Ett par spørsmål ang autismespekterforstyrrelser

[Anonym bruker]

Barn som har sosiale vansker grunnet autisme, vil de ha de samme vanskene uansett, eller kan de feks virke helt normale med noen og slite med noen andre?

Jeg har en jente på 11 år med angst, som er under utredning hos bup. De vil utrede henne for autismespekterforstyrrelser, da de har sett noen tegn til det på bup. Men desse tegnene ser ikke vi hjemme, vi ser det heller ikke når barnet er med venner hun er trygg på. Så jeg lurer på, om autisme kan vise seg av og til, eller om det vil være synlig uavhengig av hvem barnet er hos? 

Feks; 

Om barnet er med folk hun er utrygg på, så unngår hun øyekontakt, blir klønete sosialt, veldig still og innesluttet. 

Om barnet er med oss i familien eller andre hun er trygg på, så er det ingenting å bemerke. Da har hun øyekontakt, er høyt og lavt, forstår sosiale koder veldig godt... 

Anonymkode: 2ae62...0d0

[Anonym bruker]

Autismespekterforstyrrelser kan vise seg veldig forskjellig i ulike situasjoner og med ulike personer. Barnet mitt har høytfungerende autisme og på grunn av utredning, diagnose, diverse kurs og lesning har jeg gjenkjent mange symptomer i meg selv (vurderer å be om utredning i voksen alder). Nå vet jeg jo ikke sikkert om jeg har en autismespekterforstyrrelse ennå, men det er mye som tyder på det og jeg kan bare si at ja! hvem jeg omgås og mitt forhold til de jeg omgås påvirker meg i stor grad. Med noen blir jeg anspent, stiv, klarer lite øyekontakt, har lite å si, orker ikke å være sammen med de lenge av gangen, mens med andre føler jeg meg mye mer avslappet og trygg og da klarer jeg mye mer øyekontakt, fysisk kontakt, har mer å si. Jeg tror absolutt at trygghet og det forholdet man har til de man omgås påvirker graden av symptomer. 

Anonymkode: 978b8...c11

[Anonym bruker]

Hun høres ut som meg da jeg var barn. Jeg har ingen problemer med å forstå sosiale koder eller samspill med andre, men jeg var veldig usikker på meg selv og hadde dårlig selvtillit. Oppførte meg klønete og ville ikke ha øyekontakt med ukjente, og grublet i timesvis etterpå om jeg hadde oppført meg rart. Utviklet en form for sosial angst, og det er ikke det samme som autisme. En med autisme vil ikke virke usikker i møte med andre, men heller mer utenforstående og frekk(?) da h*n ikke forstår de sosiale forventingene. 

Autismediagnose skal man være forsiktig med. Hvis du leser om autisme og ikke kjenner igjen barnet ditt, så må dere være tydelig på dette til BUP. Fordi hvis barnet ikke er innen autismespekteret, så vil ikke de underliggende vanskene hennes kunne avhjelpes med en feil diagnose. Da vil barnet fremdeles slite fordi omverden ikke forstår vanskene hennes. 

Anonymkode: ec3dd...0f0

[Anonym bruker]

Noen med autismespekterforstyrrelser kamuflerer vanskene i stor grad, og virker ikke "åpenbart autistiske" sammen med mennesker de ikke kjenner.

Nå er det jo ingen her som har observert datteren din, men det lyder ganske typisk for angst, i min mening.  

Anonymkode: e7a8f...8d1

[Anonym bruker]

Jeg har det. Tegnene var der i allerede i bhg alder, og jeg ble sjekket for autisme men dette var jeg ikke. De scannet hjernen min, blodprøver og alt. Autist var jeg ikke. Dette var før asd var en kjent diagnose. Nå i voksen alder har jeg asd. 
Min erfaring er at trekkene kan reduseres eller forsvinne om man holder hjerner varmt. Om jeg var sosial over tid, lenge så var jeg ikke autistisk. Jeg brukte bare ekstra lang tid på å varme opp. Men så fort jeg var usosial så var det vanskelig å komme i gang igjen. Jeg kunne klare meg når vi var 2, ble vi 3 ble jeg alltid utenfor. Er jeg med folk jeg kjenner og er trygg på har jeg ikke trekkene. Å møte totalt fremmede i trygge omgivelser er heller ikke vanskelig, feks på felles jobbintervju. Men å møte folk i fritiden der jeg ikke har en satt rolle er veldig ekkelt. Jeg må helst ha en avtale med noen før jeg møter et sted og ikke bare dukke opp uten videre for da vet jeg ikke hvem jeg skal henvende meg til. 

Anonymkode: 918fa...a15