40-års krise???

[Anonym bruker]

Blir førti til sommeren, og akkurat nåkoblet jeg det med at jeg har følte meg helt jævlig og ubrukelig siste halvåret. Har gått utfra at det er min manglende evne til holde ut ( jeg har bytta jobb og beite så mange ganger at jeg ikke er flink og erfaren på noe område, og dette går kraftig utover selvtilliten, kombinert med fibromyalgi som gjør at jeg ikke har energi til å jobbe nok til å bli dyktig/ utnytte det at jeg faktisk egentlig er ganske skarp og nevenyttig. 

Jeg gruer meg til resten av livet. 

Anonymkode: 89d04...df6

[Anonym bruker]

Førti har ikke noe med det å gjøre. Du trenger psykologhjelp, høres det ut som.

Anonymkode: f2748...db0

[Anonym bruker]

Skjønner du er utafor etter 40 år med krise. 

Anonymkode: 1440d...316

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Blir førti til sommeren, og akkurat nåkoblet jeg det med at jeg har følte meg helt jævlig og ubrukelig siste halvåret. Har gått utfra at det er min manglende evne til holde ut ( jeg har bytta jobb og beite så mange ganger at jeg ikke er flink og erfaren på noe område, og dette går kraftig utover selvtilliten, kombinert med fibromyalgi som gjør at jeg ikke har energi til å jobbe nok til å bli dyktig/ utnytte det at jeg faktisk egentlig er ganske skarp og nevenyttig. 

Jeg gruer meg til resten av livet. 

Anonymkode: 89d04...df6

At du er vinglete og ubruklig har ingenting med 40-årskrise å gjøre... Du er bare sånn. 

Anonymkode: 1d892...5bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

At du er vinglete og ubruklig har ingenting med 40-årskrise å gjøre... Du er bare sånn. 

Anonymkode: 1d892...5bc

At du er "ubrukelig"? Det følte du for å skrive til en som befinner seg i en livskrise? Sjarmtroll, du. 

HI, bestill time hos fastlegen og be om henvisning til psykolog. De kan hjelpe deg, det kan bitre høner på et forum ikke. 

 

Anonymkode: 3f942...4b4

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en depresjon da jeg fylte 40, så ja, det kan være det. Plutselig føltes alt helt feil, tilogmed utseendet, mannen og jobben. 
Jeg var skikkelig «blue» i et par år. 
Jeg byttet ut jobben, kastet ut mannen, og fikk det etterhvert bedre. 
Føler du at du ønsker å ta en ny utdannelse, er det ikke for sent. 
Altså tenk bare, om du starter til høsten er du ferdig når du er 43. Da har du fortsatt 25 år igjen av arbeidslivet. 
Nei bare se framover du, ta tak i det som holder deg nede, og kjør på. Den midtlivskrisa, den går over 😊

Anonymkode: 20d36...bce

[Anonym bruker]

Takk for god svar, hun som velger å kalle et menneske som fører seg helt på bånn har nok sine egen problemer, så det ser jeg rett og slett bort fra. 

Skal faktisk til lege i morgon, men hadde tenkt å fortelle om absolutt alle kroppslige plager, viss jeg i tillegg ber om psykolog... Men har tenkt å si at jeg føler meg langt nede, det er uansett en del av sykdomsbildet. Tenker jeg må konsentrere meg om å finne ut om det virkelig er fibromyalgi. Har ikke blitt ordentlig utredet og tror nok det hadde hjulpet å få helt avklart den fysiske biten. Og man kan jo blir ganske deprimert av å ha krefter til det man vil (og jeg vil mye!!). 

Til deg som kastet ut mannen...jeg er jo som alle i langvarige forhold, de fleste ihvertfall, i perioder veldig irritert på mannen, og tenker i tillegg at han fortener noen som klarer å sette pris på ham. (og at jeg hadde hatt det bedre alene) Han er nemlig en kjernekar. Hva var det som gjorde at du kastet ut din mann? 

Anonymkode: 89d04...df6