Gå til innhold

Familiehemmeligheter


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kjenner til et par store familiehemmeligheter fra krigen. Det omfatter bare mennesker som har vært døde i over 20 år, men det er ting som de selv nesten ikke snakket om. Av en eller annen grunn pleier folk å fortelle meg ting de ikke forteller andre.

Bør jeg ta hemmelighetene med meg i graven og dermed la familiehistorien fremstå mer heltmodig enn den var for all fremtid, bør jeg fortelle det til alle eller bør jeg fortelle det til et av mine barn og gi henne mulighet til å fortelle om en generasjon til? (Historiene kan bevises når du vet hvilke bevis du ser etter.)

Anonymkode: 364fd...516

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner til et par store familiehemmeligheter fra krigen. Det omfatter bare mennesker som har vært døde i over 20 år, men det er ting som de selv nesten ikke snakket om. Av en eller annen grunn pleier folk å fortelle meg ting de ikke forteller andre.

Bør jeg ta hemmelighetene med meg i graven og dermed la familiehistorien fremstå mer heltmodig enn den var for all fremtid, bør jeg fortelle det til alle eller bør jeg fortelle det til et av mine barn og gi henne mulighet til å fortelle om en generasjon til? (Historiene kan bevises når du vet hvilke bevis du ser etter.)

Anonymkode: 364fd...516

Hvis det å fortelle hvis rippe opp gamle sår, bør du la det ligge. Men ideen om å fortelle til ett av barna dine for å føre historien videre, er ganske smart. 

Skrevet

Jeg ville ikke fortalt. Jeg har bestemt meg for å ikke fortelle,jeg er i samme situasjon. Jeg har skrevet ned noe slik at det er der, men foreløpig ligger det gjemt. Det er lenge siden men likevel ikke lenge nok. Jeg har gravd frem historien selv og lar den ligge.

Anonymkode: 0915a...f8f

Skrevet

Hva er det?

Anonymkode: a9751...06b

Skrevet

Det er ikke dine hemmeligheter til å fortelle tenker jeg 

Når de det gjaldt valgte å ta de med seg i graven så får de være begravd.

Anonymkode: 948ea...38e

Skrevet

Jeg har valgt å fortelle. De det gjelder er død for veldig lenge siden og vi som fremdeles lever er kun barnebarn oldebarn og tippoldebarn. Vi som kjenner noen av de som gjorde det, har tilgitt. Resten er for unge til å ha møtt de det gjelder.

Jeg har også lagt sakspapirene til side, sånn at de som vil lese, vet hvor de skal lete når jeg er borte om 40 år.

Anonymkode: 8b0d5...e30

Skrevet

Jeg fikk i voksen alder vite at men farfar to sitt eget liv etter å ha vært med i motstandsbevegelsen i 2. Verdenskrig . Syns det er merklig at jeg ikke fikk vite derfor. Jeg forteller det til mine barn. Det er viktig for meg at de ikke får en "heltehistorie", men at de forstår hva det gjør mot et menneske å være med på noe av traumatisk, uavhengig av om du er p "rett" eller "feil" side.

Anonymkode: fe0b4...df3

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk i voksen alder vite at men farfar to sitt eget liv etter å ha vært med i motstandsbevegelsen i 2. Verdenskrig . Syns det er merklig at jeg ikke fikk vite derfor. Jeg forteller det til mine barn. Det er viktig for meg at de ikke får en "heltehistorie", men at de forstår hva det gjør mot et menneske å være med på noe av traumatisk, uavhengig av om du er p "rett" eller "feil" side.

Anonymkode: fe0b4...df3

"Det før", ike derfor

Anonymkode: fe0b4...df3

Skrevet

Jeg var også en sånn som mennesker betrodde seg til, som jo da egentlig er en fin måte å si at man bruker noen som søppelbøtte, sjelesørger og psykolog.

Inntok holdningen om at jeg forteller hva jeg vil til hvem jeg vil, og da sluttet de med det. Befriende!

Hadde fortalt videre, av denne grunn. Det å være et menneske som holder på hemmeligheter er sånn klassisk for de som vokser opp i destruktivt miljø, som lærer fra man er liten at ting er hysj hysj. 

Anonymkode: bfdc6...e31

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke dine hemmeligheter til å fortelle tenker jeg 

Når de det gjaldt valgte å ta de med seg i graven så får de være begravd.

Anonymkode: 948ea...38e

Jo, det er de. Når noen har fortalt henne det, så er det hennes å fortelle videre.

De har jo ikke valgt å ta det med seg i graven, de har valgt å spy på henne.

Hvis man absolutt skal ta med seg noe i graven, så må man gjøre nettopp det. Man kan ikke først overlate byrden til noen andre og deretter kreve at de skal holde tett og så på toppen av det hele late som man selv tar med seg ting i graven. Makan til narsissisme.

Anonymkode: bfdc6...e31

Skrevet

Jeg ville fortalt. Fordi dagens samfunn skal ha rom fir historier som ikke er perfekte. Folk er ikke ufeilbarlige osv. Vi ønsker et mer åpent samfunn med mindre tabuer, da må man selv starte å fortelle. Jeg tenker også at historier er viktig. Nøyaktig slik de er. 

Anonymkode: 82c4c...793

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg var også en sånn som mennesker betrodde seg til, som jo da egentlig er en fin måte å si at man bruker noen som søppelbøtte, sjelesørger og psykolog.

Inntok holdningen om at jeg forteller hva jeg vil til hvem jeg vil, og da sluttet de med det. Befriende!

Hadde fortalt videre, av denne grunn. Det å være et menneske som holder på hemmeligheter er sånn klassisk for de som vokser opp i destruktivt miljø, som lærer fra man er liten at ting er hysj hysj. 

Anonymkode: bfdc6...e31

Jeg har aldri følt meg som "søppelbøtte". Folk forteller meg ting fordi jeg er genuint interesert i menneskenes historier og tar meg tid til å lytte. Jeg har ikke blitt pålagt taushetsplikt, men jeg vet at de som fortalte disse tingene syntes det var vanskelig og skammet seg over det.

Jeg kjenner mange andre hemmrligheter også, men de dreier seg om mye mer personlige ting, ikke ting som har betydning for "historiebøkene".

Anonymkode: 364fd...516

Skrevet

Jeg tror ikke de har betrodd dette til deg fordi du er så lett å netto seg til. Jeg tror det er fortalt til deg for at det skal fortelles videre. 
Min morfar var med i noe motstand. Usikker på hva, men jeg vet de hadde tyskere etter seg flere ganger. Han fortalte bare det, resten tok han med seg i graven. 
Når det kom til familiehistorie, så fortalte han en hel haug til meg om der. Antakelig fordi jeg fant hele historien til gården han bodde på til han var 18 år

Anonymkode: b912a...383

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg fikk i voksen alder vite at men farfar to sitt eget liv etter å ha vært med i motstandsbevegelsen i 2. Verdenskrig . Syns det er merklig at jeg ikke fikk vite derfor. Jeg forteller det til mine barn. Det er viktig for meg at de ikke får en "heltehistorie", men at de forstår hva det gjør mot et menneske å være med på noe av traumatisk, uavhengig av om du er p "rett" eller "feil" side.

Anonymkode: fe0b4...df3

Dette er jo ikke noe å skamme seg over eller holde hemmelig. Din farfar måtte antagelig oppleve helt forferdelige ting, jeg tror ingen av oss som ikke har opplevd krig vet helt hvor forferdelig krig egentlig er. Selvmord trenger ikke å være tabu. Vær heller stolt over farfar, som bidro til at Norge i dag er et fritt og fredelig land.

Anonymkode: 7da8d...ba2

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har aldri følt meg som "søppelbøtte". Folk forteller meg ting fordi jeg er genuint interesert i menneskenes historier og tar meg tid til å lytte. Jeg har ikke blitt pålagt taushetsplikt, men jeg vet at de som fortalte disse tingene syntes det var vanskelig og skammet seg over det.

Jeg kjenner mange andre hemmrligheter også, men de dreier seg om mye mer personlige ting, ikke ting som har betydning for "historiebøkene".

Anonymkode: 364fd...516

Jada, men det var sånn jeg også hadde det, jeg likte genuint å hjelpe og lytte, var interessert i menneskers historier, hadde et naturlig åpent sinn, var en av de som holdt tett, som kunne støtte og trøste...helt til jeg en dag så sammenhengen mellom min oppvekst og min evne til å ende opp med å være psykolog for alle mulige. At jeg ikke var født sånn, men blitt sånn. 

For all del, har du vokst opp med den plassen et barn skal ha, og ikke hatt en forelder som tenkte mer på seg selv enn på deg, så kan det godt tenkes at dette skyldes at du bare er sånn. Men de aller fleste empatene blant oss har blitt skreddersydd til denne rollen for å kunne ivareta en narsissist.

Og uansett så har jo dette bydd på problemer for deg, ellers hadde du ikke laget denne tråden.

Det er også typisk at sånne snille og forståelsesfulle kvinner er de som blir servert elskerinnetalen og tror på den. Sier ikke at du gjør det, men det er litt den samme mekanismen.

Den personen som skriver dette, har helt rett:

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville fortalt. Fordi dagens samfunn skal ha rom fir historier som ikke er perfekte. Folk er ikke ufeilbarlige osv. Vi ønsker et mer åpent samfunn med mindre tabuer, da må man selv starte å fortelle. Jeg tenker også at historier er viktig. Nøyaktig slik de er. 

Anonymkode: 82c4c...793

Taushet og hemmelighold er i de fleste tilfeller et tegn på at noe er galt.

Anonymkode: bfdc6...e31

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jada, men det var sånn jeg også hadde det, jeg likte genuint å hjelpe og lytte, var interessert i menneskers historier, hadde et naturlig åpent sinn, var en av de som holdt tett, som kunne støtte og trøste...helt til jeg en dag så sammenhengen mellom min oppvekst og min evne til å ende opp med å være psykolog for alle mulige. At jeg ikke var født sånn, men blitt sånn. 

For all del, har du vokst opp med den plassen et barn skal ha, og ikke hatt en forelder som tenkte mer på seg selv enn på deg, så kan det godt tenkes at dette skyldes at du bare er sånn. Men de aller fleste empatene blant oss har blitt skreddersydd til denne rollen for å kunne ivareta en narsissist.

Og uansett så har jo dette bydd på problemer for deg, ellers hadde du ikke laget denne tråden.

Det er også typisk at sånne snille og forståelsesfulle kvinner er de som blir servert elskerinnetalen og tror på den. Sier ikke at du gjør det, men det er litt den samme mekanismen.

Den personen som skriver dette, har helt rett:

Taushet og hemmelighold er i de fleste tilfeller et tegn på at noe er galt.

Anonymkode: bfdc6...e31

Jeg er mye enig i det hun skriver, men din beskrivelse av min familie og vårt forhold til hverandre kjenner jeg meg på ingen måte igjen i.

Anonymkode: 364fd...516

Skrevet
Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er mye enig i det hun skriver, men din beskrivelse av min familie og vårt forhold til hverandre kjenner jeg meg på ingen måte igjen i.

Anonymkode: 364fd...516

Ingenting er bedre enn det :) 

Anonymkode: bfdc6...e31

Skrevet

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og avsporinger.

Admin

Skrevet
Admin skrev (13 minutter siden):

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og avsporinger.

Admin

Det var da ingen brukerdebatt eller avsporing i svaret mitt. Det var rart.

Anonymkode: 364fd...516

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det var da ingen brukerdebatt eller avsporing i svaret mitt. Det var rart.

Anonymkode: 364fd...516

Tror ikke forumet takler at jeg jobber med flere ting samtidig og dermed oppfører seg litt rart. Innleggene er synlige her.

Admin

Skrevet
Admin skrev (18 minutter siden):

Tror ikke forumet takler at jeg jobber med flere ting samtidig og dermed oppfører seg litt rart. Innleggene er synlige her.

Admin

Rart. Nå er de tilbake.

Anonymkode: 364fd...516

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...