Jeg har lagt merke til hvor lite takknemlighet barn viser

[Anonym bruker]

Og hvor misfornøyde de ofte blir.

Svingte innom butikken på vei til å hente på trening. Kjøpte is til barna. Tenkte det var en hyggelig tanke. Kjøpte pinup. Kommentarene lot ikke vente på seg «hvorfor har du kjøpt billig-is?» «hvorfor kjøpte du ikke en større is?» «jeg vil ha en is til! Jeg ser du har to igjen!»

Når det er bursdager «hvorfor har du bare laget en kake?» «hvorfor får vi ikke is?» «jeg vil ha goderi! Hvorfor har dere ikke godteri?» «det er kjedelig, jeg vil hjem. Kan du ringe mamma?» «jeg gidder ikke spise» «jeg liker ikke maten, så jeg vil ikke sitte ved bordet heller» «hvorfor kan vi ikke se på tv mens vi spiser» «jeg vil game» og de ødelegger ting. Kaster ting de vet kan ødelegges, tramper på leker med vilje, jager småsøsken rundt, banner...

Dette er ikke særegent for her jeg bor heller. Jeg har flere venninner rundt om, og de er alle oppgitte av slike kommentarer fra flertallet av barn etter barnebursdager. Jeg har lært at de takker mer når de blir eldre, og jeg vet at noen takker pent for alt de får, eller takker pent nei (uten å si «jeg liker ikke» eller «æsj! Jeg liker ikke») når de ikke liker noe, men overvekten av barn er rimelig frekke og utakknemlige. 

Hva har skjedd med oppdragelse egentlig?

Anonymkode: ef00e...2ee

[Anonym bruker]

Hmm, jeg har fire barn og jeg har nok opplevd noen få slike kommentarer når ungene var helt små (barnehagealder) og mangler litt filter. Men aldri fra flertallet, det er noen få eksempler liksom, og når de får et svar er det helt greit. Jeg har også slengt på at det er forventet at de sier takk og at de må være glad for det de får ellers får de ingenting en annen gang. Det aksepterer de helt greit altså.

Men når de har blitt litt større har jeg tilgode å oppleve slike kommentarer, tror aldri jeg har hørt det fra skolebarn.

Anonymkode: 67082...9fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Og hvor misfornøyde de ofte blir.

Svingte innom butikken på vei til å hente på trening. Kjøpte is til barna. Tenkte det var en hyggelig tanke. Kjøpte pinup. Kommentarene lot ikke vente på seg «hvorfor har du kjøpt billig-is?» «hvorfor kjøpte du ikke en større is?» «jeg vil ha en is til! Jeg ser du har to igjen!»

Når det er bursdager «hvorfor har du bare laget en kake?» «hvorfor får vi ikke is?» «jeg vil ha goderi! Hvorfor har dere ikke godteri?» «det er kjedelig, jeg vil hjem. Kan du ringe mamma?» «jeg gidder ikke spise» «jeg liker ikke maten, så jeg vil ikke sitte ved bordet heller» «hvorfor kan vi ikke se på tv mens vi spiser» «jeg vil game» og de ødelegger ting. Kaster ting de vet kan ødelegges, tramper på leker med vilje, jager småsøsken rundt, banner...

Dette er ikke særegent for her jeg bor heller. Jeg har flere venninner rundt om, og de er alle oppgitte av slike kommentarer fra flertallet av barn etter barnebursdager. Jeg har lært at de takker mer når de blir eldre, og jeg vet at noen takker pent for alt de får, eller takker pent nei (uten å si «jeg liker ikke» eller «æsj! Jeg liker ikke») når de ikke liker noe, men overvekten av barn er rimelig frekke og utakknemlige. 

Hva har skjedd med oppdragelse egentlig?

Anonymkode: ef00e...2ee

Det er foreldrene helt klart. Mange er ikke voksne nok til å oppdra barna sine. Det viser seg jo her inne nesten daglig. 

Anonymkode: c9839...6ee

[Anonym bruker]

Dette er ikke for å framstå som bedre enn noen, men dette har jeg faktisk ikke opplevd med mine fire barn, og omtrent aldri av vennene deres heller. I hvert fall ikke etter de ble 3-4 år og begynte å skjønne de sosiale normene, som helt små har det sikkert vært noen episoder. Kan det være lokalt? Altså at barn hører hvordan andre snakker og kopierer det og så sprer en negativ kultur seg?

Anonymkode: ec6b2...254

[*Miss Marple*]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i hi. Min erfaring er at barna stort sett er både høflige og takknemlige.
 

Og aldri én gang har jeg fått kommentarer på billig-is eller antall kaker i bursdager. En kake er da normen i alle barneselskap jeg har både hatt og vært i. 
 

Noen har spurt om å få mer eller en annen type enn vi har, men det går det jo fint an å svare på for voksne folk. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er ikke for å framstå som bedre enn noen, men dette har jeg faktisk ikke opplevd med mine fire barn, og omtrent aldri av vennene deres heller. I hvert fall ikke etter de ble 3-4 år og begynte å skjønne de sosiale normene, som helt små har det sikkert vært noen episoder. Kan det være lokalt? Altså at barn hører hvordan andre snakker og kopierer det og så sprer en negativ kultur seg?

Anonymkode: ec6b2...254

Helt ukjent her også. På tjue år med tre barn og alle deres venner har det vært EN sånn episode og han gjorde det aldri igjen, de andre barna oppdro ham, faktisk. Hvis dette er standard ville jeg flyttet, hi.

Anonymkode: 2740e...11b

[Anonym bruker]

Noen barn er veldig umodne. De trenger jo bare veiledning og gode forklaringer. 

Anonymkode: cf76d...014

[Anonym bruker]

Jeg kjente ett barn som var sånn, nesten parodi på enebarn. Ellers har jeg aldri støtt på fenomenet hverken hos mine egne barn eller deres venner.

Anonymkode: 12a76...112

[Anonym bruker]

Slike barn hører til sjeldenheten her. Jeg har oppdratt mine barn beinhardt på æsj og liker ikke. Det er uaktuelt å si slikt. Barnas venner liker jeg svært godt og har aldri slike opplevelser med de heller. En og annen har noen ganger oppført seg ufordragelig men det kan telles på en hånd tror jeg. 

Anonymkode: 6de45...ec0

[Twintipp]

Det der har jeg aldri vært borte i! Sa akkurat  til mannen min i går at jeg synes både ungdommene og barna i dag er så takknemlige og høflige. 
Hva svarer du så frekke barn?

[Anonym bruker]

Har en datter på 7 år i Oslo. Har aldri opplevd dette med noen av barne i barnehagen eller skolen. 

Anonymkode: 57521...973

[Anonym bruker]

Jeg opplever at det er veldig stor forskjell på barn. Noen er veldig høflige og hyggelige, mens andre er mer fremmelige og frekke og hyggelige når de ikke er på jakt etter mat 😊

Anonymkode: 3f267...f89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kjente ett barn som var sånn, nesten parodi på enebarn. Ellers har jeg aldri støtt på fenomenet hverken hos mine egne barn eller deres venner.

Anonymkode: 12a76...112

Kjipt med slike generaliseringer. De barna jeg har opplevd som frekke og krevende har stort sett hatt søsken. Forskning viser at forskjellen mellom enebarn og barn med søsken er minimal...

Anonymkode: 07ed8...fce

[Kira]

*Miss Marple* skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i hi. Min erfaring er at barna stort sett er både høflige og takknemlige.
 

Og aldri én gang har jeg fått kommentarer på billig-is eller antall kaker i bursdager. En kake er da normen i alle barneselskap jeg har både hatt og vært i. 
 

Noen har spurt om å få mer eller en annen type enn vi har, men det går det jo fint an å svare på for voksne folk. 

Dette ⬆️

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Kjipt med slike generaliseringer. De barna jeg har opplevd som frekke og krevende har stort sett hatt søsken. Forskning viser at forskjellen mellom enebarn og barn med søsken er minimal...

Anonymkode: 07ed8...fce

Ja, det tror jeg nok. Det var derfor jeg skrev "parodi". Nå er hun tenåring og like vellopdragen og hyggelig som andre ungdomer.

Anonymkode: 12a76...112

[Anonym bruker]

Opplever det til stadighet fra elever i alderen 12-16. Aldri opplevd fra egne barn og deres venner. 

Anonymkode: 8ee51...fce

[Anonym bruker]

Det første du beskriver har jeg litt med mine yngste barn. Én er bare tre, og en har en diagnose. De kan gjerne si «Det hadde vært bedre med en større is, da». Vi øver på å vise takknemlighet, og å glede oss over ting slik de er. 
 

Det andre du beskriver, ødlegge ting og plage søsken, er jo bare uakseptabelt. Der må man jo rett og slett sette foten ned. 

Anonymkode: bd7b7...d71

[Anonym bruker]

Er litt enig med hi jeg, mye utakknemlighet her også.  Mine er 8 og 5. 

Anonymkode: a3100...18d

[Syngensang]

Viss mine eigne er utakknemlege som td "feil is" seier eg at det er den isen dei får òg om dei skal klage blir det ikkje is på lenge. Er det andre som er på besøk seier eg at det er den isen vi har, og at det ikkje er vanleg å klage når ein får noko verken heime eller på besøk. Men eg er ikkje veldig plaga med slikt altså. Verken i bursdagar eller ved andre besøk. 

Det er ikkje farleg å oppdra andre sine born litt og. Trur vi hadde tent på at folk ikkje er så redde for å hjelpe andre sine born til å vere høflege og takknemlege. 

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (1 time siden):

Viss mine eigne er utakknemlege som td "feil is" seier eg at det er den isen dei får òg om dei skal klage blir det ikkje is på lenge. Er det andre som er på besøk seier eg at det er den isen vi har, og at det ikkje er vanleg å klage når ein får noko verken heime eller på besøk. Men eg er ikkje veldig plaga med slikt altså. Verken i bursdagar eller ved andre besøk. 

Det er ikkje farleg å oppdra andre sine born litt og. Trur vi hadde tent på at folk ikkje er så redde for å hjelpe andre sine born til å vere høflege og takknemlege. 

Uttrykket «it takes a village to raise a child» er ikke tatt ut av luften. Dessverre er det mange av dagens foreldre som ikke tar dette inn over seg. 

Anonymkode: 57521...973

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Og hvor misfornøyde de ofte blir.

Svingte innom butikken på vei til å hente på trening. Kjøpte is til barna. Tenkte det var en hyggelig tanke. Kjøpte pinup. Kommentarene lot ikke vente på seg «hvorfor har du kjøpt billig-is?» «hvorfor kjøpte du ikke en større is?» «jeg vil ha en is til! Jeg ser du har to igjen!»

Når det er bursdager «hvorfor har du bare laget en kake?» «hvorfor får vi ikke is?» «jeg vil ha goderi! Hvorfor har dere ikke godteri?» «det er kjedelig, jeg vil hjem. Kan du ringe mamma?» «jeg gidder ikke spise» «jeg liker ikke maten, så jeg vil ikke sitte ved bordet heller» «hvorfor kan vi ikke se på tv mens vi spiser» «jeg vil game» og de ødelegger ting. Kaster ting de vet kan ødelegges, tramper på leker med vilje, jager småsøsken rundt, banner...

Dette er ikke særegent for her jeg bor heller. Jeg har flere venninner rundt om, og de er alle oppgitte av slike kommentarer fra flertallet av barn etter barnebursdager. Jeg har lært at de takker mer når de blir eldre, og jeg vet at noen takker pent for alt de får, eller takker pent nei (uten å si «jeg liker ikke» eller «æsj! Jeg liker ikke») når de ikke liker noe, men overvekten av barn er rimelig frekke og utakknemlige. 

Hva har skjedd med oppdragelse egentlig?

Anonymkode: ef00e...2ee

Jeg har ikke opplevd én eneste ting av det du beskriver. Har ikke hørt om noen fra familie /venninner heller.  Jeg kjenner vel ca 30-40 barn, og bare to av disse er light av det du beskriver, ellers er alle barna jeg vet om høflige og veloppdratte. 

Anonymkode: 89388...073

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Kjipt med slike generaliseringer. De barna jeg har opplevd som frekke og krevende har stort sett hatt søsken. Forskning viser at forskjellen mellom enebarn og barn med søsken er minimal...

Anonymkode: 07ed8...fce

Av de 5 enebarn jeg kjenner, så er 4 av dem veldig sære. Men som du sier, det kan de med søsken også være. 

Anonymkode: 89388...073

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Av de 5 enebarn jeg kjenner, så er 4 av dem veldig sære. Men som du sier, det kan de med søsken også være. 

Anonymkode: 89388...073

Confirmation bias. Er enebarn vanskelige, blir det dessverre fort tillagt at det er nettopp fordi de er enebarn. Viser barn med søsken akkurat samme adferden, ser man etter andre årsaker, enten det er mangelfull oppdragelse, diagnoser hos barnet eller lavt blodsukker.   

Anonymkode: 07ed8...fce

[Anonym bruker]

Opplever det som unntak, de fleste blir kjempeglad når de får is. De få tilfellene noen klager, er i grunnen bare svaret, er denne isen vi har. Frivillig å spise den liksom 🤷🏼‍♀️
 

Selv når jeg bakte kake til bursdag, et takras av en kake som kvalifiserte til å deles under #nailed it, var gjengen helt i ekstase over at det med godvilje lignet på noe fra minecraft. Så jeg opplever vel heller at de har langt lavere forventninger enn meg selv 😂

Anonymkode: 751ba...29f

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (10 timer siden):

Viss mine eigne er utakknemlege som td "feil is" seier eg at det er den isen dei får òg om dei skal klage blir det ikkje is på lenge. Er det andre som er på besøk seier eg at det er den isen vi har, og at det ikkje er vanleg å klage når ein får noko verken heime eller på besøk. Men eg er ikkje veldig plaga med slikt altså. Verken i bursdagar eller ved andre besøk. 

Det er ikkje farleg å oppdra andre sine born litt og. Trur vi hadde tent på at folk ikkje er så redde for å hjelpe andre sine born til å vere høflege og takknemlege. 

Dette.

Anonymkode: 12f0c...804