Noen med umodne gutter her? Eller som kjenner seg igjen...

[Anonym bruker]

God kveld alle sammen. 
Skriver dette i kveld, for nå begynner jeg virkelig å lure...
Jeg har en sønn i tredje klasse som har vært umoden av seg helt fra han var født. Føler han alltid har ligget bak de jevnaldrende guttene i modenhet, og hele tiden vært mer barnslig enn dem. Vi har hele tiden tenkt at dette kommer til å gå seg til, men siste tiden har jeg tenkt mye på det. Jeg mener, han er åtte år, blir snart ni.. Er ikke det på tide at han begynner å hente dem inn igjen snart? Han er ikke for tidlig født heller. Han sliter med litt forskjellig, og han har vært på utredning for adhd, uten å finne noe som helst. Når jeg sier han sliter med litt forskjellig, så er det for eksempel at han tar lett til tårene, han blir fort sinna, øyner han en minste mulighet til å rakke ned på søskenene, så gjør han det. Han kan for eksempel si: «Martin vaska ikke hendene etter han var på do i dag», «Vet du hva Kåre gjorde på skolen i dag?! Han stakk av fra timen!». Han kan finne på å ta dem på den minste ting. Vi prøver å få han til å slutte med dette, men like forbasket fortsetter han. Han hater skolen også, det har forværret seg siste månedene, og lekser... uff. Det frister mest å utrede han igjen, for hva som helst, for jeg tenker ofte at det er noe, men hva....

I kveld har han overnattingsbesøk og jeg lyttet utfor døren. Gjesten hans var rimelig trett klokken halv elleve, og etter mye herjing så ropte han: NÅ VIL JEG SOVE!!!! 
Jeg ventet litt til, og hørte sønnen min prompet flere ganger og syntest det stod til, til gjestens store fortvilelse. Er det virkelig normalt at tredjeklassinger oppfører seg slik? 
 

sønnen min har dog alltid vært godt likt av de andre i klassen, og det har sjeldent vært styr. Han har mange venner som han både besøker og har besøk av.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre lengre. Noen som kjenner seg igjen i det jeg skriver?

Anonymkode: 55097...151

[Anonym bruker]

Litt umoden, ja, men kjære vene, han er bare åtte år! La han få litt tid på seg. Om to-tre år vil du se endringer. Men: Hvordan behandles han? Duller dere med ham? Er han minstemann?  Forvent ting av ham, det vil han nok vokse på. Når på året er han født?

Anonymkode: 212f1...63f

[Anonym bruker]

Jeg har en åtteåring som er høyst normal, omgjengelig, flink og snill på skolen, men som kan drive oss til vanvidd på hjemmebane. 

Det skal lite til før han blir fornærmet og sint, mens han er totalt blind for egen delaktighet. F.eks kan han somle og la være å følge beskjed om å kle på seg fordi han skal på skolen, og når vi til slutt må bli strenge fordi ingenting annet har nyttet, blir han sint, lei seg og grenseløst forurettet. 

Han kan være skikkelig ekkel mot broren sin, og liker å trekke fram gamle hendelser hvor han følte seg urettferdig behandlet av oss eller broren (broren er ofte ikke helt uskyldig heller, men han er mer konfliktsky).  Små hendelser blir blåst opp til astronomiske urettferdigheter, mens hans egen oppførsel egentlig er noen andre sin skyld. Ofte er han rampete, og etter å ha ignorert x antall beskjeder, blir han kjempefornærmet over at vi blir strenge (hever stemmen), for han skulle jo uansett bare....

Jeg synes mye av oppførselen minner om trassalderen, alt skal være på en måte som han har sett for seg, og hvis ikke alle er med på det, blir det både raseri og fortvilelse, i tillegg til en god dose urimelige beskyldninger. 

Samtidig - og heldigvis - er han også verdens snilleste, morsomste, gladeste og mest sjarmerende - det er solskinn og tordenvær hver eneste dag.  Det er slitsomt, vi bruker mye tid på å snakke, forklare, og jeg innbiller meg at det er en forbedring, men noen dager er verre enn andre. 

Han har en kompis som holder på akkurat på samme måte - fredelig og velfungerende på skolen, men med heftige følelsesutbrudd hjemme.  

Anonymkode: 2fa92...642

[Anonym bruker]

Syntes det der høres ut som en helt normal 8-åring 

Anonymkode: 59767...caf

[Anonym bruker]

Så lenge han fungerer fint sosialt ville jeg ikke bekymret meg så mye

Anonymkode: 19fae...7ba

[Anonym bruker]

Ingenting av det du nevner er veldig graverende altså, ganske normalt for en 8-åring vil jeg si.

Det er så klart forskjell på modenhetsnivået til guttene, men det er kanskje negativt for han at han skal oppføre seg så mye mer modent enn han er klar for?

Jeg har to gutter selv, som nå er tenåringer, så en stund siden de var 8 år, men jeg husker da hvordan det var på barneskolen. Noen er veldig bråkete, noen er veldig barnslige, noen er ditt og noen er datt, men det blir folk av de fleste

Jeg tror du må roe ned litt, ikke forvente så voksen oppførsel, for han er fremdeles et barn og det er ikke noe godt å aldri strekke helt til. Det kan forverre situasjonen.

Du skal selvfølgelig rette på han når han gjør ting som ikke er greit, men jeg tipper han vil utvikle seg til en helt normalt gutt om det ikke er verre enn det du skriver her.

Anonymkode: a6a96...3c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg har en åtteåring som er høyst normal, omgjengelig, flink og snill på skolen, men som kan drive oss til vanvidd på hjemmebane. 

Det skal lite til før han blir fornærmet og sint, mens han er totalt blind for egen delaktighet. F.eks kan han somle og la være å følge beskjed om å kle på seg fordi han skal på skolen, og når vi til slutt må bli strenge fordi ingenting annet har nyttet, blir han sint, lei seg og grenseløst forurettet. 

Han kan være skikkelig ekkel mot broren sin, og liker å trekke fram gamle hendelser hvor han følte seg urettferdig behandlet av oss eller broren (broren er ofte ikke helt uskyldig heller, men han er mer konfliktsky).  Små hendelser blir blåst opp til astronomiske urettferdigheter, mens hans egen oppførsel egentlig er noen andre sin skyld. Ofte er han rampete, og etter å ha ignorert x antall beskjeder, blir han kjempefornærmet over at vi blir strenge (hever stemmen), for han skulle jo uansett bare....

Jeg synes mye av oppførselen minner om trassalderen, alt skal være på en måte som han har sett for seg, og hvis ikke alle er med på det, blir det både raseri og fortvilelse, i tillegg til en god dose urimelige beskyldninger. 

Samtidig - og heldigvis - er han også verdens snilleste, morsomste, gladeste og mest sjarmerende - det er solskinn og tordenvær hver eneste dag.  Det er slitsomt, vi bruker mye tid på å snakke, forklare, og jeg innbiller meg at det er en forbedring, men noen dager er verre enn andre. 

Han har en kompis som holder på akkurat på samme måte - fredelig og velfungerende på skolen, men med heftige følelsesutbrudd hjemme.  

Anonymkode: 2fa92...642

Min niåring er akkurat sånn. Det var godt å lese at det gjelder flere. Men håper det går over snart. 

Anonymkode: fc7cc...06f

[Anonym bruker]

Mye du beskriver er som min 8 åring også, snart 9 år. har ikke tenkt på han som spesielt umoden, men som en normal og oppegående gutt, som har sine greier innimellom. Har flere venner med barn på samme alder og høres ut som dette er normalt gjevnt over. 

Anonymkode: f5330...067

[Anonym bruker]

Synes dette høres ut som en helt normal gutt på den alderen. Har en datter et år eldre enn din. Og hun forteller stadig at enkelte gutter i klassen holder på sånn. 😅

Anonymkode: 2168d...0a8

[Anonym bruker]

On 5/13/2021 at 11:06 PM, Anonym bruker said:

God kveld alle sammen. 
Skriver dette i kveld, for nå begynner jeg virkelig å lure...
Jeg har en sønn i tredje klasse som har vært umoden av seg helt fra han var født. Føler han alltid har ligget bak de jevnaldrende guttene i modenhet, og hele tiden vært mer barnslig enn dem. Vi har hele tiden tenkt at dette kommer til å gå seg til, men siste tiden har jeg tenkt mye på det. Jeg mener, han er åtte år, blir snart ni.. Er ikke det på tide at han begynner å hente dem inn igjen snart? Han er ikke for tidlig født heller. Han sliter med litt forskjellig, og han har vært på utredning for adhd, uten å finne noe som helst. Når jeg sier han sliter med litt forskjellig, så er det for eksempel at han tar lett til tårene, han blir fort sinna, øyner han en minste mulighet til å rakke ned på søskenene, så gjør han det. Han kan for eksempel si: «Martin vaska ikke hendene etter han var på do i dag», «Vet du hva Kåre gjorde på skolen i dag?! Han stakk av fra timen!». Han kan finne på å ta dem på den minste ting. Vi prøver å få han til å slutte med dette, men like forbasket fortsetter han. Han hater skolen også, det har forværret seg siste månedene, og lekser... uff. Det frister mest å utrede han igjen, for hva som helst, for jeg tenker ofte at det er noe, men hva....

I kveld har han overnattingsbesøk og jeg lyttet utfor døren. Gjesten hans var rimelig trett klokken halv elleve, og etter mye herjing så ropte han: NÅ VIL JEG SOVE!!!! 
Jeg ventet litt til, og hørte sønnen min prompet flere ganger og syntest det stod til, til gjestens store fortvilelse. Er det virkelig normalt at tredjeklassinger oppfører seg slik? 
 

sønnen min har dog alltid vært godt likt av de andre i klassen, og det har sjeldent vært styr. Han har mange venner som han både besøker og har besøk av.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre lengre. Noen som kjenner seg igjen i det jeg skriver?

Anonymkode: 55097...151

er nok ganske vanlig, min er veldig moden og nesten litt for voksen, 2 klassing, veldig seriøs og god på skolen  ( bra ,men skulle lekt og slik og )

Anonymkode: 9901a...5fc