Hvordan er det hos dere i velfungerende forhold?

[Anonym bruker]

Samboeren og meg har egentlig skikkelig uproblematisk og harmonisk forhold. Vi har aldri kranglet eller kalt hverandre stygge ord. Det "verste" vi har opplevd var å bli småsur på hverandre for noen tråkk i salaten, for så å skvære opp igjen fort. Vi har felles økonomi, snakker om alt mulig mellom himmel og jord, og forstår hverandre godt.

Men så dukket det opp en situasjon der jeg ønsker å høre andres erfaringer. Samboer jobber mandag-torsdag på anlegg. Jeg har 100 prosent stilling, oppfølging av tre barn og trenerverv. Det er svært hektisk her mens jeg er alene med barna, så når samboeren kommer hjem på torsdag, higer jeg etter avlastning. På fredager har han fri og avlaster meg vanligvis med logistikk ift. barnehage og trening på den eldste. Et par ganger tidligere har det skjedd at han måtte jobbe overtid og bli på anlegget til fredag, og da fikk jeg beskjed noen dager før slik at jeg kunne planlegge litt. 

Midt på dagen i går fikk jeg beskjed om at han ble spurt av sjefen om å jobbe fredag og sa ja, så han kom ikke hjem før i ettermiddag. For meg resulterte det i at jeg måtte ta fri fra jobb og stresse rundt, da det var noen spesielle avtaler jeg måtte ta unna akkurat denne fredagen. Så spørsmålet mitt er - er jeg kravstor hvis jeg forventer å få beskjed litt tidligere, og i form av et spørsmål og ikke konstatering av faktum? Jeg forventet at jeg ble spurt (hadde selvfølgelig sagt ja, men greit å være med i beslutningen), og at jeg fikk bedre tid? Arbeidsgiveren har jo ikke lov til å pålegge overtid med en dags varsel, og her forstår jeg det slik at det var spørsmål, og ikke pålegg om overtid.

Så hvordan pleier dere i velfungerende forhold gjøre sånt? Informerer dere partneren rett før, eller spør noen dager i forkant?

P.S. Jeg vurderer å fortelle med pene ord at jeg ønsker å få beskjed om dette tidligere, og at jeg blir spurt om det. Sånn at jeg føler at han rådfører seg med meg, og for å slippe planlegginsstresset. 

Anonymkode: 08122...05c

[Anonym bruker]

I et velfungerende forhold er det alltid rom for forventninger som ikke blir innfridd som tenkt. Det er velfungerende når en kan si hva en føler, blir hørt og at en kan være helt seg selv. For meg så virker det til at du ikke har sagt noe når du fikk beskjeden? Og nå skal du pakke dette inn for han? Skal du måtte holde ting inne for å skåne hans valg som gikk direkte ut over deg og din arbeidsgiver? 
Her har jeg ny mann, han forrige kranglet jeg aldri med, fordi jeg pakket inn hva jeg følte selv. Jeg glattet over og tenkte det var fint.. Men det gikk på bekostning av meg selv, og mine følelser over lang tid. Nå derimot, med min nye, så er jeg ærlig, han er ærlig og noen ganger så skjer det uforutsette ting. Sånn er livet. Også sier jeg med en gang i fra om det er noe jeg ikke er enig i, eller synes er upassende for meg. 
Og han gjør det samme. Og vi finner en løsning sammen direkte, ikke venter til innpakking, situasjonen har blitt løst aleine av en av partene og det blir følelse av å være martyr. Å ikke fikse dette aleine med glede, men på trass. Håper du forstår hva jeg vil frem til. 
Vær tydelig, ikke pakk inn. Det er ingen tjent med i lengden, tro meg.

Anonymkode: 120bc...358

[Anonym bruker]

Vi planlegger logistikken sammen, så hos både meg og mannen ville «refleksen» vært å spørre partner først, og så svare sjefen. 
Hvis min mann visste at jeg jobbet, mens det var planlagt at han skulle ta unger til tannlege eller utviklingssamtale eller noe sånt så hadde han nok sagt nei til sjefen. 

Men hvis dette var et unntak fra et vanligvis godt samarbeid hadde Keg ikke laget noen sak av det, selv om det var irriterende der og da. 

(Min mann er også som regel borte 3-4 dager i uka på jobb. Ofte mandag til torsdag, men han tilpasser til min turnus og familielogistikk. Så hvis jeg trenger ham hjemme i starten av uka reiser han for eksempel bort onsdag til fredag i stedet, eller tar en hel uke med hjemmekontor innimellom. Det planlegger vi sammen)

Anonymkode: 5d607...45d

[Anonym bruker]

Vi spør hverandre:  «passer det at...?» 

Anonymkode: df7cd...c17

[Anonym bruker]

Synes ikke dere høres så velfungerende ut. Du høres  derimot selvutslettende ut.  Du skal fortelle han med pene ord at han ødela dagen din? Han burde sjekket med deg først, men tenkte kun på seg selv. Han fortjener ikke pene ord, og du fortjener en unnskyldning. 

Anonymkode: 290bf...df6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Samboeren og meg har egentlig skikkelig uproblematisk og harmonisk forhold. Vi har aldri kranglet eller kalt hverandre stygge ord. Det "verste" vi har opplevd var å bli småsur på hverandre for noen tråkk i salaten, for så å skvære opp igjen fort. Vi har felles økonomi, snakker om alt mulig mellom himmel og jord, og forstår hverandre godt.

Men så dukket det opp en situasjon der jeg ønsker å høre andres erfaringer. Samboer jobber mandag-torsdag på anlegg. Jeg har 100 prosent stilling, oppfølging av tre barn og trenerverv. Det er svært hektisk her mens jeg er alene med barna, så når samboeren kommer hjem på torsdag, higer jeg etter avlastning. På fredager har han fri og avlaster meg vanligvis med logistikk ift. barnehage og trening på den eldste. Et par ganger tidligere har det skjedd at han måtte jobbe overtid og bli på anlegget til fredag, og da fikk jeg beskjed noen dager før slik at jeg kunne planlegge litt. 

Midt på dagen i går fikk jeg beskjed om at han ble spurt av sjefen om å jobbe fredag og sa ja, så han kom ikke hjem før i ettermiddag. For meg resulterte det i at jeg måtte ta fri fra jobb og stresse rundt, da det var noen spesielle avtaler jeg måtte ta unna akkurat denne fredagen. Så spørsmålet mitt er - er jeg kravstor hvis jeg forventer å få beskjed litt tidligere, og i form av et spørsmål og ikke konstatering av faktum? Jeg forventet at jeg ble spurt (hadde selvfølgelig sagt ja, men greit å være med i beslutningen), og at jeg fikk bedre tid? Arbeidsgiveren har jo ikke lov til å pålegge overtid med en dags varsel, og her forstår jeg det slik at det var spørsmål, og ikke pålegg om overtid.

Så hvordan pleier dere i velfungerende forhold gjøre sånt? Informerer dere partneren rett før, eller spør noen dager i forkant?

P.S. Jeg vurderer å fortelle med pene ord at jeg ønsker å få beskjed om dette tidligere, og at jeg blir spurt om det. Sånn at jeg føler at han rådfører seg med meg, og for å slippe planlegginsstresset. 

Anonymkode: 08122...05c

Hvis du må ta fri fra jobb for at han skal kunne jobbe overtid er det en absolutt selvfølge at han klarerer det med deg på forhånd. Hvis likestillingen ikke har kommet lenger enn at kona helt selvfølgelig skal legge sin betalte arbeidstid til side for at han kan jobbe mer, og det attpåtil uten særlig notis, da er det noe riv ruskende galt altså. 

Anonymkode: afa41...9ec

[Syngensang]

Eg hadde sagt då han ringde at det går jo ikkje, eg skal på jobb og du veit jo at det òg det òg det må gjerast. Så hadde vi sikkert diskutert litt fram og tilbake, han hadde forklart kvifor det eventuelt var så viktig at han jobba overtid akkurat den dagen, og så hadde vi saman funne ut om det beste er at han likevel kjem heim, eller om eg faktisk skal ta fri frå jobben. Eg hadde iallfall ikkje sagt ja og amen og ordna alt utan å seie ifrå at dette vart vanskeleg. (men så hadde nok ikkje mannen sagt ja til overtid uten å spørje meg, på same måte som at eg aldri planlegg å reise bort/jobbe overtid ol utan å høyre om det passar for han.)

[Anonym bruker]

Vi spør jo hverandre om ting passer, men vi har jo tenkt igjennom  om det passer med tidskabalen, jeg jobber turnus og mannen spør jo ikke om ting føler han sjekker med turnus og felles kalender. Men er det plass og tid i kalenderen så ler vi vel mest av å bli spurt, for sier kalenderen at det passer så er det jo egentlig bare en måte å gi beskjed om et nytt innslag i kalenderen.  Av typen:  kan jeg ha et jobbmøte kl. 17? Jobber jeg kveld er svaret nei av seg selv, hvis ikke vet han jo at han kan men jeg får jo beskjed. På samme måte som kan jeg gå en tur med venninne imorgen, så er jo det det og en måte å gi beskjed om at jeg har sett at det er tid til det, men han må vite om det.

Han må sjonglere sine kveldsmøter rundt min jobbturnus. men ellers så har vi aldri tatt fri fra jobb  fordi den andre skal jobbe ekstra frivillig. Det hender jo jeg  må jobbe  ekstra på helg, men igjen da har jeg sjekket kalenderen og vet han ikke har noe på programmet. Men jeg kan bytte vakter når det krasjer totalt. men det blir ikke en fridag av det, det tas jo inn.

 

For meg handler det nok ikke om å spørre om lov, men å dobbeltsjekke at det passer, at det ikke er noe jeg har glemt og gi han beskjed.

 

Og det med siste liten: jeg kan få telefon mens vi er å handler på lørdag kl. 14 om jeg kan komme på jobb kl. 15. Med mindre det er superviktig planer på kvelden så drar jeg stort sett på jobb, og da har mannen fått beskjed en halvtime før omtrent.

Anonymkode: 58f2c...bf1

[Anonym bruker]

Hva er egentlig problemet? Mannen har sagt ja til å jobbe, muligens uten å tenke seg om. Det viser seg å skape problemer for deg. Hadde mannen min kommet meg en sånn beskjed, hadde jeg svart at det var dumt, for da ser ikke jeg noen annen utvei enn å ta meg fri fra jobb for å få logistikken til å gå opp. Jeg hadde muligens vært litt småsur også, Viser det seg at det er eneste løsningen og at jobben er så viktig at han ikke kan komme hjem, så må det bare bli sånn, men neste gang må han ikke glemme å høre med meg først om det passer. 

Så hadde vi vært ferdige med den saken. Eller snakket litt mer om det når han kom hjem og minnet hverandre på å ta kontakt med den andre for å sjekke at akkurat det skjer igjen. Det gjelder selvfølgelig både ham og meg. Uansett hvor velfungerende forholdet er, kan man komme opp i situasjoner hvor den ene tar en avgjørelse som i ettertid viser seg å ikke være så smart og uten å   tenke på å sjekke med den andre. Da er det godt å minne hverandre på det.

Anonymkode: 7a930...d30

[Anonym bruker]

Er velfungerende det samme som å gå på eggeskall rundt partneren, og aldri bli sint, lei seg og frustrert? Jeg syns ikke det er så veldig velfungerende hvis de eneste følelsene man viser er å være blid og fornøyd. 

Anonymkode: efb81...b09

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (4 timer siden):

Eg hadde sagt då han ringde at det går jo ikkje, eg skal på jobb og du veit jo at det òg det òg det må gjerast. Så hadde vi sikkert diskutert litt fram og tilbake, han hadde forklart kvifor det eventuelt var så viktig at han jobba overtid akkurat den dagen, og så hadde vi saman funne ut om det beste er at han likevel kjem heim, eller om eg faktisk skal ta fri frå jobben. Eg hadde iallfall ikkje sagt ja og amen og ordna alt utan å seie ifrå at dette vart vanskeleg. (men så hadde nok ikkje mannen sagt ja til overtid uten å spørje meg, på same måte som at eg aldri planlegg å reise bort/jobbe overtid ol utan å høyre om det passar for han.)

Nøyaktig dette! Vi har også et veldig godt forhold, og vi tar aldri beslutninger over hodet på den andre, men snakker sammen først.

Anonymkode: 74008...52c