Hvis noen med utviklingsforstyrrelse/Downs o.l.

[Anonym bruker]

Får barn. Hva skjer da? Har de rett på hjelp? Oppfølging?  

Anonymkode: e4359...f05

[Anonym bruker]

De med downs er som regel sterile.

Anonymkode: 3e5e0...261

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

De med downs er som regel sterile.

Anonymkode: 3e5e0...261

Slett ikke.

Anonymkode: a07c1...245

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Slett ikke.

Anonymkode: a07c1...245

Alle er ikke sterile,  men veldig mange er det jo

Og hi, om de får barn kommer barnevernet på banen, de får ikke oppdra barn alene. 

Anonymkode: b0f32...da4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Slett ikke.

Anonymkode: a07c1...245

De fleste med Downs syndrom er infertile. Kun 15-30% av kvinnene er fertile, men hvis en kvinne med Downs syndrom får barn er det 50% sjanse for at barnet også har syndromet. Nesten alle menn er infertile. (1) (3)

https://www.google.no/amp/s/www.lommelegen.no/barnehelse/artikkel/downs-syndrom/69266306/amp

Hva med å kommentere på ting du faktisk vet?

Anonymkode: 1a1b3...fdb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Alle er ikke sterile,  men veldig mange er det jo

Og hi, om de får barn kommer barnevernet på banen, de får ikke oppdra barn alene. 

Anonymkode: b0f32...da4

Håper barnevernet har nok kompetanse da.

Anonymkode: e4359...f05

[Anonym bruker]

De med downs syndrom, psykisk utviklingshemming ol blir som regel fulgt godt opp, også med tanke på prevensjon. Veldig mange med downs syndrom er dessuten sterile. Hvis de skulle bli gravide og få barn må det i såfall vurderes individuelt hvilken evne de har til å ta vare på et barn, nettverk og støtte og barnevernet vil nok være involvert fra starten av og vurdere behovet for støtte eller omsorgsovertakelse. 

Anonymkode: e624a...1da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Slett ikke.

Anonymkode: a07c1...245

Jo 

Anonymkode: 3e5e0...261

[Anonym bruker]

On 5/8/2021 at 8:39 AM, Anonym bruker said:

Får barn. Hva skjer da? Har de rett på hjelp? Oppfølging?  

Anonymkode: e4359...f05

de med downs blir sterlisert i alle fall

Anonymkode: 57e29...08a

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

de med downs blir sterlisert i alle fall

Anonymkode: 57e29...08a

Det er det heldigvis absolutt ingen som blir gjort rutinemessig i dag🥵

 

Dersom de har vedtak på bistand for seg selv, er «systemet» allerede kjent med dem. Er det grunn til å tro at de ikke er istand til å ta vare på et barn blir barnevernet koblet på tidlig, om man ikke får dem med på abort.

Alle som trenger det har rett på bistand, det er ikke diagnoseavhengig. Når det gjelder behov for bistand mht barn er det somregel barnevernet som bistår, med mindre forelderen bare har behov for bpa. Bpa vil kunne bistå med praktisk hjelp til barn.

[Anonym bruker]

Det vil ofte bli barnevernssak og det vil ofte ende i omsorgsovertakelse om forelder er veldig lavt fungerende. Heldigvis har mange ressurser i nettverket som kan ivareta barnet. 

Anonymkode: 6f561...a9a

[Anonym bruker]

Det er et svært viktig å skille mellom utviklingsforstyrrelse og downs, som er et kromosomavvik. Med et kromosomavvik vil det være feil i dna’et som gjør det vanskelig å reprodusere seg med levende avkom, og mange blir derfor regnet som sterile. Med en utviklingsforstyrrelse legger som regel ikke «feilen» i arvematerialet i den grad det gjør med kromosomavvik.  Derfor er det fult mulig fysisk at mennesker med ulike utviklingsforstyrrelser kan få barn. 
 

i dag blir mage av kvinnene anbefalt å settes på langtidsvirkende prevensjon som p-sprøyte/stav eller lignende, ofte i samråd med pårørende/verge dersom en selv ikke er samtykkekompetent. 

Dersom det skulle vise seg at en blir gravid, er det opp til mor å avgjørenom hun vil bære frem barnet. Dersom det er tungtveiende helsemessige grunner, og mor ikke er samtykkekompetent kan en nemd avgjøre om det er hensiktsmessig å avslutte graviditeten. Dette er skjeldent. 
 

dersom mor ønsker å gjennomføre graviditeten og er i stand til å ta vare på barnet med assistanse, så et dette ofte løsningen som blir forsøkt først, med støtte fra barnevernet og pårørende. Andre løsninger er at pårørende eller familie overtar omsorgen for barnet, og at mor (og eventuelt far) har samværsrett, men ikke omsorgsansvar for barnet.  
 

dersom mor (eller far) ikke har mulighet i sitt familienettverk vil barnet sannsynligvis bli plassert i fosterhjem, med samværsrett, sannsynligvis med tilsyn. 
 

 

Anonymkode: 1d220...f1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det er et svært viktig å skille mellom utviklingsforstyrrelse og downs, som er et kromosomavvik. Med et kromosomavvik vil det være feil i dna’et som gjør det vanskelig å reprodusere seg med levende avkom, og mange blir derfor regnet som sterile. Med en utviklingsforstyrrelse legger som regel ikke «feilen» i arvematerialet i den grad det gjør med kromosomavvik.  Derfor er det fult mulig fysisk at mennesker med ulike utviklingsforstyrrelser kan få barn. 
 

i dag blir mage av kvinnene anbefalt å settes på langtidsvirkende prevensjon som p-sprøyte/stav eller lignende, ofte i samråd med pårørende/verge dersom en selv ikke er samtykkekompetent. 

Dersom det skulle vise seg at en blir gravid, er det opp til mor å avgjørenom hun vil bære frem barnet. Dersom det er tungtveiende helsemessige grunner, og mor ikke er samtykkekompetent kan en nemd avgjøre om det er hensiktsmessig å avslutte graviditeten. Dette er skjeldent. 
 

dersom mor ønsker å gjennomføre graviditeten og er i stand til å ta vare på barnet med assistanse, så et dette ofte løsningen som blir forsøkt først, med støtte fra barnevernet og pårørende. Andre løsninger er at pårørende eller familie overtar omsorgen for barnet, og at mor (og eventuelt far) har samværsrett, men ikke omsorgsansvar for barnet.  
 

dersom mor (eller far) ikke har mulighet i sitt familienettverk vil barnet sannsynligvis bli plassert i fosterhjem, med samværsrett, sannsynligvis med tilsyn. 
 

 

Anonymkode: 1d220...f1a

Det høres fornuftig ut det. Men når personen ikke selv vet at hin har en diagnose og får barn sammen med en frisk person. Da er det virkelig ikke lett å få den hjelpen man trenger. Man blir ikke trodd hos barnevernet f.eks. 

Men hvem er du som svarer? Har du god kunnskap om dette? ❤🙏

Anonymkode: e4359...f05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det høres fornuftig ut det. Men når personen ikke selv vet at hin har en diagnose og får barn sammen med en frisk person. Da er det virkelig ikke lett å få den hjelpen man trenger. Man blir ikke trodd hos barnevernet f.eks. 

Men hvem er du som svarer? Har du god kunnskap om dette? ❤🙏

Anonymkode: e4359...f05

Jeg arbeider med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Dette med prevensjon er noe vi ofte snakker med brukerene våre om, da mange er i fertil alder, og trenger veiledning både på det sosiale, i forhold til seksualitet og grensesetting og i forhold til informasjon om konsekvenser og hvordan unngå å havne i situasjoner som kan påvirke liv og helse. Vi jobber tverrfaglig, og mange av våre brukere har hatt oppfølging av barnevern og blir oppfulgt av spesialisthelsetjeneste, bolig og andre medvirkende. 
 

det virker som den du er bekymret for er relativt høyt fungerende siden hun ikke er diagnosen bevisst. Dette kan gjøre ting vanskeligere for henne i møte med et system som vil ivareta henne og barnet, men det krever da også at hun anerkjenner behovet for hjelp. Dersom hun er over 18 år, og ikke en del av et system, så er det fastlegen som er primært kontaktpunkt for å ytre bekymring. Denne kan også veilede og komme med upartiske råd, som ofte kan bli tatt bedre imot enn om du er mamma eller tante osv «som blander deg i livet» til kvinnen. Fastlegen har også taushetsplikt, og kan ikke gi deg informasjon om hennes valg, men du kan forklare situasjonen rundt og legen kan ta dette med i vurderingen sin.
 

dersom kvinnen er sammen med far, og han er frisk og kan kompensere for manglende evner hos mor, så er det ikke sikkert at barnevernet gjør så mye uten at det foreligger bekymring for barnet. Dersom far ønsker det kan han be om støtte og avlastning, med bakgrunn i at det er uforholdsmessige skjevfordelinger, dersom mor har en diagnose å vise til.  Barnevernet etterstreber at barnet skal være med sine biologiske foreldre, så langt det lar seg gjøre, men kan sette inn tiltak for å hjelpe. 
 

Det meste ordner seg ❤️❤️
 

 

Anonymkode: 1d220...f1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Jeg arbeider med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Dette med prevensjon er noe vi ofte snakker med brukerene våre om, da mange er i fertil alder, og trenger veiledning både på det sosiale, i forhold til seksualitet og grensesetting og i forhold til informasjon om konsekvenser og hvordan unngå å havne i situasjoner som kan påvirke liv og helse. Vi jobber tverrfaglig, og mange av våre brukere har hatt oppfølging av barnevern og blir oppfulgt av spesialisthelsetjeneste, bolig og andre medvirkende. 
 

det virker som den du er bekymret for er relativt høyt fungerende siden hun ikke er diagnosen bevisst. Dette kan gjøre ting vanskeligere for henne i møte med et system som vil ivareta henne og barnet, men det krever da også at hun anerkjenner behovet for hjelp. Dersom hun er over 18 år, og ikke en del av et system, så er det fastlegen som er primært kontaktpunkt for å ytre bekymring. Denne kan også veilede og komme med upartiske råd, som ofte kan bli tatt bedre imot enn om du er mamma eller tante osv «som blander deg i livet» til kvinnen. Fastlegen har også taushetsplikt, og kan ikke gi deg informasjon om hennes valg, men du kan forklare situasjonen rundt og legen kan ta dette med i vurderingen sin.
 

dersom kvinnen er sammen med far, og han er frisk og kan kompensere for manglende evner hos mor, så er det ikke sikkert at barnevernet gjør så mye uten at det foreligger bekymring for barnet. Dersom far ønsker det kan han be om støtte og avlastning, med bakgrunn i at det er uforholdsmessige skjevfordelinger, dersom mor har en diagnose å vise til.  Barnevernet etterstreber at barnet skal være med sine biologiske foreldre, så langt det lar seg gjøre, men kan sette inn tiltak for å hjelpe. 
 

Det meste ordner seg ❤️❤️
 

 

Anonymkode: 1d220...f1a

Jeg er far... jeg blir ikke tatt på alvor. Vi får ingen hjelp. Hvordan skal jeg klare å "nå inn til" fagpersoner da? Man må ha en diagnose på papiret med andre ord? Hjelper ikke å si at man er under utredning?  (Barnevernet sier at det har ingenting å si om mor har en diagnose eller ikke... )

Anonymkode: e4359...f05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er far... jeg blir ikke tatt på alvor. Vi får ingen hjelp. Hvordan skal jeg klare å "nå inn til" fagpersoner da? Man må ha en diagnose på papiret med andre ord? Hjelper ikke å si at man er under utredning?  (Barnevernet sier at det har ingenting å si om mor har en diagnose eller ikke... )

Anonymkode: e4359...f05

Hvilken hjelp trenger dere da? Og hvor utviklingshemmet er hun du har fått barn med? Har hun downs? 

Anonymkode: a8183...508

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er far... jeg blir ikke tatt på alvor. Vi får ingen hjelp. Hvordan skal jeg klare å "nå inn til" fagpersoner da? Man må ha en diagnose på papiret med andre ord? Hjelper ikke å si at man er under utredning?  (Barnevernet sier at det har ingenting å si om mor har en diagnose eller ikke... )

Anonymkode: e4359...f05

Okei, riktig.. da er det nok en litt vanskeligere situasjon siden du står midt i det.. men har du snakket med fastlegen din om hvor vanskelig det er?  Han/hun skal i allefall være din første linje, selv om mor ikke ønsker å være en del av det. 
 

ønsker hun hjelp selv? Og er hun stand til å se situasjonen din? Og barnets? 
 

Kommunen er pliktig å sette inn støttetiltak dersom mor har behov for det og har diagnosen. Den må sannsynligvis være på papiret, men noen kommuner har mulighet til å sette inn tidlig tiltak dersom mor har vært i en form for system. Enten barnevern, Oppfølging av psykisk helse eller andre støttetiltak, som at hun har fått hjelp til å fullføre VGs og så videre. Men dette er ofte lettere å få gjennom i mindre kommuner der «alle» kjenner til hverandre.

det hjelper som oftest ikke å si at man er under utredning, da får man ofte beskjed om å komme tilbake når man har noe konkret. 
 

De vil nok mene at du er i stand til å ta vare på barnet, på lik linje med aleneforeldre. Men dersom du har ekstraordinære omsorgsansvar for mor, så er det mulig du kan få pleiepenger for å være hjemme utover permisjonstiden, men igjen, da må dette dokumenteres. Men jeg vil råde deg til å ta en prat med fastlegen din om hvordan du har det, og konsekvensene av dette.

Anonymkode: 1d220...f1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er far... jeg blir ikke tatt på alvor. Vi får ingen hjelp. Hvordan skal jeg klare å "nå inn til" fagpersoner da? Man må ha en diagnose på papiret med andre ord? Hjelper ikke å si at man er under utredning?  (Barnevernet sier at det har ingenting å si om mor har en diagnose eller ikke... )

Anonymkode: e4359...f05

Jeg beveger meg ut på farlig grunn nå, men jeg lurer oppriktig talt veldig på hvordan du klarte å sette deg selv i denne situasjonen (graviditet) i utgangspunktet om mor har downs. Mange som har et slikt syndrom har jo mental kapasitet som et barn og klarer ikke å se konsekvensene av sine handlinger. Da har dere jo totalt ulike mentale forutsetninger. Jeg trodde ikke det var lov? 

Anonymkode: 97e9f...af9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg beveger meg ut på farlig grunn nå, men jeg lurer oppriktig talt veldig på hvordan du klarte å sette deg selv i denne situasjonen (graviditet) i utgangspunktet om mor har downs. Mange som har et slikt syndrom har jo mental kapasitet som et barn og klarer ikke å se konsekvensene av sine handlinger. Da har dere jo totalt ulike mentale forutsetninger. Jeg trodde ikke det var lov? 

Anonymkode: 97e9f...af9

Det er ikke downs. Men utviklingsforstyrrelse som ingen kan se. Ofte blir det ikke "synlig" før personen blir utsatt for påkjenninger/stress/ansvar 

Anonymkode: e4359...f05

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det kan bli vanskelig å få hjelp om diagnosen ikke er stilt og den er vanskelig å se. Hvor lenge er det til fødsel? Har du forsøkt å snakke med helsestasjonen?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Det er ikke downs. Men utviklingsforstyrrelse som ingen kan se. Ofte blir det ikke "synlig" før personen blir utsatt for påkjenninger/stress/ansvar 

Anonymkode: e4359...f05

Da kan det jo bli en stor utfordring å ha barn all den tid barn generelt fører med seg veldig mye stress, påkjenninger, ansvar, søvmangel et etc.  Svaret er vel at man i alle tilfeller vurderer om det er godt nok...er det gode nok oppvekstvilkår for barnet? Man kan få støtte ja..feks fra barnevernet, men om det vurderes at det likevel ikke er godt nok kan de vurdere om barnet bør bo et annet sted. Dette er jo helt umulig for oss å si noe om når vi ikke aner mer om hva slags vansker det er mor har, hvordan du som far fungerer, samarbeid mellom dere, støtte fra nettverk osv osv. Lykke til uansett. 

Anonymkode: 10b11...b04

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.5.2021 den 19.32):

de med downs blir sterlisert i alle fall

Anonymkode: 57e29...08a

Helt ærlig, du må slutte å svare på ting du ikke vet noe om.

Anonymkode: 09cb1...ad6