Nervøs overbeskyttende mor 🙈

[Anonym bruker]

Når barna 6 og 8 år sykler eller sparkesykler sammen med meg går jeg å roper pass deg for det ene og det andre, vi sykler aldri nedover bakker verken lange slakke eller korte litt brattere. Minste har nettopp lært seg å sykle, og største sykler til venner alene og har syklet lenge. Jeg ødelegger jo gleden deres når de sykler, men er så redd biler spesielt. 
Men nå har ting toppet seg, for to uker siden datt største og brakk hånda (lekte og tok seg for med hånda), og for ei uke siden snublet minste oppå ei skrent og falt ned (fikk kun ett bittelite skrubbsår, så det gikk helt fint).

Men fra å være overbeskyttende er jeg nå «hysterisk», vi gikk på tur i går, og oppå ett berg fikk jeg panikk, jeg var livredd for at ett av barna skulle falle ned og ramle i sjøen, og skremte ungene skikkelig, så jo med en gang vi kom på «trygg» plass, at om det var fysisk umulig å klare å falle fra der vi sto, bortover til kanten, og nedover til sjøen. 

Er også redd for hver gang største løper, redd hun skal falle og brekke den andre hånda, eller skade hånda med gips mer. Eller at minste skal falle å knekke hånda når han løpet overalt (fikk jo erfart hvor fort gjort det var for søsteren).

Noen tips for å roe meg ned 😅?

 

Anonymkode: 6c115...843

[Anonym bruker]

Du bør oppsøke profesjonell hjelp. Du hemmer barnas utvikling og livskvalitet 

Anonymkode: 16042...5c5

[Anonym bruker]

Enig med første taler - du må oppsøke profesjonell hjelp, HI, for slik du holder på nå hemmer du barnas utvikling, ikke bare motorisk, men også hvordan de ser på verden. Du risikerer å overføre din angst til barna dine, og det kan følge dem hele livet. Det er langt verre enn om de skulle få noen småkutt eller brekke en underarm i lek.

En venninne av meg hadde tendenser til hvordan du har holdt på, og jeg var veldig, veldig tydelig med henne. Sa hva følgene ville være om hun overbeskyttet ungene sine slik, og spurte henne om hvordan hun ønsket å være som mor - en som hemmet barnas utvikling og bevegelsesglede, eller en som heiet den frem. Hun valgte det siste, heldigvis, og har flere ganger tatt opp hvor glad hun var fordi jeg var så direkte med henne som jeg var.

Du har imidlertid bikket over i en angsttilstand som du nå ikke kontrollerer, HI, så du bør oppsøke hjelp. Som i morgen, ikke om en måned eller et halvt år.

Anonymkode: 76886...fa4

[Anonym bruker]

Du må søke hjelp. Du ødelegger barna dine hvis du fortsetter på denne måten. 
 

Det er brutalt sagt, jeg skjønner det. Men sannheten er at de tar mye mer skade av din oppførsel enn et skrubbsår og en brukket arm. Vær så snill oppsøk hjelp for dette. 

Anonymkode: a1fd7...039