Er så utrolig ensom, men er sikkert ikke alene?

[Anonym bruker]

Jeg mistet kontakt med alle tidligere venner og bekjentskap da jeg ble gravid på videregående, og flyttet langt hjemmefra. Kan vel kalle det en klassisk historie ved at jeg har prioritert mann og barn i alle år. Har fått fylt på det sosiale behovet med jobb, studier, FAU, og diverse foreninger underveis, men ikke funnet noen jeg har blitt mer enn bekjente med. Ingen jeg har kontakt med i dag. Hverdagen har spist opp all tid spesielt pga barn med ekstra behov. Mistet jobben i fjor vår og nå har jeg virkelig ingen. Eneste jeg prater med i løpet av dagen er mannen, men forholdet går dårlig for tiden. Føler meg kanskje ekstra alene på grunn av det.

Vet ikke hvor jeg skal snu meg i all ensomheten. Alt jeg ønsker meg er seriøst bare en tur på byen med et par hyggelige folk. Fy søren som jeg savner bare en bekymringsfri kveld..  Koronasituasjonen gjør det ikke lett å bli kjent med noen for tiden da man rett og slett ikke møter noen! Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje høre at jeg ikke er alene? 

Anonymkode: ea968...077

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene. Men kan du møte noen digitalt over en interesse, for eksempel?

Anonymkode: 1230e...863

[Anonym bruker]

Mener det er sånne Facebook grupper hvor man annonserer etter venninner  «hey girl» eller noe:) kun for jenter/damer som ønsker seg venner. Vet om folk som har funnet noen der😄

For å få venner er min erfaring at man må åpne seg og dele en del av seg selv. (Så klart etter en viss tid)..

Begynn med å be kanskje noen foreldre fra skolemiljøet som du har fått et godt inntrykk av , på vinkveld?  Sondere terrenget litt? Ensomhet er du nok ikke alene om❤️

Anonymkode: 6f098...2d7

[Anonym bruker]

Hvor bor du?

Anonymkode: bac2b...757