Gå til innhold

Da jeg var liten og nå... orker du å lese?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Husker at som barn så hadde jeg ikke god selvtillit og heller ikke god selvfølelse. Jeg ble alltid et lett "bytte" på skolen. Ble ofte den som ble valgt som nr 2 da vi skulle deles inn i lag. Jeg turte aldri å "ta plass".. turte aldri å si mine meninger. Jeg ble slått mye av mine foreldre, de var glad i meg, viste mye kjærlighet..men de var ikke flinke til å støtte meg i ting jeg ønsket. Husker at de vill ha meg med i svømmehallen. Noe jeg gledet meg til hver gang, men hver gang ble de sure og oppgitt på meg fordi jeg ikke turte å bevege meg i vannet f.eks. Men hvorfor hjalp de meg ikke? Jeg husker at jeg ikke fikk frem ordene mine og følte at de var lite intressert i å støtte og hjelpe meg. Det har mange episoder i mitt liv hvor jeg følte meg ekstremt redd og ekstremt utenfor i min barndom. Jeg følte meg også utrolig dum! Følte meg kjedelig og usikker. Nå i voksen alder ser jeg tilbake på barndommen som noe utrygt og mye kjipt. Mye tvang og kontrollMasse dårlig samvittighet hadde jeg og. 

Kan det virkelig være så gale at dette har satt sine spor inni meg? Jeg har alltid slitt med lav selvtillit og selvfølelse. Og jeg har alltid tatt mange dårlige valg. Vært impulsiv osv. Kan det være en forklaring? 

Anonymkode: 130df...2a9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Selvsagt kan dette ha satt dype spor i deg. 

Anonymkode: 87470...a74

Skrevet
Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Selvsagt kan dette ha satt dype spor i deg. 

Anonymkode: 87470...a74

Det forklarer en del da. Så kjipt

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det forklarer en del da. Så kjipt

Anonymkode: 130df...2a9

Det er kjipt, men da må man jo bare ta tak i de utfordringene man har, gjøre det som kan snu situasjonen, og søke hjelp hvis man har behov for det.

 

Anonymkode: 7c205...fb2

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 minutter siden):
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det forklarer en del da. Så kjipt

Anonymkode: 130df...2a9

Det er kjipt, men da må man jo bare ta tak i de utfordringene man har, gjøre det som kan snu situasjonen, og søke hjelp hvis man har behov for det.

Ja. Så klart. Men hva kan konkret være konsekvensen av en sånn barndom? 

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Ja. Så klart. Men hva kan konkret være konsekvensen av en sånn barndom? 

Anonymkode: 130df...2a9

Det vil være individuelt, man kan ikke gi et fasitsvar på det. Det som er viktig er hva du opplever. Og ut fra det du beskriver er det ikke rart om du fikk problemer med selvbildet og selvtilliten din. Men det er mulig å snu det ganske bra om du tar tiden til hjelp, er målrettet og tålmodig :)

Anonymkode: 7c205...fb2

Skrevet

Ble du slått skriver du? Du er jo et mishandlet barn. Klart det har satt spor. Klem til deg.

Anonymkode: 54a76...4c9

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ble du slått skriver du? Du er jo et mishandlet barn. Klart det har satt spor. Klem til deg.

Anonymkode: 54a76...4c9

Ja. Klarte ikke å sitte på flere timer 😔

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det vil være individuelt, man kan ikke gi et fasitsvar på det. Det som er viktig er hva du opplever. Og ut fra det du beskriver er det ikke rart om du fikk problemer med selvbildet og selvtilliten din. Men det er mulig å snu det ganske bra om du tar tiden til hjelp, er målrettet og tålmodig :)

Anonymkode: 7c205...fb2

Takk. Håper det. Men har mine tvil. 

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ble du slått skriver du? Du er jo et mishandlet barn. Klart det har satt spor. Klem til deg.

Anonymkode: 54a76...4c9

Takk for klemmen forresten ❤

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ble du slått skriver du? Du er jo et mishandlet barn. Klart det har satt spor. Klem til deg.

Anonymkode: 54a76...4c9

Jeg skal ikke forsvare å bruke vold i oppdragelsen, men vi skal huske at det har blitt gjort siden tidenes morgen. Sikker 90% av alle mennesker spm har levd på jorden har opplevd å bli slått i oppdragelsen. Det tremger ikke være ødeleggende for å få et godt liv.

Anonymkode: 07b45...db5

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Husker at som barn så hadde jeg ikke god selvtillit og heller ikke god selvfølelse. Jeg ble alltid et lett "bytte" på skolen. Ble ofte den som ble valgt som nr 2 da vi skulle deles inn i lag. Jeg turte aldri å "ta plass".. turte aldri å si mine meninger. Jeg ble slått mye av mine foreldre, de var glad i meg, viste mye kjærlighet..men de var ikke flinke til å støtte meg i ting jeg ønsket. Husker at de vill ha meg med i svømmehallen. Noe jeg gledet meg til hver gang, men hver gang ble de sure og oppgitt på meg fordi jeg ikke turte å bevege meg i vannet f.eks. Men hvorfor hjalp de meg ikke? Jeg husker at jeg ikke fikk frem ordene mine og følte at de var lite intressert i å støtte og hjelpe meg. Det har mange episoder i mitt liv hvor jeg følte meg ekstremt redd og ekstremt utenfor i min barndom. Jeg følte meg også utrolig dum! Følte meg kjedelig og usikker. Nå i voksen alder ser jeg tilbake på barndommen som noe utrygt og mye kjipt. Mye tvang og kontrollMasse dårlig samvittighet hadde jeg og. 

Kan det virkelig være så gale at dette har satt sine spor inni meg? Jeg har alltid slitt med lav selvtillit og selvfølelse. Og jeg har alltid tatt mange dårlige valg. Vært impulsiv osv. Kan det være en forklaring? 

Anonymkode: 130df...2a9

Ingen tvil om at slikt setter spor, men det finnes hjelp å få. Selv hadde jeg en veldig traumatisk barndom, uten at jeg skal gå i detaljer om hva. Ble sendt til psykolog i ungdomsårene og den psykologen sa at jeg var sterk som hadde overlevd akkurat det jeg har opplevd, men det har vært hardt, jeg hadde mer enn en gang et høyt ønske om å bare dø for å få slippe, men i dag, er jeg glad jeg er i live. For livet mitt snudde til det bedre da jeg ble voksen og nå har jeg en liten familie.

Har hatt mange timer hos psykolog , fått kogningtiv terapi og også prøvd hypnose  og jeg har det bra, men jeg glemmer aldri hva som har skjedd og det innhenter meg i gitte situasjoner, men da må jeg bare tenkte på hva jeg har lært på de uttalige psykologtimene.

Ville vurdert å snakke med en psykolog ,kan være det fungerer for deg også.

Anonymkode: 742b8...425

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Husker at som barn så hadde jeg ikke god selvtillit og heller ikke god selvfølelse. Jeg ble alltid et lett "bytte" på skolen. Ble ofte den som ble valgt som nr 2 da vi skulle deles inn i lag. Jeg turte aldri å "ta plass".. turte aldri å si mine meninger. Jeg ble slått mye av mine foreldre, de var glad i meg, viste mye kjærlighet..men de var ikke flinke til å støtte meg i ting jeg ønsket. Husker at de vill ha meg med i svømmehallen. Noe jeg gledet meg til hver gang, men hver gang ble de sure og oppgitt på meg fordi jeg ikke turte å bevege meg i vannet f.eks. Men hvorfor hjalp de meg ikke? Jeg husker at jeg ikke fikk frem ordene mine og følte at de var lite intressert i å støtte og hjelpe meg. Det har mange episoder i mitt liv hvor jeg følte meg ekstremt redd og ekstremt utenfor i min barndom. Jeg følte meg også utrolig dum! Følte meg kjedelig og usikker. Nå i voksen alder ser jeg tilbake på barndommen som noe utrygt og mye kjipt. Mye tvang og kontrollMasse dårlig samvittighet hadde jeg og. 

Kan det virkelig være så gale at dette har satt sine spor inni meg? Jeg har alltid slitt med lav selvtillit og selvfølelse. Og jeg har alltid tatt mange dårlige valg. Vært impulsiv osv. Kan det være en forklaring? 

Anonymkode: 130df...2a9

Det høres virkelig vondt ut det du har opplevd. Og det er hjelp å få hvis du oppsøker den. Hvis du er nysgjerrig på temaet, vil jeg anbefale boken: Hvordan krenkende barn blir syke voksne. Den handler om relasjonstraumer. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: ea6e5...047

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ja. Så klart. Men hva kan konkret være konsekvensen av en sånn barndom? 

Anonymkode: 130df...2a9

At du blei ei sutrekjærring

Anonymkode: c8ae4...c80

Skrevet
Anonym bruker skrev (20 minutter siden):
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ja. Så klart. Men hva kan konkret være konsekvensen av en sånn barndom? 

Anonymkode: 130df...2a9

At du blei ei sutrekjærring

Det må være noe galt med sånne mennesker som svarer på den måten til fremmede 

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Det høres virkelig vondt ut det du har opplevd. Og det er hjelp å få hvis du oppsøker den. Hvis du er nysgjerrig på temaet, vil jeg anbefale boken: Hvordan krenkende barn blir syke voksne. Den handler om relasjonstraumer. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: ea6e5...047

Tusen takk ❤ den skal jeg søke opp

Anonymkode: 130df...2a9

Skrevet
Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Husker at som barn så hadde jeg ikke god selvtillit og heller ikke god selvfølelse. Jeg ble alltid et lett "bytte" på skolen. Ble ofte den som ble valgt som nr 2 da vi skulle deles inn i lag. Jeg turte aldri å "ta plass".. turte aldri å si mine meninger. Jeg ble slått mye av mine foreldre, de var glad i meg, viste mye kjærlighet..men de var ikke flinke til å støtte meg i ting jeg ønsket. Husker at de vill ha meg med i svømmehallen. Noe jeg gledet meg til hver gang, men hver gang ble de sure og oppgitt på meg fordi jeg ikke turte å bevege meg i vannet f.eks. Men hvorfor hjalp de meg ikke? Jeg husker at jeg ikke fikk frem ordene mine og følte at de var lite intressert i å støtte og hjelpe meg. Det har mange episoder i mitt liv hvor jeg følte meg ekstremt redd og ekstremt utenfor i min barndom. Jeg følte meg også utrolig dum! Følte meg kjedelig og usikker. Nå i voksen alder ser jeg tilbake på barndommen som noe utrygt og mye kjipt. Mye tvang og kontrollMasse dårlig samvittighet hadde jeg og. 

Kan det virkelig være så gale at dette har satt sine spor inni meg? Jeg har alltid slitt med lav selvtillit og selvfølelse. Og jeg har alltid tatt mange dårlige valg. Vært impulsiv osv. Kan det være en forklaring? 

Anonymkode: 130df...2a9

Selvfølgelig er dette forklaringen. ❤️Ikke deg det er noe galt med, men foreldrene dine hadde ikke helt peiling på hvor skadelig oppførselen deres var. Jeg er født på 80 - tallet. Foreldrene mine var ok greie, men det var mye kjeft, ørefik, stygge ord, lite kjærlighet, lite trygghet, mye romarrest. Det har preget meg veldig veldig mye i voksen alder. Jeg har ikke fungert! Vanskelig å gi slipp på en tøff barndom. Men man må sette seg fri. Si til deg selv hver dag at du er en bra person. Du fikk bare ikke det du trengte. ❤️  Jeg leser mye av Hedvig Montgomery. Det har hjulpet meg mye, mtp hvordan jeg selv er som forelder og løsnet opp tanker ang barndommen.

Jeg vil si at jeg er motsatt av mine foreldre. Jeg har kanskje overkompensert, prøver å finne en gylden middelvei. Jeg er ikke som mine foreldre. Hvordan du skal gå videre? Det jeg har gjort, er å snakke med meg selv. Ta vare på mitt indre barn. Være den forelderen jeg selv trengte. Både omsorg for meg selv og barna. Trøste meg. Høres kanskje rart ut, men hver dag sier jeg til meg selv at jeg var bare ett lite barn. Det var ikke min feil. Det var foreldrene som ikke hadde nok kunnskap. Historien skjedde.Det er erfaring. På tide å se videre. Litt etter litt gir det slipp. Og viktigst av alt, jeg vet hordan jeg skal være en god forelder for mine barn. 

Du må øve deg på å snakke deg opp. Si dine ting om deg selv litt hver dag. ❤️Det hjelper faktisk, å være snill mot seg selv. 

Anonymkode: e815a...a5c

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Takk. Håper det. Men har mine tvil. 

Anonymkode: 130df...2a9

Har du tvil, så er det jo tapt da. Begynn med å ha håp, da klarer du alt. Du har det i deg. Kom igjen! Skjerping! Du kan klare alt. Selvfølgelig kan du det. 😊❤️Men du må stå på. Eneste som kan fikse det er jo du. 

Anonymkode: e815a...a5c

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har du tvil, så er det jo tapt da. Begynn med å ha håp, da klarer du alt. Du har det i deg. Kom igjen! Skjerping! Du kan klare alt. Selvfølgelig kan du det. 😊❤️Men du må stå på. Eneste som kan fikse det er jo du. 

Anonymkode: e815a...a5c

Jeg vet så inderlig godt at du har rett. Du er flink til å beskrive hvordan du hadde det og takk for gode råd. Skal ta til meg det. Men for min del hemmer det så grådig at jeg tar dårlige valg i voksen alder. Jeg er snart 40 år og sliter svært i relasjoner til andre. Det hemmer meg sosialt tilogmed. Har gått til psykolog i "alle år". Er lett å gi opp, men takk for støtten, skal virkelig prøve å snu tankegangen ❤ Trist å høre at du også hadde en vond oppvekst 

Anonymkode: 130df...2a9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...