Konfliktsky

[Anonym bruker]

Jeg er konfliktsky. En av årsakene er at jeg blir skuffet. Skuffet over at folk kan være så slemme, løynaktige og egosentriske og bry seg fint lite om andre. En ting er konflikter som oppstår ved misforståelser, eller der det er en knapphet (f.eks. bare én kan få), men mange konflikter oppstår fordi folk er regelrett slemme. Etter å ha opplevd mange år (og opplever fortsatt) med alvorlig sykdom i familien (død og alvorlig koronisk sykdom) har jeg fått enda mindre tilovers for konflikter. Det tapper meg enda mer for krefter enn det det gjorde før. 

Nå er jeg heldigvis så godt som aldri i konflikter, men blant venner og familien har jeg sakte, men sikkert (og ufrivillig) fått en rådgivende rolle. De ringer meg om de er i konflikt, trenger råd i et dilemma eller er lei seg. Jeg synes det er forferdelig slitsom og skulle rådgi (hva f.eks. deres neste steg i en konflikt er, eller hvordan de bør løse et dilemma). Det er snakk om alt fra ingen til 20 timer i uken, som regel 5 timer (telefoner og undersøkelser (f.eks. juridiske) for å kunne gi riktige råd). Noen som har noen råd til hvordan jeg kan håndterer denne rollen når jeg blir så sliten og oppgitt av konflikter, dilemmaer, sorger, skuffelser osv? Disse telefonene er aldri positive, det er bare negativt. Jeg føler jeg liksom har nok med mitt eget.  

Og så et sukk - herlighet hvor mange egosentriske mennesker som bryr seg lite om etikk og moral og som virker å ha veldig lite med empati, samvittighet og rettferdighetssans det er der ute (spesielt der privatpersoner har kontakt med næringslivet)

Anonymkode: 7758a...078

[topaz]

Du må bare stoppe å gi råd. Si "oi, det høres vanskelig ut. Håper du finner en løsning på det" og la være å ta på deg masse frivillig jobb. 

[Anonym bruker]

topaz skrev (5 minutter siden):

Du må bare stoppe å gi råd. Si "oi, det høres vanskelig ut. Håper du finner en løsning på det" og la være å ta på deg masse frivillig jobb. 

Jeg har prøvd det. Da spilles det på samvittighet, om at de ikke kan klare dette alene, at de virkelig trenger min hjelp. Andre kan blande seg og si at det er så synd på dem som står i dette og at de mener det er et lite offer for meg å hjelpe. At sorger er halv når de deles osv. og at det er vår andres (les min) plikt å lette dem fra denne byrden. Men jeg blir sliten av alle disse halve sorgene. 

Anonymkode: 7758a...078

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har prøvd det. Da spilles det på samvittighet, om at de ikke kan klare dette alene, at de virkelig trenger min hjelp. Andre kan blande seg og si at det er så synd på dem som står i dette og at de mener det er et lite offer for meg å hjelpe. At sorger er halv når de deles osv. og at det er vår andres (les min) plikt å lette dem fra denne byrden. Men jeg blir sliten av alle disse halve sorgene. 

Anonymkode: 7758a...078

Du må rett og slett øve deg på å stenge av. Si det som det er; du blir utslitt av andre sine problemer. Veldig ofte er det kanskje ikke så store problemer heller? Folk liker ofte å kverne på bagateller.

Anonymkode: 1d952...354