Hjelp fra foreldre med huslån?

[Anonym bruker]

Har noen av dere fått hjelp fra foreldre i forbindelse med huslån, oppussingslån og div. andre ting? Hva er i såfall forventningene fra foreldrene deres i forkant og etterkant av lånet? 

For noen år siden lånte vi om lag 2 mill fra mine foreldre. Det tok oss ett år å tilbakebetale lånet. De nærmest «tvang» oss til å ta dette lånet, for at vi skulle få drømmehuset. Men nå i etterkant går det ikke mer enn en uke mellom hver gang de tar opp dette. Hvor mye de hjalp oss, hvor hjelpeløse vi var og hvor mye vi «skylder» dem. Med skylder tenker jeg at vi ikke kan takke nei til invitasjoner, de forventer invitasjoner av oss, de forventer at vi oppfører oss respektfull til en hver tid og at vi hele tiden skal huske hvor mye de har gjort for oss. Nå, et år etter at lånet er tilbakebetalt så fortsetter dette og jeg begynner å gå rimelig lei! Er det flere som er i samme situasjon? Hadde jeg visst alle disse restriksjonene som fulgte med lånet, hadde jeg aldri -ALDRI- lånt penger av dem!  

Anonymkode: ce1d1...e6e

[Anonym bruker]

Det der er jo terror. Sett ned foten. Si at dere er veldig takknemlig, men at dere nå har betalt tilbake i rekordfart. Dere skylder de ikke penger lengere. Fleip å si akkurat det du skrev; «hadde jeg visst at det fulgte en livslang takknemlighetsgjeld med på lånet vi fikk, hadde vi nøyd oss med mindre hus»

Anonymkode: 6acac...826

[Anonym bruker]

Ikke opplevd noe liknende med mine foreldre heldigvis

Anonymkode: eb8ca...5c1

[Anonym bruker]

Jeg har lånt 5 millioner til min datter for ett år siden, og hun ønsker å betale ned som om det er et rentefritt lån. Det kunne ellers vært f eks forskudd på arv, men hun ville nå heller la det være et lån. Tenker at det er en glede for meg å kunne hjelpe henne, og vil aldri i verden finne på å "minne henne på" dette i tide og utide. Heller ikke forvente at hun skal stå på pinne for meg resten av livet. Det er jo nesten ondskapsfullt!

Anonymkode: 11141...a05

[Anonym bruker]

Jepp! Fra svigermor. 
 

Vi fikk ikke lån, men mannen fikk arv da hans besteforeldre døde. Svigermor sa fra seg noe arv til neste ledd, dvs min mann. Det var ikke noe vi tok opp, men noe hun foreslå selv. 
 

Det var jo utrolig snilt, og ga oss mulighet til å rehabilitere huset uten for mye lån. Men i årene etterpå var det vanvittig mye gnål og mas om:

- at vi hadde fått en funksjonelt hus var takket være henne

- at vi burde være takknemlig for at vi hadde henne

- at vi ikke hadde hatt råd til ferie uten henne (inneforstått; vi hadde hatt større lån)

- at hun burde verdsettes høyere

- stadige påminnelser om hvor snill hun hadde vært 

osv! 
 

En sommer mente hun at vi ikke kunne reise på sommerferie uten henne - hun hadde jo tross alt  vært så snill med oss! Jeg ble tilslutt helt gal og tilbydde at vi betalte tilbake pengene

 

 

 

Anonymkode: 28b6f...faa

[Anonym bruker]

Fikk låne 400 000 til sammen av min far og svigerfar da vi kjøpte leilighet for ti år siden. Eller de kausjonerte for disse i stedet da vi manglet litt egenkapital. Betalte de tilbake etter to år og hørte ikke mer om det. 

Anonymkode: 37106...6ae

[Anonym bruker]

Nå har ikke vi foreldre å låne noe særlig penger av, de har ikke rett og slett, men svigerfar kausjonerte for egenkapitalen da vi kjøpte vårt første hus for 25 år siden. Vi refinansierte og fjernet sikkerheten i hans bolig så fort vi kunne.

Å stå i en slik takknemlighetsgjeld til egne foreldre som det du beskriver er slett ikke normalt altså, tror bare du må sette grenser selv. Noen tar deg med hud og hår bare du strekker ut lillefingeren og det høres ut som foreldrene dine er sånn?

Klar tale, uten å være ufin, er nok det som gjelder. De forstår ikke hinting uansett...

"Nå må dere gi dere, vi har da betalt tilbake de pengene for lenge siden. Det er klart vi er takknemlige for at dere hadde muligheten til å hjelpe, men vi står ikke i evig takknemlighetsgjeld til dere for det."

Anonymkode: e51e5...3a2

[Anonym bruker]

Har lånt endel småsummer av egne foreldre, det nevnes ikke. kun om det kan høres ut som vi vil gjøre no mer med huset og må spare litt, vi ønsker å spare fordi det er en verdi seg selv, da hintes om at mammabanken har råd. men ikke noe som takknemmlighet.

 

Sviger har ikke penger men tid. der nevens det hyppig alt det svigers gar gjort på huset vårt. det forventes en takknemmlighet og at vi takker og bukker oss ned i grusen. Det virker som vi må holde huset ryddig og pent som takk for deres hjelp. Vi har aldri bedt om denne hjelpen men de har egentlig krevd å få hjelpe, siden mine har stilt opp litt økonomisk har jeg tenkt at dette er deres bidrag, men det merkes en forskjell og jeg merker takknemlighetskravet derfra... men jeg velger å overse det. men jeg er restriktiv på nye prosjekter de vil hjelpe til med...

Anonymkode: f4981...5ee

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre stilte som kausonister på 20% av boliglånet, det gjorde de for alle barna. Da de satt med nedbetalt enebolig. Etter 3 år, så hadde vi betalt ned nok, og verdien økt litt, så da ble de fjernet som kausjonister. Og det fulgte overhodet ingen krav med. Men vi var selvfølgelig veldig takknemlige for hjelpen de ga oss.

 

Anonymkode: 4d64e...d9e

[Anonym bruker]

Mine foreldre kausjonerte for deler av lånet på vår første bolig. De sa aldri et ord om det. Svigermor og svigerfar minner oss fortsatt om da de hjalp oss med å male et rom i den samme leiligheten for 25 år siden, og hvor heldige vi er som får (merk får) hjelp. De har ikke bidratt stort etter det. Mine foreldre hjalp oss å pusse opp et helt hus for noen år siden. Svigermor og svigerfar kom på besøk og sa at de skulle komme dagen etter med maletøy og hjelpe til. Da så vi ikke snurten av dem på 3 mnd. Noen overdriver voldsomt eget bidrag. Jeg synes det må være helt greit å si at "nå er lånet tilbakebetalt, da kan vi kanskje gå tilbake til å ha det sånn sammen som vi hadde før, for dette kravet om evig takknemlighetsgjeld gjør at vi mister lysten på å være sammen med dere."

Anonymkode: 817ab...be3