Hva i huleste gjør jeg helt konkret?

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg må gå fra mannen. Men:

- han er ikke enig i det. Han har ikke evne til å se problemet (diagnose)

- jeg har ikke inntekt i mer enn ca 6 mnd (mister da dagpengene)

- kommer ikke til å klare alle barna alene pga utfordringer (diagnoser)

- vi må selge huset som er i nærheten av familien som stiller opp

- det kommer til å bli umulig å samarbeide med far. 

Råd? Noen? 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

-Få deg en jobb og innstill dere på vesentlig redusert levestandard.

-Dra, men la mannen beholde barna.

-Finn ut av ting med mannen og fortsett sammen.

Anonymkode: db498...347

[Anonym bruker]

Konkret: Ta kontakt med familievernkontoret for mekling og foreldresamtaler 

Anonymkode: 73b6a...aa9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

-Få deg en jobb og innstill dere på vesentlig redusert levestandard.

-Dra, men la mannen beholde barna.

-Finn ut av ting med mannen og fortsett sammen.

Anonymkode: db498...347

Mannen har ikke evne til å ta seg av barna. Hvorfor tenker du forresten at det er en god løsning? 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Konkret: Ta kontakt med familievernkontoret for mekling og foreldresamtaler 

Anonymkode: 73b6a...aa9

Vi har vært både der og barnevernet. Står like fast enda. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så fortvilet 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Ta kontakt med banken og be om avdragsfrihet det neste året pga samlivsbrudd. Da blir det kun rentene du skal bidra med der. Meld flytting. Du må ha en annen adresse for ev stønader.

Jeg ville fått laget en samværsavtale med familiekontoret. Denne bør lages omtrent samtidig med at du flytter ut.

Jeg ville funnet meg et sted å bo - gjerne midlertidig. Det kan være campingvogn i hagen til foreldrene dine, en sosialbolig - ta kontakt med NAV og hør hva de kan bistå med ev. Bo hos slektninger. 

Anonymkode: 188f3...fd0

[Den perfekte mor, påan igjen]

- han er ikke enig i det. Han har ikke evne til å se problemet (diagnose)

Han trenger ikke være enig i det eller se problemet.

- jeg har ikke inntekt i mer enn ca 6 mnd (mister da dagpengene)

Veldig dumt å planlegge nå at du ikke har jobb om seks mnd, det kan absolutt gi inntrykk av at du ikke prøver og helst ikke vil. Et halvt år er mye, og du kan godt få jobb før det. Hvis ikke er det sosialhjelp med aktivitetsplikt som gjelder.

- kommer ikke til å klare alle barna alene pga utfordringer (diagnoser)

Kontakt barnevernet og få råd og veiledning. Har de diagnoser kan du ha krav på avlastning fra kommunen.

- vi må selge huset som er i nærheten av familien som stiller opp

Hvis ingen av dere kan beholde huset så må dere det. Det er en faktor dere må ta med i avgjørelsen.

- det kommer til å bli umulig å samarbeide med far. 

Veldig dårlig innstilling. Kan godt være du har rett, men det gir inntrykk av at det er du som har samarbeidsproblemer.

Råd? Noen? 

Praktiske utfordringer kan løses. Om du bestemmer deg for å dra fra han må du i første omgang skaffe deg en plass å bo. Enten leie noe, eller flytte hjem til foreldre om det er et alternativ.

Mekling er obligatorisk, at dere har vært der før er irrelevant. Dere må avtale samvær til det beste for barna. Om han er en dårlig far så har han likevel rett på samvær, og du kan også trenge avlastningen det gir.

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (5 minutter siden):

 

- han er ikke enig i det. Han har ikke evne til å se problemet (diagnose)

Han trenger ikke være enig i det eller se problemet.

- jeg har ikke inntekt i mer enn ca 6 mnd (mister da dagpengene)

Veldig dumt å planlegge nå at du ikke har jobb om seks mnd, det kan absolutt gi inntrykk av at du ikke prøver og helst ikke vil. Et halvt år er mye, og du kan godt få jobb før det. Hvis ikke er det sosialhjelp med aktivitetsplikt som gjelder.

- kommer ikke til å klare alle barna alene pga utfordringer (diagnoser)

Kontakt barnevernet og få råd og veiledning. Har de diagnoser kan du ha krav på avlastning fra kommunen.

- vi må selge huset som er i nærheten av familien som stiller opp

Hvis ingen av dere kan beholde huset så må dere det. Det er en faktor dere må ta med i avgjørelsen.

- det kommer til å bli umulig å samarbeide med far. 

Veldig dårlig innstilling. Kan godt være du har rett, men det gir inntrykk av at det er du som har samarbeidsproblemer.

Råd? Noen? 

Praktiske utfordringer kan løses. Om du bestemmer deg for å dra fra han må du i første omgang skaffe deg en plass å bo. Enten leie noe, eller flytte hjem til foreldre om det er et alternativ.

Mekling er obligatorisk, at dere har vært der før er irrelevant. Dere må avtale samvær til det beste for barna. Om han er en dårlig far så har han likevel rett på samvær, og du kan også trenge avlastningen det gir.

Jeg har søkt på 34 jobber siste året. Vært på 3 intervjuer, men har enda ikke fått jobb. Det går utover selvtilliten.

Jeg samarbeider svært godt med min eks. Eksen min hjelper oss med praktiske ting mens barnet mitt er hos meg. Mens min mann ikke har kontakt med sin sønn pga dårlig samarbeid med sin eks. 

Men jeg har tenkt på å finne meg en midlertidig sted å bo, ser ikke for meg hvordan løse det uten særlig penger. Og uten at det skal bli voldsomt for barna. Skal jeg flytte uten barna? Det fungerer ikke. Er jo barna som gjør at vi får konflikter 😭

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har søkt på 34 jobber siste året. Vært på 3 intervjuer, men har enda ikke fått jobb. Det går utover selvtilliten.

Jeg samarbeider svært godt med min eks. Eksen min hjelper oss med praktiske ting mens barnet mitt er hos meg. Mens min mann ikke har kontakt med sin sønn pga dårlig samarbeid med sin eks. 

Men jeg har tenkt på å finne meg en midlertidig sted å bo, ser ikke for meg hvordan løse det uten særlig penger. Og uten at det skal bli voldsomt for barna. Skal jeg flytte uten barna? Det fungerer ikke. Er jo barna som gjør at vi får konflikter 😭

Anonymkode: 4ddd1...a69

Du trenger ikke forklare deg for meg, jeg sier bare hvordan jeg oppfatter deg i HI. Kan godt være at min oppfatning ikke er riktig, men det er fortsatt min oppfatning.

Om du skal flytte uten barna kan ikke jeg avgjøre. Men du kan jo ikke flytte med dem om du ikke har en plass å flytte dem til. Hvorfor gir du barna ansvaret for konfliktene?

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (7 minutter siden):

Du trenger ikke forklare deg for meg, jeg sier bare hvordan jeg oppfatter deg i HI. Kan godt være at min oppfatning ikke er riktig, men det er fortsatt min oppfatning.

Om du skal flytte uten barna kan ikke jeg avgjøre. Men du kan jo ikke flytte med dem om du ikke har en plass å flytte dem til. Hvorfor gir du barna ansvaret for konfliktene?

Jeg gir ikke barna ansvaret. Langt ifra. 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (8 minutter siden):

Du trenger ikke forklare deg for meg, jeg sier bare hvordan jeg oppfatter deg i HI. Kan godt være at min oppfatning ikke er riktig, men det er fortsatt min oppfatning.

Om du skal flytte uten barna kan ikke jeg avgjøre. Men du kan jo ikke flytte med dem om du ikke har en plass å flytte dem til. Hvorfor gir du barna ansvaret for konfliktene?

Jeg må flytte pga far kjefter mye på barna. Han bruker sengen deres som straff. Han skriker og er svært urimelig. Hvis ikke barna lyer på kommando da blir han svært irritert og sint. Han blir og sint hvis ungene bæsjer og ikke gir beskjed om det med en gang. Han blir og sint hvis ungene griser ved bordet. Dette var noe av det 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Kan du ta med barna til et krisesenter da? Der er det folk som kan hjelpe deg på veien videre med alt det praktiske.

Anonymkode: 188f3...fd0

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg må flytte pga far kjefter mye på barna. Han bruker sengen deres som straff. Han skriker og er svært urimelig. Hvis ikke barna lyer på kommando da blir han svært irritert og sint. Han blir og sint hvis ungene bæsjer og ikke gir beskjed om det med en gang. Han blir og sint hvis ungene griser ved bordet. Dette var noe av det 

Anonymkode: 4ddd1...a69

Du trenger ikke forklare meg hvorfor du må flytte, det er jo ikke som at du trenger min tillatelse😅

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ta med barna til et krisesenter da? Der er det folk som kan hjelpe deg på veien videre med alt det praktiske.

Anonymkode: 188f3...fd0

Krisesenter var et godt råd, hør på annie fd0👍🏻

[Anonym bruker]

I stedet for krisesenter kan du spørre om du kan ha møte med barnevern og NAV. Det finnes nok muligheter for kommunale boliger og støtteordninger. 

Å bli boende er å utsette barna for omsorgssvikt. 

Har du virkelig søkt på alle typer jobber? Butikker? 

Anonymkode: 868ab...916

[Anonym bruker]

Hvordan er mulighetene dine for å få arbeid? Jeg ville startet der. 

Anonymkode: 50d22...fc3

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (10 minutter siden):

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

må flytte pga far kjefter mye på barna. Han bruker sengen deres som straff. Han skriker og er svært urimelig. Hvis ikke barna lyer på kommando da blir han svært irritert og sint. Han blir og sint hvis ungene bæsjer og ikke gir beskjed om det med en gang. Han blir og sint hvis ungene griser ved bordet. Dette var noe av det 

Anonymkode: 4ddd1...a69

Ekspander  

Du trenger ikke forklare meg hvorfor du må flytte, det er jo ikke som at du trenger min tillatelse😅

Når du svarte meg som du gjorde da følte jeg for å forklare. Det er utrolig vondt dette

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

I stedet for krisesenter kan du spørre om du kan ha møte med barnevern og NAV. Det finnes nok muligheter for kommunale boliger og støtteordninger. 

Å bli boende er å utsette barna for omsorgssvikt. 

Har du virkelig søkt på alle typer jobber? Butikker? 

Anonymkode: 868ab...916

Har søkt alt mulig. Virkelig. 

Barnevernet er allerede inne i bildet. 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Kan du ta med barna til et krisesenter da? Der er det folk som kan hjelpe deg på veien videre med alt det praktiske.

Anonymkode: 188f3...fd0

Ja. Har vurdert det. Men jeg er redd det blir traumatisk for barna. Men alt er jo det uansett. Og veldig tøft og vanskelig med mange barn 

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Da må du få barnevernet mer på banen. Om far ikke kan ha barna og du ikke har helse til å ha barna, så må kanskje noen av barna bo et annet sted? 

Anonymkode: 638ca...972

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Da må du få barnevernet mer på banen. Om far ikke kan ha barna og du ikke har helse til å ha barna, så må kanskje noen av barna bo et annet sted? 

Anonymkode: 638ca...972

Ja. Det er kanskje eneste utvei 😭

Anonymkode: 4ddd1...a69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Ja. Det er kanskje eneste utvei 😭

Anonymkode: 4ddd1...a69

Nei, det er neppe det beste for barna. Bv kan hjelpe så du får hjelp i hjemmet. Hvis du fungerer godt som mor (på tross av helseutfordringer), har barna selvfølgelig ikke godt av å bli tvangsflyttet. Er det du som har helseproblemer? Kan du da få uføretrygd? Eller fungerer du godt nok til å stå i arbeid?

Anonymkode: 50d22...fc3

[Anonym bruker]

Er noen av barna under 8 år? Da kan du ha rett til overgangsstønad. Det er ganske mye penger

Anonymkode: 84714...840

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mannen har ikke evne til å ta seg av barna. Hvorfor tenker du forresten at det er en god løsning? 

Anonymkode: 4ddd1...a69

Hvordan skal noen kunne vite at mannen du har valgt å sette flere barn til verden med ikke evner å ta seg av barna? Du skriver tross alt i HI kun at du ikke evner å ha alle barna. Da er det naturlig at den andre foreldren gjør det. 

Ut fra svarene du kommer med videre nedover i tråden så ser jeg at det finnes mer enn en far. Hvis barna må bo hos andre for at du ikke evner å ta vare på de, så er far den første naturlige å se på. Nå vet ikke jeg hvorfor barnevernet allerede er inne i bildet. Om det er pga mannen din sin adferd som du har snakket  om her eller om det er andre årsaker. Er det andre årsaker så er nok sjansen stor for at mannen din får sitt/sine barn hvis du ikke evner. 

Anonymkode: b770d...223

[Anonym bruker]

Desverre har man ikke svar på alle ting i en slik situasjon. Skjønner at man ønsker å ha det før man faktisk går til det skrittet å gjøre alvor ut av det, men det lar seg ikke gjøre. Man må snu en stein av gangen og lage stien mens man går. Så lett og så utrolig vanskelig.

Har du sagt til barnevernet at du har bestem deg for å bryte opp? Det må være første pri. Ha et møte med de og NAV. Vær åpen for løsninger som du selv ikke har tenkt på eller som du oppfatter som vanskelig. Husk at du er helt nedkjørt psykisk nå så alt vil betone seg som vanskelig nå (ha det alltid i bakhodet). Kan NAV ordne deg en praksisplass en plass slik at du kommer inn i et annet miljø? Slik at psyken din får litt annet input og slik at du får litt mer voksenkontakt. NAV skal ha div tiltak i sekken for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet. Det er tungt mens alt det andre også står på hjemme, men jeg lover deg det er så verdt å komme seg ut å få litt mestringsfølelse og møte andre mennesker med andre perspektiver.

Bolig: kan kommunen hjelpe deg med kommunal bolig? Har du mulighet å bo hos slektninger med alle barna? Kan du utvide rekkevidden på boligmarkedet? Snakk med barnevernet om dette. Kan ikke tenke meg at at traumet blir større av å flytte litt lenger unna enn av å bli i et usunt hjem. Har du forsøkt å legge ut annonse selv på FINN? Kanskje finnes det et gammelt hus i nærheten som noen kan tenkes å leie ut, men som ikke orker å annonsere det ut.

Alene med alle barn med og uten utfordringer: husk at når du har kommet på plass i egen bolig blir masse energi frigjort. Du kommer til å få mer overskudd til barna når du slipper å gå på tå og ta masse andre hensyn. Kanskje en del utfordringer kommer av den situasjonen som dere er midt oppi nå? Dere får hjelp av barnevernet og de fortsetter å hjelpe dere etterpå. Snakk med de og bruk de for det de er verdt. De kan masse, mye mer enn en selv forstår når man står der psykisk nedbrutt og naken. Omfavn den hjelpen og ta til deg rådene de kommer med.

Konkret så begynner du med et møte med NAV og barnevernet der du sier at du har bestemt deg for å bryte opp. Legg frem dine bekymringer. 

Legg ut en annonse på FINN med ønskes leid.

Snakk med familie/venner. Be om hjelp til hvordan man kan løse praktiske ting. 

Kontakt skole/barnehage osv. 

Husk at ingenting i din situasjon er en quick fix, du vil bli nødt å jobbe for det. Men jeg lover det er verdt det. Du kommer nok aldri til å bli mer sliten enn du er nå uansett.

Anonymkode: 7e75f...740

[Iiiiik]

Helt konkret ville jeg startet med en liste, med hva hvert enkelt barn trenger, hva du fikser selv, og hvem som kan hjelpe deg. Hva er risikofaktorene knyttet til hvert barn, og hvordan overkomme dem. Bestemme hva du trenger av plass, hva det koster, hva som skal til for å få en jobb, hva som øker sannsynligheten for godt samarbeid med mannen, og hva som er det verste du kan gjøre. 

Altså - skaffe deg oversikt over egen situasjon. Alt du lurer på, må du få hjelp til å finne ut av. NAV, familievernkontor, barneverntjeneste, barnehage, skole, PPT, helsesøster er aktuelle instanser å ta kontakt med. 

Ut fra et så godt bilde som mulig kan du ta beslutninger. Kan barna du har fra før bo mest med sin far f.eks? Hvor mye samvær tror du er godt for barna du har med din nåværende? Bør din nåværende ha samvær med alle barna sine samtidig eller bør du samkjøre deg med eksen hans? Bør du bosette deg mellom de to mennene du har barn med? Klarer du å ha ansvar for alle barna dine samtidig eller bør du ha et kull om gangen? Hvor mye støtte kan du og mannen din få fra egen opprinnelsesfamilie? 

Det er ingen i Norge som er tvunget til å bli i et destruktivt forhold på grunn av praktiske og økonomiske utfordringer, men det er klart at både praktiske og økonomiske faktorer kan gjøre et brudd vanskelig. Hvis du løser en og en ting, vil du til slutt stå igjen med det følelsesmessige, det kan være vanskelig nok i seg selv, og noe sier meg at det kanskje er alle følelsene som forstyrrer deg i forsøket på å løse det praktiske.