Gruer meg til jobb i morgen..

[Anonym bruker]

Eller jeg gruer meg til å jobbe, er så sliten. Har ikke noe liv etter jobb. Konstant trøtt og sliten, har ingen energi lenger. Jeg hadde covid i desember i fjor og ikke kommet meg etter det. Dagene går til å gjespe og holde lynene åpne og gjennomføre oppgavene mine. Gleder meg til å legge meg i det jeg står opp. Kroppen føles som at den veier flere hundre kilo, verker i ledd og tungt å stå opp. Har ikke overskudd omtrent til ungene mine. Bruker helgene på å sove litt lenger for å orke å gjøre noe. Siden jeg er så sliten så klarer jeg ikke å glede meg til noe.

Har snakket med legen min og skal på rehabilitering til høsten en gang, bare venter på datoene. Vet ikke hvordan jeg skal overleve. Vet det hørtes veldig drastisk ut altså, føles bare uoverkommelig alt nå. 

Noen som kan komme med noen positive råd? Og ja, jeg vet at det er fryktelig mange andre som har det verre. Men måtte bare få det ut et sted. Takk for at du leste.

Anonymkode: 7d8ec...8c6

[Hengebukksvinet]

Det går jo an å høre med legen om muligheten for delvis sykmelding en periode. God bedring💗

[Ariel83]

Høres virkelig ut som du trenger sykmelding en periode for å komme til hektene igjen ❤️ God bedring. 

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (4 minutter siden):

Det går jo an å høre med legen om muligheten for delvis sykmelding en periode. God bedring💗

Tusen takk for svar dere. Ja, gjør kanskje det, men sitter langt inne, jeg vet ikke hvorfor. Noe kan være fordi jeg begynte i denne jobben i januar og har prøvetid 1 mnd til. Jeg fikk covid etter jeg fikk denne jobben og de vet om det, har vært åpen om det hele veien. Og nå går vi inn i ferietid snart med vikarer og 2 nye som skal læres opp. Så det vil jo bare bli krøll for alle. Jeg vet at man ikke vil bli takket for å gå på jobb uansett, det har jeg lært, men det sitter så langt inne. Jeg er helt idiot der dessverre.

Takk igjen for svar og god bedring kan jo ta en prat til med legen min.

Hi

Anonymkode: 7d8ec...8c6

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar dere. Ja, gjør kanskje det, men sitter langt inne, jeg vet ikke hvorfor. Noe kan være fordi jeg begynte i denne jobben i januar og har prøvetid 1 mnd til. Jeg fikk covid etter jeg fikk denne jobben og de vet om det, har vært åpen om det hele veien. Og nå går vi inn i ferietid snart med vikarer og 2 nye som skal læres opp. Så det vil jo bare bli krøll for alle. Jeg vet at man ikke vil bli takket for å gå på jobb uansett, det har jeg lært, men det sitter så langt inne. Jeg er helt idiot der dessverre.

Takk igjen for svar og god bedring kan jo ta en prat til med legen min.

Hi

Anonymkode: 7d8ec...8c6

Jeg skjønner godt hva du mener, men du er nødt til å sette helsa først. Kan du ta en samtale med sjefen og forklare situasjonen? Si at du er redd for at du ikke skal bli tilbudt jobb videre om du blir sykmeldt. De aller fleste er snille og forståelsesfulle om du spiller med åpne kort💗

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønner godt hva du mener, men du er nødt til å sette helsa først. Kan du ta en samtale med sjefen og forklare situasjonen? Si at du er redd for at du ikke skal bli tilbudt jobb videre om du blir sykmeldt. De aller fleste er snille og forståelsesfulle om du spiller med åpne kort💗

Ja, jeg vet det innerst inne. Helsa får man ikke tilbake hvis jeg ikke gjør noe med det. Ja, det kan jeg absolutt gjøre, det var lurt, hodet mitt har ikke klart å tenke ut det😅tusen takk for svar. 

Hi

Anonymkode: 7d8ec...8c6

[Anonym bruker]

Gruer meg jeg også. Er lærer.

Anonymkode: 05f48...ef8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Gruer meg jeg også. Er lærer.

Anonymkode: 05f48...ef8

Off, det er ikke noe godt. Lykke til.

Hi

Anonymkode: 7d8ec...8c6

[Anonym bruker]

Halvt sykemeldt f.eks?

Anonymkode: 4fff9...8f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Eller jeg gruer meg til å jobbe, er så sliten. Har ikke noe liv etter jobb. Konstant trøtt og sliten, har ingen energi lenger. Jeg hadde covid i desember i fjor og ikke kommet meg etter det. Dagene går til å gjespe og holde lynene åpne og gjennomføre oppgavene mine. Gleder meg til å legge meg i det jeg står opp. Kroppen føles som at den veier flere hundre kilo, verker i ledd og tungt å stå opp. Har ikke overskudd omtrent til ungene mine. Bruker helgene på å sove litt lenger for å orke å gjøre noe. Siden jeg er så sliten så klarer jeg ikke å glede meg til noe.

Har snakket med legen min og skal på rehabilitering til høsten en gang, bare venter på datoene. Vet ikke hvordan jeg skal overleve. Vet det hørtes veldig drastisk ut altså, føles bare uoverkommelig alt nå. 

Noen som kan komme med noen positive råd? Og ja, jeg vet at det er fryktelig mange andre som har det verre. Men måtte bare få det ut et sted. Takk for at du leste.

Anonymkode: 7d8ec...8c6

I dag er det vanlig dag! Da er det bare å hoppe i det. Klarer alle andre det, klarer du! 

Anonymkode: 873ed...73e