Alene med baby, mannen jobber hele tiden

[Anonym bruker]

Mannen min jobber turnus, ute på jobb to uker i strekk, for så å være to uker hjemme. Eller hjemme og hjemme, han jobber også når han kommer hjem. Jeg har tatt opp dette med ham angående jobb mange ganger. Før han begynte med turnus ble vi enig at når han kommer tilbake fra jobb så er «friperioden» fordelt på oss, ikke jobben her hjemme. (Vil understreke at jobben heime er ikke bindende, han kan droppe den hvis han vil). Nå er det slik at vi har fått oss baby og han er aldri hjemme, borte i to uker og jeg er helt alene med babyen så kommer han endelig hjem og jeg håper på litt hjelp, men nei da han står opp på morgen og dra på ekstra jobb her hjemme og kommer hjem igjen mot kvelden. Da er det bading for lille og leggetid. Og etter to uker er han borte i to uker igjen. Har snakket med ham om dette at dette er ikke greit... han sier han skjønner, men gjør ingenting med det! Føler med hjelpesløst... babyen kraver så mye og har stor behov for nærhet, så jeg får ikke gjøre noen ting her i huset. Føles som jeg er alenemor! Hvordan kan jeg nå til samboeren min og få han prioritere familien litt mer. 

Anonymkode: fae4b...47c

[Anonym bruker]

Dette er jo noe dere må prate ordentlig om sammen. Du må fortelle hvordan du opplever dette, hvordan dette er for deg, og hva du trenger og ønsker. Han må jo også forklare hvorfor han eventuelt har dette enorme behovet for å jobbe så mye. Du sier dere har pratet sammen og at ikke noe skjer. Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg satt ned foten og sagt at han fikk droppe den ekstrajobben (om den ikke er nødvendig økonomisk) og bidra til familielivet hjemme. Dere har jo tross alt valgt å starte en familie sammen. Dersom han ikke klarer dette ville jeg krevd at vi tok en samtale på familievernkontoret sammen. Kanskje det ville hjulpet å få en upartisk person til å komme med råd og forslag, og kanskje alvoret synker litt inn hos partneren din.

Anonymkode: e8d00...ef6

[Anonym bruker]

Hva med sex og kjærligheten da? Er det ikke bra at han tjener penger så dere har det trygt og godt? Det funket før i tiden, da bør det jo funke nå også... 

Anonymkode: 629cd...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hva med sex og kjærligheten da? Er det ikke bra at han tjener penger så dere har det trygt og godt? Det funket før i tiden, da bør det jo funke nå også... 

Anonymkode: 629cd...ff0

Nå for tiden har far ofte en annen funksjon enn å kun være forsørgeren. Baby trenger å bli kjent med pappaen sin. 

Anonymkode: 37bf0...b9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hva med sex og kjærligheten da? Er det ikke bra at han tjener penger så dere har det trygt og godt? Det funket før i tiden, da bør det jo funke nå også... 

Anonymkode: 629cd...ff0

Ikke noe som tyder på at Hi ikke har jobb.

Og ang. sex og kjærlighet...

Nå vet vi ikke mer om Hi enn det som står i hovedinnlegget. Men skal jeg snakke ut fra meg selv og mine venninner, så er en manns penger ganske uinteressant, så lenge man har nok til å greie seg uten altfor mye bekymringer. Nok er nok til å ha det trygt og godt. Mer gir ikke nødvendigvis mer trygghet eller komfort. Og ang. det å ha det godt - hvor godt virker det som om HI har det? Hun er i prinsipp alenemor, med et barn far ikke bryr seg nok om til å ta ansvar for. Far bryr seg heller ikke nok om mor til å ta vare på henne, selv om det går utover hennes helse å aldri få noe som helst avlastning. Og for hva? For at han skal fortsette å gjøre det han selv har mest lyst til å gjøre?

De aller, aller fleste kvinner trenger å føle seg elsket i et forhold til å tenne på mannen. En mann som ikke bidrar praktisk i forholdet, som ikke tar ansvar for barn og partner, som ikke evner å kommunisere tydelig nok, som ikke evner å se sin partner og gi både praktisk og emosjonell støtte og bidra til en følelse av fellesskap - det er en mann få kvinner greier å tenne på i lengden. Av den enkle grunn at en slik mann i praksisk ikke viser noen kjærlighet til hverken partner eller barn. Han viser kun at han tar partner for gitt. Ingen føler seg elsket av å bli tatt for gitt. Og blir man tatt for gitt, da tar den andre også sex for gitt. Da slutter det å gi glede for den som blir tatt for gitt.

Veien til samlivsbrudd blir kort.

Og etterpå sitter det ofte en mann igjen og klager høylydt om at kona bare var opptatt av pengene hans (når det motsatte var tilfelle), og i tillegg klager han gjerne enda høyere fordi han ikke får nok samvær til å slippe å betale bidrag for ungene sine. Men å se at han ikke får så mye samvær fordi han selv valgte bort barna og det ikke er til barnas beste rett etter samværsbrudd å være halve tiden med en far de knapt kjenner, nei, det forstår han ikke.

Ditt utsagn om sex og kjærlighet viser at du ikke forstår hva som får kvinner generelt til å føle seg elsket og hva som gjør at en kvinne tenner på en mann....

Anonymkode: bc87d...ce5

[Anonym bruker]

Hi, jeg ville snakket med ham igjen, sagt at dere har snakket om dette tidligere, og siden det ikke blir noen endring har du nå forstått at dere ikke greier å ordne opp i forholdet på egen hånd, og at hvis han ønsker å beholde familien sin, så må han bli med i parterapi. Og i mellomtiden bør dere sette dere ned, skrive ned ALLE oppgaver i hjemmet, og så fordele dem mellom dere. Da vil han for det første se alt du må gjøre når han er borte to uker i slengen, og for det andre så bør han ta mer enn halvparten de to ukene han er hjemme, for å avlaste deg. Han kan f.eks. også lage opp middager som du enkelt kan ta opp fra fryseren når han er borte, slik at det blir mindre arbeid på deg og du samtidig får i deg sunn og næringsrik mat. Han bør også sørge for at huset er vasket og alle klær er vasket og at det er handlet inn matvarer og ting til baby før han reiser ut igjen.

 

Anonymkode: bc87d...ce5