Hvordan vet man: bli vant eller sette grenser

[Anonym bruker]

Jeg har et dilemma. Jeg kan ikke se om det er jeg som er egoistisk og bare må ta meg sammen og gjøre det beste ut av det, bli vandt til det og håndtere det som er vanskelig. Eller, siden det er ukomfortabelt/gir uro/ frustrasjon/irritasjon, er helt på sin plass å kunne sette grenser og si at nå er det nok. 
Kjæresten min bor i mitt hus og det gjør sønnen hans også. Han er 25 år. Han har det vanskelig og har dermed ingen jobb. Så til nå har det vært en fin følelse å hjelpe han. Men jeg ser at stemningen mellom faren og sønnen et mest anspent. Jeg har dritlite penger og blir frustrert over merkostnadene. Og det å ha en ekstra i hus. Er det innafor å si at nå, etter et år, må han videre og at han vil få det bedre i egen leilighet, eller er det bare å holde ut fordi det bare er sånn? 

Anonymkode: 3ea3c...c96

[Anonym bruker]

Du trenger vel ikke stille et ultimatum sånn i første omgang?

Kan du ikke snakke med samboeren din om det? Si at du ser det er vanskelig mellom de to og spørre hva han tenker om veien videre. Det er jo ikke normalt å ha voksne barn på 25 år boende i årevis. En periode for å hjelpe er selvfølgelig greit, men de må jo ut og stå på egne ben .

Det andre er merutgifterne, det må da virkelig faren ta, du skal da ikke ha ekstra utgifter ved at sønnen bor hos dere en stund. 

Anonymkode: 384e9...18f

[Anonym bruker]

Selv om sønnen hans ikke har jobb så har han vel rett på arbeidsledighetspenger, sykepenger eller aap? Hvis ikke har han jo rett på sosialstønad. Om han har rett på sosialstønad har han også rett på både livsopphold, som skal dekke hans kostnader til mat o.l., samt at han kan få støtte til husleie og strøm.

Men jeg ville begynt med å snakke med samboeren din, som anonym over sier. Hvorfor begynner det å bli gnisninger mellom far og sønn nå? Og så tatt det derfra.

Det er flott å hjelpe, men man kan ikke bare hjelpe uten at det også stilles noen krav til det voksne barnet. Dvs. han er myndig, han har rettigheter som gjør at han skal ha noe inntekt, uansett hvilken situasjon han nå er i, og da må han ta tak i dette, for å bidra til eget livsopphold.

Selv ville jeg krevd at han betalte for mat, og hvis han fikk penger også til husleie og strøm, så ville jeg spart så mye av dette som dere kan, slik at han den dagen han greier seg mer selv har en mulighet til å skaffe seg noe nødvendige ting som f.eks. møbler osv. I tillegg er det selvfølgelig krav om hvor mye man bidrar med husarbeid, matlaging osv., som er en selvfølge når man deler hus med noen.

Tror det er viktig at du og far blir enige først og finner en god løsning, og så tar det opp med sønnen på en saklig og god måte slik at dere sammen kan finne en løsning som fungerer for alle.

 

Anonymkode: d7a03...66b

[Anonym bruker]

Først må dere rett og slett prøve å hjelpe sønnen, kanskje mer aktivt enn det dere har gjort i dag. Hvorfor er det gnisninger mellom far og sønn? Hva er det som er vanskelig for sønnen? Sliter han psykisk? Er dette noe som har vart lenge eller har det kommet nå med korona eller med en spesiell situasjon (f.eks. mistet jobben, mistet kjæresten osv.) Kanskje han trenger hjelp til å ta tak og få i gang behandling?  

Om det er slik at sønnen sliter med helsen så bør foreldrene prøve å få han i behandling. Dere må få en oversikt over hva det er, mulighetene og planene fremover. Dere må ta tak, for det å la det skure å gå er ingen blivende situasjon for noen, men det å sette hardt mot hardt uten en oversikt og plan hjelper heller ikke - spesielt ikke da det kan gjøre vondt verre for sønnen og også hans nærmeste. Om du sier til kjæresten at sønnen hans som sliter må flytte ut er det en sjanse for at hele kjærlighetsforholdet ryker. Jeg ville dermed ikke gjort noen fremstøt for å få sønnen ut før jeg hadde en oversikt over situasjonen, og har en oversikt over hva dere tror skal til for å hjelpe sønnen best mulig.    

Anonymkode: c738e...93d

[Anonym bruker]

Han må da betale for seg! Om han ikke kan så må faren betale for ham. Herlighet. 

Anonymkode: b7276...f57