Jeg snakket med en venninne av meg her om dagen....

[Anonym bruker]

Vi gikk på skole sammen i 2003-6, så mista vi kontakten noen år og så har vi hatt noe sporadisk kontakt men vi bodde langt unna hverandre. Sist helg traff vi hverandre og hadde litt tid sammen, vi snakket om løst og fast og så kom vi innpå forhold. Jeg traff min eksmann som var psykisk voldelig mot meg - men i begynnelsen så var han ikke det. Sa jeg til henne. Jeg sa det ikke startet før vi fikk barn. Men da fortalte hun plutselig "men husker du ikke den episoden hvor du skadet deg selv....?"

Og så kom alt tilbake, minnet jeg hadde fortrengt men som min venninne husket som om det var i går. Hun husket hva jeg sa og hvordan jeg hadde unnskyldt han, som hadde sagt så mye stygt til meg den kvelden. For å straffe meg selv (må det ha vært) så hadde jeg brent meg selv ganske kraftig med min egen sigarett. Denne episoden hadde jeg fortrengt så godt og jeg kjente at det satt så mye vondt i akkurat den hendelsen at jeg var på gråten med en gang. 

Jeg lurte med ett på hvor mange slike hendelser jeg hadde fortrengt og som har satt spor i meg.

Jeg var sammen med min eks i 10 år og det var mye stygg oppførsel, uten at det ble fysisk voldelig. Men det hadde vel vært bedre egentlig....lettere å sette fingeren på. 
Jeg sliter sånn med disse minnene og alt det vonde, og jeg føler at jeg er en skygge av meg selv. Jeg later som om alt er fint utad, men jeg vet at jeg ikke har det bra. 
Jeg har mistet jobber og også vennskap gjennom årene, da jeg fort trekker meg bort med en gang noe "skjer", noen oppfører seg litt sjefete eller kranglete eller har en litt skarp holdning. Jeg lukker meg inn i meg selv og er ikke til stede. 

Jeg har aldri sagt noe om dette til legen min, alltid latt som ingenting.
Jeg tror jeg har et eller annet stress-syndrom, noe er galt med meg men jeg kan ikke forstå hva. Jeg bare vet at ting ikke er greit.

Kan dette være post traumatisk stress syndrom, eller en form for personlighetsforstyrrelse. Noen som har erfaring med slik langtidsmisbruk i et forhold og ettervirkninger. Jeg skjønner jo at jeg har fortrengt mye som har skjedd og at jeg har levd i et slags vakum. Jeg skjønner at jeg må ta tak i dette, lege eller psykolog eller begge deler.

Jeg føler at jeg ikke har ork til dette nå, så jeg har isolert meg så godt jeg kan. 

Anonymkode: cfbd6...6f8

[Anonym bruker]

Dette har ikke jeg greie på i det hele tatt, men det er jo tydelig at dette har satt dype spor psykisk. Jeg syns du skal skaffe hjelp til å bearbeide dette. Start med fastlegen. Klem til deg.

Anonymkode: f5b07...cae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette har ikke jeg greie på i det hele tatt, men det er jo tydelig at dette har satt dype spor psykisk. Jeg syns du skal skaffe hjelp til å bearbeide dette. Start med fastlegen. Klem til deg.

Anonymkode: f5b07...cae

Dette

Anonymkode: 37bb8...6f6

[Anonym bruker]

Ingen tvil om at du trenger hjelp til å bearbeide, både det du husker og det du har fortrengt. Ptsd og traumatisert/komplekse traumer er aktuelle diagnoser for personer som har opplevd det du har opplevd. Men akkurat hvilke diagnoser og hvilken behandling du har behov for må du få en individuell vurdering av. 
Lykke til! Å ta tak i dette er tungt og vanskelig, men du kommer styrket ut på den andre siden!

Anonymkode: 4fb07...f70

[Anonym bruker]

Enig med f70, du trenger hjelp til å bearbeide det du har opplevd, Hi.

Det du forteller er forenelig med ptsd.

To familiemedlemmer opplevde sterke traumer som barn, begge fortrengte det helt, til de var godt voksne. Den som har tatt tak i det og fått hjelp for det har det i dag veldig bra, og greier igjen å ha nære forhold til andre.

Bestill en time til legen din. Synes du det er vanskelig å si, så kan du skrive ut det du skrev i HI, og så be om henvisning til traumebehandling.

Jeg tror den venninnen og du møttes av en grunn, for at du skulle få muligheten til å bli bevisst hva som har skjedd og nå få tatt tak i det vha. riktig behandling

Anonymkode: c61ea...7cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Vi gikk på skole sammen i 2003-6, så mista vi kontakten noen år og så har vi hatt noe sporadisk kontakt men vi bodde langt unna hverandre. Sist helg traff vi hverandre og hadde litt tid sammen, vi snakket om løst og fast og så kom vi innpå forhold. Jeg traff min eksmann som var psykisk voldelig mot meg - men i begynnelsen så var han ikke det. Sa jeg til henne. Jeg sa det ikke startet før vi fikk barn. Men da fortalte hun plutselig "men husker du ikke den episoden hvor du skadet deg selv....?"

Og så kom alt tilbake, minnet jeg hadde fortrengt men som min venninne husket som om det var i går. Hun husket hva jeg sa og hvordan jeg hadde unnskyldt han, som hadde sagt så mye stygt til meg den kvelden. For å straffe meg selv (må det ha vært) så hadde jeg brent meg selv ganske kraftig med min egen sigarett. Denne episoden hadde jeg fortrengt så godt og jeg kjente at det satt så mye vondt i akkurat den hendelsen at jeg var på gråten med en gang. 

Jeg lurte med ett på hvor mange slike hendelser jeg hadde fortrengt og som har satt spor i meg.

Jeg var sammen med min eks i 10 år og det var mye stygg oppførsel, uten at det ble fysisk voldelig. Men det hadde vel vært bedre egentlig....lettere å sette fingeren på. 
Jeg sliter sånn med disse minnene og alt det vonde, og jeg føler at jeg er en skygge av meg selv. Jeg later som om alt er fint utad, men jeg vet at jeg ikke har det bra. 
Jeg har mistet jobber og også vennskap gjennom årene, da jeg fort trekker meg bort med en gang noe "skjer", noen oppfører seg litt sjefete eller kranglete eller har en litt skarp holdning. Jeg lukker meg inn i meg selv og er ikke til stede. 

Jeg har aldri sagt noe om dette til legen min, alltid latt som ingenting.
Jeg tror jeg har et eller annet stress-syndrom, noe er galt med meg men jeg kan ikke forstå hva. Jeg bare vet at ting ikke er greit.

Kan dette være post traumatisk stress syndrom, eller en form for personlighetsforstyrrelse. Noen som har erfaring med slik langtidsmisbruk i et forhold og ettervirkninger. Jeg skjønner jo at jeg har fortrengt mye som har skjedd og at jeg har levd i et slags vakum. Jeg skjønner at jeg må ta tak i dette, lege eller psykolog eller begge deler.

Jeg føler at jeg ikke har ork til dette nå, så jeg har isolert meg så godt jeg kan. 

Anonymkode: cfbd6...6f8

❤️

Det kan høres ut som unnvikende- engstelig personlighetsforstyrrelse eller enkelte symtomer på PTSD, men akkurat det og hva som eventuelt kan være en god behandling, det er det en psykolog eller psykiater som best kan hjelpe deg med å finne ut av. Men disse diagnosene ses ofte etter mishandling eller alvorlig mobbing.

Anonymkode: fbc38...49b