Hvordan skal man tolke dette? Hjemmekontor.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt hjemmekontor i ett år nå. Synes det har funket greit, og trives med det. VI er et team på jobb, der hun ene ble beordret til å være igjen på kontoret. Jeg vet at hun også hadde ønsket hjemmekontor, men sjefen bestemte at hun skulle være igjen på kontoret. Jeg har ikke tenkt så mye mer over det, enn at jeg nok hadde større grunnlag for å være hjemme enn hun, pga helseutfordringer. 

Men nå, ett år etter, kjenner jeg på at jeg er lei. Jeg går glipp av alt det sosiale, har liten oversikt over hva som skjer, og blir rett og slett litt glemt. Denne kollegaen som er på hjemmekontor er tydeligvis blitt så vant til å styre på kontoret, at jeg føler hun ikke vil ha meg tilbake. Hun sier at det ikke haster, at ting funker slik det er nå osv osv. At jeg ikke må stresse med å komme tilbake før smitten legger seg. Jeg føler altså at det ikke er ønskelig å ha meg tilbake. De er flere som jobber fysisk på kontoret, så hun sitter ikke der alene heller. 

Hvordan hadde dere tenkt det? Har jeg litt rett i mine mistanker? Og hvorfor ble akkurat hun beordret til å være på kontoret? Vi har de samme arbeidsoppgavene. 

Anonymkode: f929f...924

[Anonym bruker]

Jeg ble beordret til å være på kontoret fordi noen andre kjørte så hardt på med å være i risikogruppen. Jeg bare gav etter og sa, - Greit jeg blir på kontoret. Etter 6 måneder ville de tre med «underliggende» sykdom tilbake men sjefen holdt igjen. Nå står vi i en nedbemanningsprosess. De som er aktuelle for å bli overflødige er de hjemme. Det var ganske tydelig hvor lite de gjør. De sier at om man ikke merker noen er borte har man ikke bruk for de og det stemmer. Nå har de sittet hjemme og gjort forefallende ett år, det er så mange oppgaver de ikke får løst hjemme fordi de mangler et eller annet. Folk må gjerne mene de er like effektive på hjemmekontor, i vår jobb er de ikke det. Det blir rimelig synlig når jeg pluss to til fra andre team løser ALLE oppgaver de hjemme ikke rår med innenfor normal arbeidstid. Selvsagt har det vært noe nedgang i omsetning også. 

Anonymkode: 6220f...1ab

[Sommerkroppen 2029]

Det er jo vanskelig å si. Men om dere er et team, så  vil tro at sjefen ønsket å ha den mest stabile og strukturerte igjen på kontoret. Det kan også være at du har fått hjemmekontor fordi du har underliggende sykdommer og din kollega ikke har det. Men om hun også har ytret ønske om å ha hjemmekontor og ikke fått det, så er det kanskje fordi hun er den de fleste ønsker å ha igjen? 

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (5 timer siden):

Det er jo vanskelig å si. Men om dere er et team, så  vil tro at sjefen ønsket å ha den mest stabile og strukturerte igjen på kontoret. Det kan også være at du har fått hjemmekontor fordi du har underliggende sykdommer og din kollega ikke har det. Men om hun også har ytret ønske om å ha hjemmekontor og ikke fått det, så er det kanskje fordi hun er den de fleste ønsker å ha igjen? 

Som sjef så ville jeg heller ha den nest stabile og strukturerte på hjemmekontor og vimsehodet på kontoret, men det er nå min mening...

Anonymkode: 704b7...657

[Anonym bruker]

Som leder valgte jeg å ha de som er minst strukturerte og har lavest arbeidsmoral på kontoret. De dyktige som setter sin stolthet i å utføre jobben sin gjør det uansett hvor de sitter. 
 

Det kan være slik i ditt tilfelle, eller det kan være at det er viktige oppgaver som må løses fra kontoret. Da har kanskje din leder prioritert den/de dyktigste.

Anonymkode: ea3c6...541

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Som sjef så ville jeg heller ha den nest stabile og strukturerte på hjemmekontor og vimsehodet på kontoret, men det er nå min mening...

Anonymkode: 704b7...657

Ja det er nok forskjellig syn på dette. Men det er jo rart å sette rotehuet på kontoret, når det er den personen som må koordinere de daglige oppgavene. Det kommer nok an på hvilken bransje man jobber i. Hos oss er det de med høyest sykefravær som har hjemmekontor. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Jeg har hatt hjemmekontor i ett år nå. Synes det har funket greit, og trives med det. VI er et team på jobb, der hun ene ble beordret til å være igjen på kontoret. Jeg vet at hun også hadde ønsket hjemmekontor, men sjefen bestemte at hun skulle være igjen på kontoret. Jeg har ikke tenkt så mye mer over det, enn at jeg nok hadde større grunnlag for å være hjemme enn hun, pga helseutfordringer. 

Men nå, ett år etter, kjenner jeg på at jeg er lei. Jeg går glipp av alt det sosiale, har liten oversikt over hva som skjer, og blir rett og slett litt glemt. Denne kollegaen som er på hjemmekontor er tydeligvis blitt så vant til å styre på kontoret, at jeg føler hun ikke vil ha meg tilbake. Hun sier at det ikke haster, at ting funker slik det er nå osv osv. At jeg ikke må stresse med å komme tilbake før smitten legger seg. Jeg føler altså at det ikke er ønskelig å ha meg tilbake. De er flere som jobber fysisk på kontoret, så hun sitter ikke der alene heller. 

Hvordan hadde dere tenkt det? Har jeg litt rett i mine mistanker? Og hvorfor ble akkurat hun beordret til å være på kontoret? Vi har de samme arbeidsoppgavene. 

Anonymkode: f929f...924

Det er fordeler og ulemper med alt.

Vi hadde også endel som kjørte hardt på at de måtte sitte hjemme og det var ikke måte på hva underliggende sykdommer de hadde. Og (som deg) så de ikke ut til p tenke nevneverdig på de som sto igjen på kontoret med utadrettede oppgaver.

Nå er det de som er på hjemmekontor på fulltid som hyler høyest om at de mangler oversikt, har lite sosial omgang og ikke minst; sitter igjen med de kjedeligste oppgavene. 
 

Ingen kunne vel forutsett at vi skulle sitte på hjemmekontor så lenge. Og de som nå føler seg litt glemt og gjemt på hjemmekontor forutså neppe hvordan deres streben etter å være utvalgt til hjemmekontor skulle få negative konsekvenser for deres plass i «hierarkiet» på jobb. Når man er fraværende fysisk over lengre tid, vil det naturlig nok danne seg nye konstellasjoner og rutiner blant dersom er tilstede. De som er igjen på kontoret vil kunne ha større oversikt, de får med seg det uformelle, ting blir kanskje bestemt over en kaffekopp i pausen osv. 

Anonymkode: 34ce7...daa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er fordeler og ulemper med alt.

Vi hadde også endel som kjørte hardt på at de måtte sitte hjemme og det var ikke måte på hva underliggende sykdommer de hadde. Og (som deg) så de ikke ut til p tenke nevneverdig på de som sto igjen på kontoret med utadrettede oppgaver.

Nå er det de som er på hjemmekontor på fulltid som hyler høyest om at de mangler oversikt, har lite sosial omgang og ikke minst; sitter igjen med de kjedeligste oppgavene. 
 

Ingen kunne vel forutsett at vi skulle sitte på hjemmekontor så lenge. Og de som nå føler seg litt glemt og gjemt på hjemmekontor forutså neppe hvordan deres streben etter å være utvalgt til hjemmekontor skulle få negative konsekvenser for deres plass i «hierarkiet» på jobb. Når man er fraværende fysisk over lengre tid, vil det naturlig nok danne seg nye konstellasjoner og rutiner blant dersom er tilstede. De som er igjen på kontoret vil kunne ha større oversikt, de får med seg det uformelle, ting blir kanskje bestemt over en kaffekopp i pausen osv. 

Anonymkode: 34ce7...daa

Samme greia her. Sjefen ville ha rullering. Men så var det ikke måte på hvor farlig korona var for flere. Han gadd bare ikke mer mas. Spurte meg om det var ok at jeg tok meg av kontoret. Det lønnet seg for jeg fikk en betydelig lønnsforhøyelse på høsten i fjor. Nå hyler de hjemme om å få komme tilbake. Det er umulig da kommunen er rødt nivå nå. Ingen av de har underliggende sykdom lengre. 😳 Det sier mye om de når de i starten hadde underliggende sykdom og måtte være hjemme til å ikke «huske» at de har sagt det og nå sier det er urettferdig at jeg får være på kontoret. 

Anonymkode: 6220f...1ab

[Anonym bruker]

Hos oss får alle ta del i både fordeler og ulemper. Hvem som er på kontoret og hvem som er hjemme går på rundgang.

Merkelig at ikke flere løser det sånn. De fleste trives jo med en kombinasjon.

Anonymkode: d9314...4af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hos oss får alle ta del i både fordeler og ulemper. Hvem som er på kontoret og hvem som er hjemme går på rundgang.

Merkelig at ikke flere løser det sånn. De fleste trives jo med en kombinasjon.

Anonymkode: d9314...4af

Samme her også. Men så er vi en gjeng kolleger og ledere som liker hverandre,  og har omsorg for hverandre i hverdagen. Ingen strebere som meler sin egen kake. Vi har ikke vært samtidig på jobb siden mars i fjor, men har byttet på å være tilstede. Hjemmekontor funker fint for alle, men vi savner praten rundt kaffemaskina når vi er hjemme.

Anonymkode: 2fc1e...fd8

[Anonym bruker]

Hun liker sikkert friheten hun har mens dere er hjemme. Om du skal tilbake er vel ikke denne kollegaen som bestemmer uansett, så ignorer "ønsket" hennes og snakk direkte med sjefen din du. Det er selvsagt ikke opp til henne det. Hun bare koser seg hun 😅

Anonymkode: ddc90...2fc

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hun liker sikkert friheten hun har mens dere er hjemme. Om du skal tilbake er vel ikke denne kollegaen som bestemmer uansett, så ignorer "ønsket" hennes og snakk direkte med sjefen din du. Det er selvsagt ikke opp til henne det. Hun bare koser seg hun 😅

Anonymkode: ddc90...2fc

Det er vel heller de som har hjemmekontor som har frihet? 🤷‍♀️ Jeg tenker at de har gjort om på enkelte rutiner, og at det funker bedre slik uten andres innblanding. Men hvorfor en ansatt som har hjemmekontor pga underliggende sykdommer, ønsker å være på kontoret istedet er litt rart. Det er jo fortsatt smittefare🥴

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Samme greia her. Sjefen ville ha rullering. Men så var det ikke måte på hvor farlig korona var for flere. Han gadd bare ikke mer mas. Spurte meg om det var ok at jeg tok meg av kontoret. Det lønnet seg for jeg fikk en betydelig lønnsforhøyelse på høsten i fjor. Nå hyler de hjemme om å få komme tilbake. Det er umulig da kommunen er rødt nivå nå. Ingen av de har underliggende sykdom lengre. 😳 Det sier mye om de når de i starten hadde underliggende sykdom og måtte være hjemme til å ikke «huske» at de har sagt det og nå sier det er urettferdig at jeg får være på kontoret. 

Anonymkode: 6220f...1ab

Nå var det jo i rettferdighetens navn mye feilinformasjon ute og gikk angående risikogrupper i mars i fjor. Så de kan ha fått beskjed av sin lege om at de hadde forhøyet risiko og blitt anbefalt å isolere seg, og så fått kontrabeskjed etter hvert. 

Da blir det litt rigid å stenge døra for rullering permanent dersom det har så stor betydning for hvor god jobb de ansatte får gjort. 

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (8 minutter siden):

Nå var det jo i rettferdighetens navn mye feilinformasjon ute og gikk angående risikogrupper i mars i fjor. Så de kan ha fått beskjed av sin lege om at de hadde forhøyet risiko og blitt anbefalt å isolere seg, og så fått kontrabeskjed etter hvert. 

Da blir det litt rigid å stenge døra for rullering permanent dersom det har så stor betydning for hvor god jobb de ansatte får gjort. 

Hvem som er i risikogruppene har faktisk ikke forandret seg så mye. Men mange var i en periode veldig opptatt av å snakke seg INN i en risikogruppe.

Anonymkode: 34ce7...daa

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hvem som er i risikogruppene har faktisk ikke forandret seg så mye. Men mange var i en periode veldig opptatt av å snakke seg INN i en risikogruppe.

Anonymkode: 34ce7...daa

Det forandret seg hvor mange som hadde rett på hjemmeundervisningsopplegg for barna pga sykdom sine da skolene åpnet igjen i fjor. Da det ble krevd legeerklæring, ble reglene konkretisert og mange anbefalinger om å ha barna hjemme omgjort. Det var mye uklarheter og vanskelig å orientere seg i starten av pandemien.

Gruppene som sådan kan kanskje ha sett like ut for den som ikke stod i situasjonen å skulle vurdere egen og andres risiko, men det ble etter hvert klarere hvem konkret som falt inn i lett forhøyet og høy risiko. Anbefalingene for de ulike gruppene ble også klarere med tiden. For den som ønsket å opptre ansvarlig og følge anbefalinger gitt av helsevesenet, ble det mye frem og tilbake de første ukene av pandemien. 

Jeg vet jo ikke hva som foregikk i hodene på kollegaene til brukeren jeg siterte, men om de nå potensielt straffes i over et år for å ha vært forvirret noen uker i fjor vår, synes jeg det er urimelig.
 

Greit nok om rullering på tilstedeværelse ikke lar seg gjøre, men ledelsen bør ikke ta avgjørelser basert på at de «ikke gidder mer mas» og mener de ansatte var hysteriske i fjor og «hyler» om urettferdighet nå.
Litt saklighet i vurderingen må man ha, og da starter man med å rydde opp i holdningen til dem man skal ta avgjørelser for. 

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (55 minutter siden):

Det forandret seg hvor mange som hadde rett på hjemmeundervisningsopplegg for barna pga sykdom sine da skolene åpnet igjen i fjor. Da det ble krevd legeerklæring, ble reglene konkretisert og mange anbefalinger om å ha barna hjemme omgjort. Det var mye uklarheter og vanskelig å orientere seg i starten av pandemien.

Gruppene som sådan kan kanskje ha sett like ut for den som ikke stod i situasjonen å skulle vurdere egen og andres risiko, men det ble etter hvert klarere hvem konkret som falt inn i lett forhøyet og høy risiko. Anbefalingene for de ulike gruppene ble også klarere med tiden. For den som ønsket å opptre ansvarlig og følge anbefalinger gitt av helsevesenet, ble det mye frem og tilbake de første ukene av pandemien. 

Jeg vet jo ikke hva som foregikk i hodene på kollegaene til brukeren jeg siterte, men om de nå potensielt straffes i over et år for å ha vært forvirret noen uker i fjor vår, synes jeg det er urimelig.
 

Greit nok om rullering på tilstedeværelse ikke lar seg gjøre, men ledelsen bør ikke ta avgjørelser basert på at de «ikke gidder mer mas» og mener de ansatte var hysteriske i fjor og «hyler» om urettferdighet nå.
Litt saklighet i vurderingen må man ha, og da starter man med å rydde opp i holdningen til dem man skal ta avgjørelser for. 

joda, råd og retningslinjer har endret seg gjennom pandemien, både ut fra smittesituasjon, kunnskap om viruset, kunnskap om behandling, vaksinering og ikke minst de ulike mutantene.

Den første informasjonen om risikogrupper ble utarbeidet i slutten av februar og publisert i begynnelsen av mars. Hva man legger i risiko - dvs primært alder og underliggende sykdommer - har ikke forandret seg så mye. Noe har blitt tydeliggjort og presisert, spesielt når det gjelder astma og allergi hos barn og unge. Og ja, selvfølgelig var mye uklart de første ukene. Men gjenåpningen startet 16 april i fjor, og fra da av har rådene for barn og unge vært ganske konsise. 

Nei, vi vet ikke hva som har gått gjennom hodene på kollegaene til HI. mange var redde, forvirret og engstelige i begynnelsen. Men slik jeg leser det handler det ikke om engstelse de aller første ukene for et år siden. Hadde det bare vært noe få uker i gjort det var snakk om, så er det rart klagingen begynner først et år senere. Mange har nok hatt det helt fortreffelig på hjemmekontor gjennom våren, sommeren og høsten. Mye av de psykososiale konsekvensene har vi ført sett når folk ble mer påvirket av vinter og mørke.

utfordringen er når nye mønstre og rutiner har satt seg. Det er ikke snakk om noen som har vært fraværende fra kontor og kollegafellesskap i noen uker, men faktisk i ett helt år.

dette er akkurat det de samme mekanismene vi er når noen er langtidssykmeldte uten å ha kontakt med verken arbeidsplassen eller kolleger. man blir "glemt" og arbeidsplassen og kollegaene oppdager at man klarer seg ganske fint uten disse personene. Det er selvfølgelig trist, men likefult en realitet.

 

Anonymkode: 34ce7...daa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

joda, råd og retningslinjer har endret seg gjennom pandemien, både ut fra smittesituasjon, kunnskap om viruset, kunnskap om behandling, vaksinering og ikke minst de ulike mutantene.

Den første informasjonen om risikogrupper ble utarbeidet i slutten av februar og publisert i begynnelsen av mars. Hva man legger i risiko - dvs primært alder og underliggende sykdommer - har ikke forandret seg så mye. Noe har blitt tydeliggjort og presisert, spesielt når det gjelder astma og allergi hos barn og unge. Og ja, selvfølgelig var mye uklart de første ukene. Men gjenåpningen startet 16 april i fjor, og fra da av har rådene for barn og unge vært ganske konsise. 

Nei, vi vet ikke hva som har gått gjennom hodene på kollegaene til HI. mange var redde, forvirret og engstelige i begynnelsen. Men slik jeg leser det handler det ikke om engstelse de aller første ukene for et år siden. Hadde det bare vært noe få uker i gjort det var snakk om, så er det rart klagingen begynner først et år senere. Mange har nok hatt det helt fortreffelig på hjemmekontor gjennom våren, sommeren og høsten. Mye av de psykososiale konsekvensene har vi ført sett når folk ble mer påvirket av vinter og mørke.

utfordringen er når nye mønstre og rutiner har satt seg. Det er ikke snakk om noen som har vært fraværende fra kontor og kollegafellesskap i noen uker, men faktisk i ett helt år.

dette er akkurat det de samme mekanismene vi er når noen er langtidssykmeldte uten å ha kontakt med verken arbeidsplassen eller kolleger. man blir "glemt" og arbeidsplassen og kollegaene oppdager at man klarer seg ganske fint uten disse personene. Det er selvfølgelig trist, men likefult en realitet.

 

Anonymkode: 34ce7...daa

... og derfor er det jo viktigere enn noen gang at vi alle er rause og inkluderende mot de som har sitter hjemme i over et år. Ikke utnytte en kjip situasjon til å skvise ut kolleger.

Anonymkode: d9314...4af

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

joda, råd og retningslinjer har endret seg gjennom pandemien, både ut fra smittesituasjon, kunnskap om viruset, kunnskap om behandling, vaksinering og ikke minst de ulike mutantene.

Den første informasjonen om risikogrupper ble utarbeidet i slutten av februar og publisert i begynnelsen av mars. Hva man legger i risiko - dvs primært alder og underliggende sykdommer - har ikke forandret seg så mye. Noe har blitt tydeliggjort og presisert, spesielt når det gjelder astma og allergi hos barn og unge. Og ja, selvfølgelig var mye uklart de første ukene. Men gjenåpningen startet 16 april i fjor, og fra da av har rådene for barn og unge vært ganske konsise. 

Nei, vi vet ikke hva som har gått gjennom hodene på kollegaene til HI. mange var redde, forvirret og engstelige i begynnelsen. Men slik jeg leser det handler det ikke om engstelse de aller første ukene for et år siden. Hadde det bare vært noe få uker i gjort det var snakk om, så er det rart klagingen begynner først et år senere. Mange har nok hatt det helt fortreffelig på hjemmekontor gjennom våren, sommeren og høsten. Mye av de psykososiale konsekvensene har vi ført sett når folk ble mer påvirket av vinter og mørke.

utfordringen er når nye mønstre og rutiner har satt seg. Det er ikke snakk om noen som har vært fraværende fra kontor og kollegafellesskap i noen uker, men faktisk i ett helt år.

dette er akkurat det de samme mekanismene vi er når noen er langtidssykmeldte uten å ha kontakt med verken arbeidsplassen eller kolleger. man blir "glemt" og arbeidsplassen og kollegaene oppdager at man klarer seg ganske fint uten disse personene. Det er selvfølgelig trist, men likefult en realitet.

 

Anonymkode: 34ce7...daa

Nå har det jo jevnt vært anbefaling og til noen tider pålegg om hjemmekontor for alle med mulighet gjennom dette året. Da hviler det et ekstra ansvar på arbeidsgiver å sørge for at også ansatte på hjemmekontor ivaretas og holdes informert. Helt klart en krevende øvelse med så mange på hjemmekontor over lang tid, men å legge hele belastningen over på de ansatte er ansvarsfraskrivelse.

Norge gikk hardt ut med nedstengning og strenge tiltak i mars i fjor delvis for å oppnå en sjokkeffekt så folk skjønte alvoret. Dette har blitt problematisert i ettertid. 

Guldvog-om-12-mars-nedstengingen-ville-ha-sjokkeffekt

Ikke alle klarte kanskje å snu seg raskt nok rundt fra "alt må stenges, risikoen ved sykdom er høy og du må isolere deg" til "hjulene må gå rundt, og risikoen er ikke så stor likevel". Da er det rimelig ufint å ha holdningen at "gjort er gjort og synd for deg".