspunktet i livet ( snart 40 med ganske store barn).

Anonymkode: 6a858...70f

[Anonym bruker]

Jeg er på mange måter lykkelig. En mann jeg elsker, fine unger som i all hovedsak ser ut til å klare seg bra, grei helse, spennende jobb og gode muligheter i arbeidsmarkedet. Fint hus, hytte i et deilig område. Har noen gode venner, men strever av og til litt med det sosiale, får det ikke til å flyte sømløst. Jeg er bedre på nært vennskap enn på overflatisk bekjentskap, smalltalk etc., og det plager meg litt, siden jeg har en jobb der jeg må representere. I tillegg har jeg en lei tendens til å forelske meg i andre enn mannen min (mest i kvinner), selv om jeg elsker ham og ikke vil være utro. Det er litt plagsomt. 

Anonymkode: 032ac...a15

[Anonym bruker]

Jeg synes hverdagen min er skikkelig kjip for tiden..

Jeg er utrolig sliten og har mange bekymringer.

 

Anonymkode: 0b76e...f15

[Anonym bruker]

Jeg er også litt delt. Jeg har det stort sett greit. Er i slutten av 30 årene og faren min har klart å ødelegge økonomien min så jeg jobber med å rette det opp. Leier hus for tiden (har kunnet eie for har god jobb og veldig god inntekt, men betaler på et teit lån som gjør jeg ikke har ek) 

Har en kamp gående med skolen til min sønn, men håper det bedrer seg. 
 

har endelig møtt en fantastisk mann - visste ikke jeg kunne føle sånn som jeg gjør nå for noen. Litt avstand og ikke helt planlagt ferie gjør at vi ikke sees så ofte. 
 

har en veldig god jobb, men jobber altfor mye og sjefen min skjønner at jeg er viktig men ikke hva jeg gjør. 
 

har fått noen fantastiske nye venner, men har også «mistet» noen gamle venner. Eller rettere sagt så velger jeg de vekk for de sårer meg så mye at jeg ikke gidder mer. 
 
nå i ferien sliter jeg litt med ensomhet. Det er da alle skal drive med familieting, men jeg er litt mer alene og det er veldig sårt  

så føler livet er litt sånn motsetninger så er akkurat mitt på treet. 
 

 

Anonymkode: 14705...366

[Anonym bruker]

Alt i alt: ja 😃

Anonymkode: 41368...2f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Dette er jo enkelt å fikse, tenker jeg. 😊

Jeg er heldig som har en flott mann, to barn, hus, bil, mulighet til å låne hytte osv. Vi har rent vann, mat, råd til å dra på kino osv. 

Det som er leit, er at jeg er alvorlig syk etter en ulykke. Ingen mulighet til å bedring, har smerter 24/7. Den sorgen å ikke kunne jobbe, ikke orker å være med venner. Det har vært tøft. 

Men jeg velger å være lykkelig. Jeg ser det fine i ting. En vakker himmel, vakre blomster, barn som hopper på trampoline, jeg er fornøyd. 😊

Anonymkode: 89238...1d3

Enkelt å fikse? Sex og nærhet, mener du? Som single kvinne i 40-årene, tillatt meg en lang, hånlig latter. Å "skaffe" sex, nei, det er ikke vanskelig, det har du rett i. To minutters inn og ut med en eller annen tilfeldig mann du ikke er tiltrukket av og som overhodet ikke bryr seg om deg, og som ikke gir deg noe som helst, verken fysisk eller psykisk? Er det det du mener er enkelt å skaffe? 

Haha, nå lar jeg visst bitterheten løpe av med meg her. Men tro meg, det er IKKE enkelt å "fikse" sex og nærhet.

Flott at du klarer å sette pris på de små tingene i livet på tross av sykdom, det beundrer jeg. Hadde en lengre sykdomsperiode i fjor og har fått enorm respekt for mennesker som lever med kronisk sykdom. Jeg er frisk igjen nå og nyter det hver dag - kjipe mannfolk til tross 😄

Anonymkode: b3e26...83c

[Anonym bruker]

Nei, har forsåvidt en fin familie (men en del utfordringer) hus, biler, noen få gode venner. Men et overflatisk forhold til en psykisk syk mann. Han jobber og fungerer sånn sett. Men vi deler egentlig bare regninger og hjem. Ellers lever vi våre egne liv. Angrer på at jeg ikke gikk for lenge siden, det blir bare vanskeligere og vanskeligere. 

Vi og jeg har lagt en ekstremt tøff periode bak oss, og jeg er så sliten at jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom arbeid de siste dagene før ferien. Jeg har ikke lyst på mat, konstant sliten i kroppen. Sover dårlig. Limer på meg en maske og karrer meg gjennom hverdagen. Gråter for lite, orker ikke mye lyder. Har vært "avhengig" av lydbøker/podcaster (som en avledning fra det som har vært og er vanskelig), men nå orker jeg ikke det heller. 

Så nei, akkurat nå er livet bare slitsomt. 

Anonymkode: 2236a...c46

[Anonym bruker]

I grunn er jeg det ja. Har stort hus med stor hage. Stor ny dyr bil, kjæledyr, flotte møbler og alt generelt fint rundt meg. God økonomi, eller mesteparten av pengene går til å betale lån, men vi lider ikke. Har venner rundt meg, 3 flotte barn, samboer med mannen i mitt liv ( på 20året) å han er kåt som et uvær på meg enda. 

Men så kommer man til det store MEN, jeg sliter en del psykisk, dårlig selvtillit, litt angst, og en del deprimert i perioder. Dette trekker veldig ned, da jeg ikke føler meg verdt, og at livet er dritt til tider. Men jeg veit jeg har det veldig bra, å burde være fornøyd 

Anonymkode: c39fa...519

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med livet. Bor i en liten leilighet, sammen med mann og to barn. Vi er rike på kjærlighet og fellesskap, selv om den økonomiske rikdommen lar vente på seg... Har en jobb jeg trives i og elsker byen min. Så lenge jeg har familien og kaffemaskinen, er jeg fornøyd 🌸🌸

Anonymkode: 359cb...5e9

[Anonym bruker]

Det er veldig rart hvordan folk måler tilfredshet i hvor stort hus de har, eller hvor dyr bil. Lykken er ikke matrielle goder, men god helse  venner, familie og relasjoner. De som legger vekt på det her i tråden bør ta tak i MEN'et. Du bør være tilfreds, men du er ikke det, hva manger i deg og i livet ditt, hva må du ta tak i å endre? Jeg tviler på en ny fin sofa gir oss mer enn kortvarig lykke...

Anonymkode: 6a858...70f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er veldig rart hvordan folk måler tilfredshet i hvor stort hus de har, eller hvor dyr bil. Lykken er ikke matrielle goder, men god helse  venner, familie og relasjoner. De som legger vekt på det her i tråden bør ta tak i MEN'et. Du bør være tilfreds, men du er ikke det, hva manger i deg og i livet ditt, hva må du ta tak i å endre? Jeg tviler på en ny fin sofa gir oss mer enn kortvarig lykke...

Anonymkode: 6a858...70f

Tja, jeg hadde absolutt blitt litt lykkeligere hvis jeg hadde råd til en større bolig og kanskje til og med en bil. Bor i en leid treroms med to tenåringer, sover i stua og har null privatliv. 

Anonymkode: b3e26...83c