Blir barnet hørt i barnefordeling?

[Anonym bruker]

Jeg er i en skilsmissesituasjon. Mekling om noen uker. Barnet er 9 år. Far har aldri gjort noe for barnet. Aldri gjort lekser med, aldri vært alene med, aldri stelt osv. Barnet har sagt til meg at det kun ønsker å treffe far av og til, men ha mulighet til å evnt avlyse en avtale om det skulle dukke opp klassebursdag og slikt. Ønsker ikke å overnatte hos far. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 86168...03d

[Anonym bruker]

Det skal bli hørt etter at det blir 12 år tror jeg det er, og bestemmer egentlig selv fra rundt 15 år.

En 9-åring er for liten til å ta den avgjørelsen selv.

Anonymkode: ea190...325

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det skal bli hørt etter at det blir 12 år tror jeg det er, og bestemmer egentlig selv fra rundt 15 år.

En 9-åring er for liten til å ta den avgjørelsen selv.

Anonymkode: ea190...325

Barn har rett til å bli hørt uansett alder. Deres mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Det er ingen 12årsgrense i dette spørsmålet 

Anonymkode: b9573...f23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Barn har rett til å bli hørt uansett alder. Deres mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Det er ingen 12årsgrense i dette spørsmålet 

Anonymkode: b9573...f23

Det er far som må si ja eller nei til dette? En mekler bestemmer ikke? Hi

Anonymkode: 86168...03d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Barn har rett til å bli hørt uansett alder. Deres mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Det er ingen 12årsgrense i dette spørsmålet 

Anonymkode: b9573...f23

Vel ,er ikke så sikker på om barn har noe stemmerett der enten de er 12 eller 15. Har en venninne som driver bevisst samværssabotasje ved å nekte far samvær med barnet for å få mest mulig bidrag. Hun har innrømmet at det er pga økonomien. Datteren er 15 og har i mange år ymtet frempå at  hun vil bo hos far, da forholdet hennes til moren er totalt skakkjørt, men hverken far eller datter kommer noen vei i den saken, så da hjelper det så lite at loven sier at ungene skal bli hørt fra en viss alder..

Anonymkode: 3ca64...87b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er i en skilsmissesituasjon. Mekling om noen uker. Barnet er 9 år. Far har aldri gjort noe for barnet. Aldri gjort lekser med, aldri vært alene med, aldri stelt osv. Barnet har sagt til meg at det kun ønsker å treffe far av og til, men ha mulighet til å evnt avlyse en avtale om det skulle dukke opp klassebursdag og slikt. Ønsker ikke å overnatte hos far. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 86168...03d

Barn skal høres fra de er 7, og det skal legges mye vekt på hva de sier fra de er 12. dersom dere skal i retten for å få fastsatt samvær får barnet snakke med sakkyndig eller dommer og kan komme med sitt syn der. 

Anonymkode: aa36b...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Det er far som må si ja eller nei til dette? En mekler bestemmer ikke? Hi

Anonymkode: 86168...03d

En mekler bestemmer ingenting i det hele tatt. Mekleren er der som en upartisk tredjepart som skal hjelpe til å holde samtalen mellom deg og far saklig og grei, det er du og far som må bli enig om samværet.

Anonymkode: ea190...325

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

En mekler bestemmer ingenting i det hele tatt. Mekleren er der som en upartisk tredjepart som skal hjelpe til å holde samtalen mellom deg og far saklig og grei, det er du og far som må bli enig om samværet.

Anonymkode: ea190...325

Så da er det far som må klare å fokisere på barnets beste. Og skjønne at det er barnet slm har krav på og ikke han

Anonymkode: 86168...03d

[Anonym bruker]

23 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg er i en skilsmissesituasjon. Mekling om noen uker. Barnet er 9 år. Far har aldri gjort noe for barnet. Aldri gjort lekser med, aldri vært alene med, aldri stelt osv. Barnet har sagt til meg at det kun ønsker å treffe far av og til, men ha mulighet til å evnt avlyse en avtale om det skulle dukke opp klassebursdag og slikt. Ønsker ikke å overnatte hos far. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 86168...03d

er du så negativ til pappan er det virkelig ikke rart at barnet blir usikker, men synes far skal få 50/50 hvis han ønsker det, evt 40/60, foreldrene er like viktige. Men de blir ikke hørt før etter 12 år

Anonymkode: b564d...124

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.5.2021 den 20.10):

Barn skal høres fra de er 7, og det skal legges mye vekt på hva de sier fra de er 12. dersom dere skal i retten for å få fastsatt samvær får barnet snakke med sakkyndig eller dommer og kan komme med sitt syn der. 

Anonymkode: aa36b...185

Dette. Jeg jobber for øvrig med barnesaker i domstolene, og er overrasket over hvor mange som uttaler seg i denne tråden uten å vite hva de snakker om. Men - at det 9 år gamle barnet blir hørt, er ikke det samme som at det nødvendigvis blir lagt vekt på hva barnet mener.

Anonymkode: d05a4...c36

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (På 4.5.2021 den 21.03):

Så da er det far som må klare å fokisere på barnets beste. Og skjønne at det er barnet slm har krav på og ikke han

Anonymkode: 86168...03d

Eller så må du klare å fokusere på barnets beste og det at barnet har krav på samvær med BEGGE sine foreldre. En niåring er ikke i stand til å se følgene av å nærmest bryte med sin far. Det skinner tydelig igjennom at du ikke vil at far skal ha samvær!

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (6 timer siden):

Eller så må du klare å fokusere på barnets beste og det at barnet har krav på samvær med BEGGE sine foreldre. En niåring er ikke i stand til å se følgene av å nærmest bryte med sin far. Det skinner tydelig igjennom at du ikke vil at far skal ha samvær!

Med tanke på at han i 9 år ikke har vært tilstefe, så tenker jeg at det må tiltak inn før smvær.

Anonymkode: 86168...03d

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret over den utrolig naive innstillingen en del her inne har til at alle menn fungerer som fedre når de brått skal ha ansvaret for barnet alene, etter tydelig ha vist i mange år at de ikke har fungert.

I motsetning til en del her inne, vil jeg tro, har jeg førstehånds erfaring med å ha en udugelig far. Det var akkurat som HI beskriver, en som aldri engasjerte seg når han og mamma bodde sammen. Da de skilte seg var jeg hos pappa annenhver helg, og gruet meg halvt i hjel før hver gang. Han ble ikke mer dugelig av å ha meg alene, for å si det sånn. Han spurte meg aldri om hvordan jeg hadde det, kunne ikke navnet på en eneste av vennene mine, overlot til meg selv å ordne med all mat (jeg var 6 år da de flyttet fra hverandre), han ville spise voksenmiddag i fred på kvelden. En helg fikk jeg omgangssyke og kastet opp på badegulvet fordi jeg ikke rakk fram i tide (var 7 år), kvalm, gråtende og ulykkelig vekket jeg pappa og sa hva som hadde skjedd, og fikk et "men så gå og tørk opp etter deg da!" som respons. Jeg kunne nevnt massevis av eksempler, men jeg håper dette gir litt inntrykk likevel. Da jeg ble 12-13 år nektet jeg å reise dit mer. Da jeg var 16 år mistet vi kontakten, dvs. når jeg ikke lenger ringte eller kom på besøk, døde det ut fordi han aldri tok initiativet til kontakt. Så glad var han i meg, liksom. Jeg slet en del med angst etter alt dette, men har der greit nå. Uansett så kjenner jeg at jeg blir ufattelig provosert over mentaliteten om at barn alltid har det best hvis de får bo hos begge foreldrene. Jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å bo hos pappa i det hele tatt, i det hele tatt måtte være der som barn.

Anonymkode: 56db3...259