Høylytte barn som alltid må høres :-P

[Anonym bruker]

Min svoger og svigerinne har to barn på 5 og 8 år. De er så herlige og skjønne som de kan få blitt, men de er så veldig glad i sin egen stemme. De har alltid fått lov til å prate og avbryte når andre snakker, og det er nesten ikke til å få pratet med de voksne lenger. Jeg kan komme innom på en kaffe, og med en gang vi voksne begynner å prate, så avbrytes det fra barna hele tiden. VI får omtrent ikke snakket ferdig en setning. Det er rett og slett blitt uholdbart. De voksne sier ingenting, og om min svoger prøver å si at han nå snakker, så gapes det bare høyere og høyere ifra ungene. Jeg har spurt om de ikke blir litt hodegale, og de bare ler. 

Er det bare meg, eller er det andre som synes det er forferdelig irriterende. Har jo barn selv, og de fikk aldri lov til å holde på sånn. 

Anonymkode: 0647f...8ad

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mest normalt å sette grenser for barna altså.

Jeg har flere barn selv, og et par av de kan prate på inn og utpust til de blir stoppet, derfor må de stoppes når de har pratet litt.

Jeg tenker at vi har kommet et stykke fra "barn skal sees, ikke høres", men ikke så langt at barn skal høres hele tiden

Jeg har når vi har fått besøk gjerne latt ungene skravle en stund, og så har jeg sagt til dem at nå må de voksne få snakke litt og da har de gjerne funnet på noe annet enn å sitte oppå oss. Jeg har også sagt til dem fra de er små at det ikke er lov å avbryte, nå snakker mamma og du må vente, er liksom noe som må læres da.

Anonymkode: f5e0b...cb1

[Anonym bruker]

Har to svigerinner med "sånne barn" jeg og. Og de tyter i eininga, og sutrer!! Tilogmed hu på 12 får lov å ha sånn nægestemme og sutre som bare det! Gnager i øra mine!!

Anonymkode: bad89...b28

[Anonym bruker]

Det kalles uoppdragne . De må lærer fra de er små i bhg at når noen snakker( voksne eller barn), så venter man. 
 Også er der viktig som voksen og gi de muligheten til å prate etterpå

Anonymkode: a3e3d...348

[Anonym bruker]

Hvorfor sier ikke du ifra? 

Anonymkode: c47ef...160

[Anonym bruker]

Sånne tar man ned på normalt samtalenivå raskt og brutalt. "Nå må du være stille, nå snakker jeg, vent, vær stille når andre snakker, nå må du vente, du får ikke avbryte - nå må du gå, for vi vil ikke ha deg her når du bare forstyrrer." Enkelt. Kjørt noen hundre sånne runder opp gjennom årene som trener for unger uten oppdragelse. Første møte er slitsomt, deretter skjønner de jo tegninga - "med hun treneren kan vi ikke være sånn, med henne må vi vente på tur. "

 

Anonymkode: 4c824...a46

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor sier ikke du ifra? 

Anonymkode: c47ef...160

Jeg sier at nå snakker tante, og så fortsetter jeg uten å la meg avbryte. Jeg svarer dem ikke eller avsporer ikke når jeg snakker med noen andre. Jeg venter til jeg er ferdig, så kan jeg svare dem. Tenker at foreldrene må se det selv, men det gjør de nok ikke......

Anonymkode: 0647f...8ad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det kalles uoppdragne . De må lærer fra de er små i bhg at når noen snakker( voksne eller barn), så venter man. 
 Også er der viktig som voksen og gi de muligheten til å prate etterpå

Anonymkode: a3e3d...348

Det er viktig, for ofte hysjes barna bort og kun de voksne får si noe. Mange voksne oppfatter barn som kun er med i samtalen som slitsomme og høylytte bare fordi de er barn og "i veien" for deres voksne samtaler.

Anonymkode: d28cd...ec7

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Det er viktig, for ofte hysjes barna bort og kun de voksne får si noe. Mange voksne oppfatter barn som kun er med i samtalen som slitsomme og høylytte bare fordi de er barn og "i veien" for deres voksne samtaler.

Anonymkode: d28cd...ec7

Jo men jeg som voksen foretrekker jo gjerne å føre litt voksensamtaler når jeg møter andre voksne.. Det er ikke alt som barn trenger å være med på. 

Jeg har flere venner med barn hvor barna får avbryte og ta plass i alt for stor grad. Når vi treffes med barn så er poenget jo også  at ungene skal ha selskap i hverandre slik at vi voksne kan få litt rom til å også føre samtaler oss imellom.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er viktig, for ofte hysjes barna bort og kun de voksne får si noe. Mange voksne oppfatter barn som kun er med i samtalen som slitsomme og høylytte bare fordi de er barn og "i veien" for deres voksne samtaler.

Anonymkode: d28cd...ec7

Det som er viktig, er at de lærer seg å vente på tur. Selvsagt skal de få prate, men de må vente til den som prater er ferdig. Og ikke mase mase mase, bare som en uvane.  I mitt tilfelle er det slik: jeg og svigerinne prater. Lise (la oss kalle henne det) roper, DU DU DU DU! eller TANTE TANTE TANTE TANTE. Når vi er stille, er det bare noe fjas som skal sies. Sikkert ikke fjas for Lise, men hun kommer med ting som ikke henger på greip i det hele tatt. Dette gjentar seg hver gang noen har begynt å prate, så går det i samme regla. 

Anonymkode: 0647f...8ad

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (50 minutter siden):

Jo men jeg som voksen foretrekker jo gjerne å føre litt voksensamtaler når jeg møter andre voksne.. Det er ikke alt som barn trenger å være med på. 

Jeg har flere venner med barn hvor barna får avbryte og ta plass i alt for stor grad. Når vi treffes med barn så er poenget jo også  at ungene skal ha selskap i hverandre slik at vi voksne kan få litt rom til å også føre samtaler oss imellom.

Hvorfor kan ikke barna få snakke med sin onkel/tante whatever? De har da også et forhold? 

Å treffes med barn er jo noe en må da når en engang har barn? 

Anonymkode: d28cd...ec7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det som er viktig, er at de lærer seg å vente på tur. Selvsagt skal de få prate, men de må vente til den som prater er ferdig. Og ikke mase mase mase, bare som en uvane.  I mitt tilfelle er det slik: jeg og svigerinne prater. Lise (la oss kalle henne det) roper, DU DU DU DU! eller TANTE TANTE TANTE TANTE. Når vi er stille, er det bare noe fjas som skal sies. Sikkert ikke fjas for Lise, men hun kommer med ting som ikke henger på greip i det hele tatt. Dette gjentar seg hver gang noen har begynt å prate, så går det i samme regla. 

Anonymkode: 0647f...8ad

Ja, det er klart de også skal vente på tur, men ofte får ikke da barna slippe til. De skal "ryddes bort" så de voksne kan jabbe i fred. 

Anonymkode: d28cd...ec7

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Hvorfor kan ikke barna få snakke med sin onkel/tante whatever? De har da også et forhold? 

Å treffes med barn er jo noe en må da når en engang har barn? 

Anonymkode: d28cd...ec7

Jo klart de skal få prate med tante og tante vil vel prate med barna også. Men det er ikke alt i en voksen samtale som barn har glede av og vi voksne trenger vel også å få pratet sammen, ihvertfall gjør jeg det.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor kan ikke barna få snakke med sin onkel/tante whatever? De har da også et forhold? 

Å treffes med barn er jo noe en må da når en engang har barn? 

Anonymkode: d28cd...ec7

Det er stor forskjell på å snakke med tante og å hele tiden avbryte tante. Det siste er direkte uoppdragent og må avlæres. Alle må vente på tur, også voksne. 

I tilfelle med venner, er jeg helt enig i at barna kan holde seg til de andre barna. Litt prat med voksne er selvfølgelig greit, men det er bra å lære barn at man skal gi andre rom. Det er jo ikke akkurat som om jeg går inn på rommet til ungene mine og deres venner og henger over dem, avbryter og skal snakke om mine ting, mens venninnen min og mor til barna sitter igjen i stuen. 

Men nå er jeg en av de rare menneskene som faktisk synes det er litt forskjell på barn og voksne, og at foreldrene faktisk både må lære barna sine folkeskikk og ellers vanlige normer. 

Anonymkode: d1961...07b