Foreldre som krangler og involverer barna

[Supermammatil2prinser]

Hei dere. Er i en fortvilet situasjon. Mine foreldre er i slutten av 50 årene, og kommet i en situasjon der de krangler mye, uenig. Og mye irritasjon over kvarandre. De har flyttet i nytt hus på ett plan. Og med det får de lite alenetid. Og går mye opp på kverandre da min far er pensjonist og min mamma sykemldt pga helsen. 

Begge parter komme til meg med sin versjon av frustrasjon osv. Og jeg blir stående midt mellom. 

I går fortalte min pappa at de hadde hatt en stor diskusjon så endte med at min far var så "dom" og ærlig at han hadde sagt at han ikke hadde sexuelle lyster da min mor har lagt på seg mye........  

For det første hvorfor i alle dager forteller min egen far dette. 

Og hvordan skal jeg tenke, mene,føle, si osv.... jeg sitter igjen å er meget fortvilet over situasjonen, og minst at de kommer til meg med dette. 

HJELP What to doooo

[Anonym bruker]

Tror nesten jeg ville laget meg et standardsvar jeg brukte hver gang...

Det er ikke unormalt at man irriterer seg og trenger litt tid på å tilpasse seg ny hverdag. Det skjer når et par får barn, det skjer når barna flytter hjemmefra, og det skjer når man blir pensjonister. Livet og hverdagen endrer seg, og det tar litt tid å tilpasse seg. Det er en del av livet og parforholdets bølgedaler.

Det er helt unødvendig å trekke deg inn i dette, så bare fortell at du skjønner de er i en ny fase av livet og trenger tid til å venne seg til det, men at du ikke er en luftekanal de kan bruke for å øse ut sin frustrasjon over et menneske som du er glad i. Trenger de virkelig noen å snakke med får de ringe familievernkontoret eller en par-psykolog.

Ikke ta imot og ta imot, si ifra. Pappa, dette er altfor mye informasjon for en datter, jeg er glad i både deg og mamma, og de utfordringene dere har nå pga endringer i livsstilen må dere finne ut av uten å snakke dritt om den andre til meg. Jeg ønsker at dere skal ha det bra begge to.

Anonymkode: 8fbd2...2e1

[Anonym bruker]

Oj!

Her hadde jeg troppet opp hos dem når jeg visste at begge var hjemme, og krevd at de lyttet til meg.

Jeg hadde fortalt dem at de må ta ansvar for at livene deres nå har endret seg, at det som har fungert tidligere ikke lenger fungerer for dem, og at hvis de ønsker å fortsette å holde sammen så må de gjøre endringer slik at begge kan få det bra.

Jeg hadde fortalt dem i tydelige ordelag at du som datter ikke kan eller vil være en part i deres ekteskapelige problemer. At du forstår at de har utfordringer nå som livene deres er såpass endret med at han er pensjonist og hun sykemeldt og de har flyttet til mindre plass, men at du ikke kan og ikke vil være rådgiver for dem på ting som gjelder deres ekteskapelige utfordringer. Jeg hadde gitt dem nummer til familievernkontoret, ev. en privat rådgiver om de har økonomi til det, og sagt at hvis de ønsker å holde sammen, da må de ta ansvar for egne liv og eget forhold og søke hjelp NÅ, før de ødelegger forholdet fullstendig.

Så ville jeg sagt til dem at du er glad i dem begge, at du håper de vil fortsette å være sammen hvis de greier å gjøre hverandre lykkelige, men at hvis de gjør hverandre ulykkelige, da må de gjøre noe med det selv, for du som datter vil ikke ta del i deres initime liv.

Og så minnet dem på at de begge to har ansvar for forholdet, for å bevare kjæresteforholdet, for å ikke såre hverandre, at de har ansvar for å støtte hverandre - og bedt dem ringe familievernkontoret eller annen parterapeut.

Og så tror jeg at jeg hadde sagt at det du akkurat har sagt er nok, og at du nå går slik at de får ordne opp i ting selv og ringt parterapi.

Ikke ta noen diskusjon med dem, bare vær saklig, at du er datteren deres, du er glad i begge og ønsker at de skal holde sammen om de greier å gjøre hverandre lykkelige, men at det er de selv, og kun de selv som må og kan ta ansvar for å ha det godt sammen, og nå virker det som om de trenger hjelp av en fagperson. Og så faktisk gå.

 

Og videre, forsøker en av dem å diskutere forholdet dem imellom, vær saklig og si at du ikke kan være en part i deres ekteskapelige problemer, dette må de løse selv hos parterapeut, om de ikke greier det selv.

Anonymkode: df5df...393

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd Hi. Bare si at du ikke vil dras inn i det. De er voksne og må ordne opp selv.

Anonymkode: 8cde6...ca6