Mennesker som hakker og kritiserer, og som ikke vil slutte

[Anonym bruker]

Inspirert av en annen tråd hvor det er en som hakker og hakker og får samme tilbakemelding om og om igjen, men som fortsetter på samme måte.

Personen gir inntrykk av å ønske å forstå, men lytter jo ikke til det som blir fortalt. 

Jeg har lest noen ganger om mennesker som har fått beskjed om at de hakker og er negative, typisk fra partner, og så ser de dette ikke selv. Først når partner truer med å gå, legger de om stilen.

Men hvordan kan dette være skjult for noen, inntil de får denne beskjeden? Ser de det virkelig ikke selv, eller vil de ikke se det?

Selv kjenner jeg bare perifert noen som holder på sånn, jeg trekker meg helst unna. Men jeg tenker noen ganger det må være utrolig slitsomt å være misfornøyd med alt og alle ting. Ikke minst at små ting kan bli så viktige at de overgår verdien av å ha gode relasjoner. 

Kjenner dere noen som har endret en slik fremferd til det bedre? Har dere gjort det selv? Hva var det som skulle til for å få øye på det? Var det sånn at man faktisk ikke så det før noen satte press på en? 

Anonymkode: 042b2...bd0

[Anonym bruker]

Nei, jeg kjenner ingen som hakker slik du beskriver, men jeg ser noen som oppfatter alt som kommer av protester eller diskusjonsfordsøk som personangrep eller hakking. 

Ellers tenker jeg at det ikke er så viktig med "goder relasjoner" mellom anonyme på et nettforum at det skal være en grunn til å jatte med der man ikke er enig. Et sted som dette er det bedre å få frem meningsforskjeller og ulike synspunkter, å teste ut ideer og tanker, få klarhrt i hva folk mener og generelt ha en diskusjon enn å pleie noens ego.

Anonymkode: 2413f...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nei, jeg kjenner ingen som hakker slik du beskriver, men jeg ser noen som oppfatter alt som kommer av protester eller diskusjonsfordsøk som personangrep eller hakking. 

Ellers tenker jeg at det ikke er så viktig med "goder relasjoner" mellom anonyme på et nettforum at det skal være en grunn til å jatte med der man ikke er enig. Et sted som dette er det bedre å få frem meningsforskjeller og ulike synspunkter, å teste ut ideer og tanker, få klarhrt i hva folk mener og generelt ha en diskusjon enn å pleie noens ego.

Anonymkode: 2413f...db5

Jeg henvendte meg primært til de som står på utsiden den boblen som hakkende mennesker lever inni, og ser dette utenfra. Ikke de som enda er der inne, eller som forsvarer retten til å hakke. Det sagt, så kunne det vært interessant å høre om de som synes hakking er mer viktig enn relasjoner, om hvorfor de synes det.

Min påstand er at man lærer mer av å ivareta relasjoner, også på et sted som dette.

At den eneste hensikten konkurranse tjener, er følelsen av å være bedre enn andre. Og med et sånt nivå som man finner her inne f.eks., så er det rett og slett ikke utfordrende nok for et normalt utrustet menneske. 

Anonymkode: 042b2...bd0

[Anonym bruker]

Kjenner ei som er sånn, tror hun ser det litt selv, men ikke helt i hvilken grad. Hun skylder på et voldelig forhold hun var i, og mener at derfor bærer hun på mer sinne, og hakker lettere på andre. Denne mannen hakket jo på henne hele tiden. Men hun nekter å gå i behandling eller skaffe seg noe som helst hjelp. Hun mener at fordi hun opplevde det hun gjorde, så må andre godta at hun er som hun er. Men det er jo ikke helt sånn verden fungerer. Og hennes to eldste barn har helt kuttet kontakten med henne. 

Anonymkode: d22d0...647

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner ei som er sånn, tror hun ser det litt selv, men ikke helt i hvilken grad. Hun skylder på et voldelig forhold hun var i, og mener at derfor bærer hun på mer sinne, og hakker lettere på andre. Denne mannen hakket jo på henne hele tiden. Men hun nekter å gå i behandling eller skaffe seg noe som helst hjelp. Hun mener at fordi hun opplevde det hun gjorde, så må andre godta at hun er som hun er. Men det er jo ikke helt sånn verden fungerer. Og hennes to eldste barn har helt kuttet kontakten med henne. 

Anonymkode: d22d0...647

Uff, ja, dette er akkurat et sånt tilfelle som jeg tenkte på. Det er jo ekstra tragisk når det går ut over relasjonen til egne barn.

Det er vel gjerne en form for bitterhet som ligger til grunn, når man sier det skyldes et slikt forhold. Men å skylde egen adferd på andre mennesker er jo en enveiskjørt greie, for da har man ingen mulighet til å komme ut av det. Eneste måten å snu er å innse eget ansvar.

Men kan jeg spørre hvordan barna hennes har blitt? En av de årsakene jeg har tenkt på, er at man har vokst opp med foreldre som hakker og kritiserer, og at man har blitt så vant med det at man ikke ser det. Og selv de gangene man ser at foreldrene gjør noe man tenker at man ikke selv skal gjøre, kan det jo holde hardt, for noen og en hver av oss, å unngå mønsteret.

(I alle fall er det det for meg 😂)

Anonymkode: 042b2...bd0

[Anonym bruker]

Haha, jeg skjønner nøyaktig hvilken tråd du sikter til 😊 Vedkommende var like intens i en tråd i går også, veldig gjenkjennbar.
 

Jeg kjenner en som er sånn i det virkelige liv, i nær familie. Vedkommende er blitt konfrontert med dette flere ganger, men det virker faktisk ikke som om det er mentalt mulig for denne personen å ta det til seg eller i det minste lytte og vurdere. Jeg vet ikke om det er en mental sperre der som gjør personen helt ute av stand til å se seg selv i et kritisk lys.

Anonymkode: cd707...1a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Haha, jeg skjønner nøyaktig hvilken tråd du sikter til 😊 Vedkommende var like intens i en tråd i går også, veldig gjenkjennbar.
 

Jeg kjenner en som er sånn i det virkelige liv, i nær familie. Vedkommende er blitt konfrontert med dette flere ganger, men det virker faktisk ikke som om det er mentalt mulig for denne personen å ta det til seg eller i det minste lytte og vurdere. Jeg vet ikke om det er en mental sperre der som gjør personen helt ute av stand til å se seg selv i et kritisk lys.

Anonymkode: cd707...1a8

Ja, jeg kom faktisk på at jeg kjenner en som minner litt om dette, da du skrev dette med mental sperre.

Vedkommende er ikke sint eller hissig, men maser om og om igjen om hver minste ting og må ha alt slik og sånn, ellers klarer hun ikke å forholde seg til det. Men gjør jo at hun skyver mennesker unna. Og samtidig savner hun tilsynelatende ha mer sosial kontakt.

På et eller annet punkt må man da kunne klare å sette seg selv på hylla litt, og godta at det er ikke alt man forstår helt perfekt. Det er jo sånn for mange av oss. Som introvert hender det ofte at jeg tar et poeng enten timer eller dager etter jeg traff de som kom med det.

(Det hender jeg da sender en sms med at jeg endelig tok det 😄)

Anonymkode: 042b2...bd0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Haha, jeg skjønner nøyaktig hvilken tråd du sikter til 😊 Vedkommende var like intens i en tråd i går også, veldig gjenkjennbar.
 

Jeg kjenner en som er sånn i det virkelige liv, i nær familie. Vedkommende er blitt konfrontert med dette flere ganger, men det virker faktisk ikke som om det er mentalt mulig for denne personen å ta det til seg eller i det minste lytte og vurdere. Jeg vet ikke om det er en mental sperre der som gjør personen helt ute av stand til å se seg selv i et kritisk lys.

Anonymkode: cd707...1a8

Men tenk hvor kjedelig det hadde blitt her inne hvis dere ikke hadde hatt noen å være uenige med og som dere kunne ergre dere over. 😉

Anonymkode: 2413f...db5