Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #1 Skrevet 30. april 2021 er å få være i fred. Jeg vil bare dra ut en tur, ha med meg matpakke, og dra på tur. Uten turfølge! Jeg vil rett og slett bare være i fred. Så er det denne samvittigheten da, når minstemann (han er tenåring) vil feire meg. Foreldrene mine har mast om det ene og det andre. Mannen går rundt og suller, og regner nok med kake og litt kos. Jeg er så ufattelig sliten!! Når jeg er for meg selv, vil jeg bare sove. Noen ganger låser jeg meg inn på do, bare for å få fem minutt. Det siste året har vært så intenst. Det har vært sykt travelt på jobb. Det går i ett, uten pauser. På hjemmebane har mannen vært permittert, deprimert, tidvis sint og amper. I tillegg har det ene barnet hatt mye utfordringer, grunnet korona. Dette har ført til mange møtet med skole, BUP og ppt. Alt har liksom krasjet føler jeg. Så, alt jeg vil er en dag for meg selv. Hvordan hadde dere taklet det, om en som sto dere nært ikke ville feiret dagen sin? Anonymkode: 79643...83a
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #2 Skrevet 30. april 2021 Du kan vel gjøre begge deler? De som ikke vil feire er noen skikkelig klamme våte ulltepper... Anonymkode: 36908...bd3
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #3 Skrevet 30. april 2021 Jeg feirer aldri bursdagen min. Gidder ikke arrangere fest for meg selv. Liker meg best alene, og alle vet det, så ingen maser heller Anonymkode: 54854...b10
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #4 Skrevet 30. april 2021 Alene kan du vel være en annen dag. Anonymkode: defb5...91e
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #5 Skrevet 30. april 2021 Jeg tenker også at alene kan du være en annen dag. Si til barn og mann at i år har du ingen gaveønsker til bursdagen, du ønsker deg to ting: 1. At mann og barn ordner med kaker og middag bursdagen din. 2. At du neste helg kan dra på tur alene et sted en dag (f.eks. kl 10 -18), og at mann og barn har middag klar til du kommer hjem igjen. Og når bursdagen er overstått, ta et familieråd, hvordan dere kan ta vare på alle i familien slik at ingen blir for slitne, men at dere støtter hverandre, fordeler oppgaver i hjemmet. F.eks. kan dere ha hver deres dag hvor dere har ansvar for å lage middag (eller siden mannen er permittert, at han kan ha det som ansvar alle ukedager, så kan dere bytte på eller samarbeide i helgene), helt tydelige ansvarsområder ellers med dag og hva som gjøres når og ev. hvordan ting gjøres. Forsøk å gjøre dette helt uten kritikk, men få frem at dere er et lag hvor dere alle må dra i samme retning fremover. Anonymkode: 889b4...81c
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #6 Skrevet 30. april 2021 Det må da være rom for begge deler? Si at i år ønsker du å bli overrasket til bursdagen din, at de skal komme med mat og kake til deg. Om det blir ferdigpizza og kjøpekake spiller ingen rolle, det viktigste er at de ordner det. Så sier du, og det trenger overhodet ikke være i forbindelse med bursdagen din, at du ønsker en søndag i fred og ro uten noen krav til deg. At du trenger et lite pusterom, at resten av familien må klare seg selv en dag fra frokost til kvelds, mens du bare tar en fridag. Anonymkode: 496af...964
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #7 Skrevet 30. april 2021 Si det som det er at du ønsker deg en alenedag i bursdagsgave. For din sønn så er det bare å avtale hvem dag dere skal lage kake/ kjøpe kake og spise den. Om det er på din dag eller ei har ingen betydning såfremt dere avtaler det før dagen. Jeg liker ikke å feire mine egen bursdag, men ungene liker det. Så vi baker kake dagen før eller dagen jeg har bursdag og spiser middag sammen vi som bor i huset. Utover dette så er det ingen markering. Resten av min familie vet jeg ikke liker bursdagen min, eller jeg liker ikke ting der jeg er sentrum. Dette respekterer de også. Gaver får jeg, men de får jeg iforbindelse med andre anledninger og de pakkes heller ikke opp da. Er mange som har bursdag den mnd jeg har bursdag, så mange anledninger. Anonymkode: 68d01...e5f
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #8 Skrevet 30. april 2021 Og den alenedagen bare MÅ være på bursdagen din? Anonymkode: a86da...e7c
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #9 Skrevet 30. april 2021 Det er dårlig strategi å ta dette i forbindelse med bursdagen din. La familien feire deg - selv om du er drittlei av dem, er det tross alt der du hører hjemme. Du markerer en enorm avstand med det ønsket. (Mitt høyeste ønske er å være uten dere? Come on. Det grenser til hat) Så får du heller trekke mannen med på familievernkontoret, stille krav til ungdommen og fortelle foreldrene dine at du er sliten i etterkant. Anonymkode: 793f2...63e
Anonym bruker Skrevet 30. april 2021 #10 Skrevet 30. april 2021 Så koselig at tenåringen vil være sammen med deg! Vær glad for det du! Kan du ikke gå tur hver kveld? Anonymkode: ed1a1...25d
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2021 #11 Skrevet 1. mai 2021 Anonym bruker skrev (8 timer siden): Jeg feirer aldri bursdagen min. Gidder ikke arrangere fest for meg selv. Liker meg best alene, og alle vet det, så ingen maser heller Anonymkode: 54854...b10 Blir du ofte invitert på fest? Anonymkode: 26fdd...a71
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2021 #12 Skrevet 1. mai 2021 Jeg mener at du selvfølgelig kan dra alene i skogen på bursdagen din!! Hvorfor i alle dager skulle de ikke ta hensyn til det? Det er jo DIN bursdag! Jeg ønsket meg en dag hjemme alene sist bursdag, at mannen og ungene skulle dra til svigers hele dagen. Det møtte jeg forståelse for. Anonymkode: 2a7d1...f74
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2021 #13 Skrevet 1. mai 2021 Anonym bruker skrev (47 minutter siden): Blir du ofte invitert på fest? Anonymkode: 26fdd...a71 Ja, men det har vel ikke noe med saken å gjøre? Anonymkode: 54854...b10
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2021 #14 Skrevet 1. mai 2021 Anonym bruker skrev (13 timer siden): er å få være i fred. Jeg vil bare dra ut en tur, ha med meg matpakke, og dra på tur. Uten turfølge! Jeg vil rett og slett bare være i fred. Så er det denne samvittigheten da, når minstemann (han er tenåring) vil feire meg. Foreldrene mine har mast om det ene og det andre. Mannen går rundt og suller, og regner nok med kake og litt kos. Jeg er så ufattelig sliten!! Når jeg er for meg selv, vil jeg bare sove. Noen ganger låser jeg meg inn på do, bare for å få fem minutt. Det siste året har vært så intenst. Det har vært sykt travelt på jobb. Det går i ett, uten pauser. På hjemmebane har mannen vært permittert, deprimert, tidvis sint og amper. I tillegg har det ene barnet hatt mye utfordringer, grunnet korona. Dette har ført til mange møtet med skole, BUP og ppt. Alt har liksom krasjet føler jeg. Så, alt jeg vil er en dag for meg selv. Hvordan hadde dere taklet det, om en som sto dere nært ikke ville feiret dagen sin? Anonymkode: 79643...83a Da går du tur i skogen. Ferdig med det. Dere kan spise kake når du kommer hjem eller sette den i kjøleskapet til dagen etter. Anonymkode: 3dd61...3fa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå