Tålte denne filmen før, men...

[Anonym bruker]

Husker jeg så en film noen ganger når jeg var fjorten, uten å reagere noe særlig. Kunne sitte å se på den uten å se vekk eller føle noe som helst. Nå som jeg er voksen og ser den igjen? Det er den fæleste filmen i hele verdenshistorien, og jeg forstår ikke at jeg klarte å SE PÅ DEN når jeg var fjorten. Hva er psykologien bak at jeg tålte det som barn og ikke nå?

Kan nesten ingenting om psykologi, men håper noen av dere kan svare, for blir oppriktig nyskjerrig.

Anonymkode: 3d2d4...dd2

[Anonym bruker]

Hvilken film var det?

Anonymkode: d3938...f91

[Det var en gang et menneske]

Det hjelper jo å vite hvilken film... 

[Anonym bruker]

Var det hjemmefilm der din fødsel ble filmet?

Anonymkode: a6cd9...267

[Anonym bruker]

Jeg har det omtrent slik også, skjønt jeg kunne se alt av film før jeg fikk barn, etter at jeg fikk barn, så ble jeg plutselig sensibel på enkelte typer filmer, så jeg styrer unna.

Anonymkode: e72b7...9bb

[Anonym bruker]

Det var en gang et menneske skrev (1 time siden):

Det hjelper jo å vite hvilken film... 

Hvordan???

Anonymkode: 3d2d4...dd2

[Anonym bruker]

For å forstå hva det handler om så klart? 
Jeg tenker at du kanskje ikke var emosjonelt utviklet nok til å forstå omfanget av det du så da du var liten. Men det blir jo bare spekulasjoner når jeg ikke vet hvilken film det er snakk om. 

Anonymkode: c0ede...02c

[Anonym bruker]

Det var sikkert Flåklypa.

Anonymkode: 8b728...04b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det var sikkert Flåklypa.

Anonymkode: 8b728...04b

🤣

Anonymkode: c0ede...02c

[Pobie]

Samme her, og kjenner andre som opplever det samme. Tenker at jeg ikke hadde fullt utviklet empati og konsekvenstenkning. 

[Anonym bruker]

Du har fått barn, det er hva som har skjedd 😅 livet blir aldri det samme igjen. 

Anonymkode: 15451...8bd

[Anonym bruker]

Empati må læres. Alle barn er egoister inntil de er emosjonelt utviklet i riktig retning. 

Anonymkode: 38d27...001

[Det var en gang et menneske]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvordan???

Anonymkode: 3d2d4...dd2

Fordi temaet i filmen kan si noe om utviklet empati, forståelse av handlingen, tolkning av evt. metaperspektiv, endret sensitivitet pga. livssituasjon osv. 

Da jeg var yngre kunne jeg se på mange slasher-filmer uten å blunke. Nå orker jeg ikke fordi handlingene er helt intetsigende, og jeg liker ikke å sitte og vente på å skvette. 

Før gikk heller ikke såre familiereladjoner og sorg  inn på meg i vesentlig grad. Jeg kommer fra en svært dysfunksjonell familie, og jeg klarte ikke leve meg nok inn i handlingen. Etter at jeg har fått mann og barn har dette endret seg. 

Selv om jeg forsto handlingen i Schindlers liste, manglet jeg nok kunskap og refleksjon rundt tematikken. Dette er en film som går hardere inn på meg og gir mer følelse av ubehag enn  før jeg så det i et lys av de faktiske hendelsene. 

Som du ser er det ulike ting som påvirker filmopplevelsene jeg har som voksen kontra da jeg var yngre. Hva som er årsaken til at du opplever noe på en annen måte, er lettere å forstå når man vet hva det dreier seg om. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Husker jeg så en film noen ganger når jeg var fjorten, uten å reagere noe særlig. Kunne sitte å se på den uten å se vekk eller føle noe som helst. Nå som jeg er voksen og ser den igjen? Det er den fæleste filmen i hele verdenshistorien, og jeg forstår ikke at jeg klarte å SE PÅ DEN når jeg var fjorten. Hva er psykologien bak at jeg tålte det som barn og ikke nå?

Kan nesten ingenting om psykologi, men håper noen av dere kan svare, for blir oppriktig nyskjerrig.

Anonymkode: 3d2d4...dd2

For et hjernedødt innlegg... 

Anonymkode: d1420...4bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har det omtrent slik også, skjønt jeg kunne se alt av film før jeg fikk barn, etter at jeg fikk barn, så ble jeg plutselig sensibel på enkelte typer filmer, så jeg styrer unna.

Anonymkode: e72b7...9bb

Samme her!

Anonymkode: f2348...ff1