Overdrevent alkoholbruk i krisesituasjon....

[Anonym bruker]

Min mann har slitt med alkoholproblemer lenge, som var veldig tøft for meg da barna var mindre, det gjorde meg usikker og utrygg, og jeg brukte enormt mye energi på å holde ungene utenfor det, og det førte nesten til brudd mellom oss. Heldigvis jobbet han med seg selv og har nå hatt to gode år hvor han knapt har rørt alkohol og vært en god og tilstedeværende far. 

 

Så skjedde det nå for en ukes tid siden at en person som var veldig nær for min mann døde. Det er en stor sorg og krise for min mann - og det han tyr til som trøst er da selvsagt sin gamle venn alkoholen... 

Dette gjør meg redd og engstelig. Han drikker mye, også på dagtid, og jeg må igjen være den som skjermer barna fra han. Han blir på ingen måte voldelig eller aggressiv når han drikker, bare annerledes, "mørkere" til sinns, snakker uklart osv. 

Jeg har sagt at jeg har forståelse for at det føles som den beste trøsten nå i krisen, men at jeg håper det kan være mulig å begrense det, finne andre måter å ta ut sorgen på enn så mye alkohol og han ser i øyeblikket ut til å være enig i det, men så drikker han mye allikevel... 

Bør jeg pushe noe mer på dette nå, eller la han håndtere sorgen på den måten han gjør det best, og bare sørge for at barna skjermes...? 

Anonymkode: ad803...af7

[Anonym bruker]

Ville ha satt ned foten umiddelbart og bedt han søke hjelp/ hjulpet han å søke hjelp. Vist han at det er nulltoleranse for uforsvarlig bruk av rusmidler i et hus hvor barn bor. Greier han det ikke må han flytte ut en periode. Dette bør du Skåne barna for.

Anonymkode: 94d00...3d6

[Anonym bruker]

Jeg ville krevd å få bli med ham til legen og til en som kan hjelpe med sorgarbeid for ham - hvis han ikke vil eller greier å oppsøke disse alene.

Han har tidligere brukt alkohol som selvmedisinering fordi han ikke takler egne følelser, nå gjør han det igjen. Men om det ikke stopper nå, så tror jeg det er stor sjanse for at han ikke greier det igjen. Han trenger hjelp NÅ!

Og du må sette grenser og hjelpe ham på en god måte.

Jeg ville ikke kjeftet på ham, men ville sagt at jeg forstår han har det veldig vondt, og at du forstår at han ikke vet hvordan han skal takle sorgen, og at det er årsaken til at han drikker. Men også fortalt ham at nettopp fordi du er så glad i ham så kan du ikke se på at han nå ødelegger seg selv med alkoholen, og at du er redd dette kan komme til å koste dere familien, og at du håper han vil være med på å søke hjelp for sorgen på annen måte. Og så være veldig tydelig at hvis han blir med på det så står du der for ham og støtter på ham, men at da må dere handle nå - dvs. ringe legen i morgen, oppsøke prest eller psykiatrisk sykepleier eller psykolog, ev. en støttegruppe for sykdommen hans nære døde av.

Og når den første sorgfasen er over - da må han også ta fatt i alkoholproblemet sitt. Men nå når han er i stor sorg, da trenger han først og fremst akutthjelp.

Anonymkode: 9e5ba...72f

[Anonym bruker]

Ja, du må pushe på han. Et alkoholproblem blir ikke helt borte, og nå er han på nippet til å falle tilbake. 

Anonymkode: 855cc...1cc

[Anonym bruker]

En alkoholiker kan ikke drikke alkohol igjen, noen gang. Bestill time hos fastlegen for henvisning til ARA, og få ham til å gå til kartlegging og oppfølging der. 
Han må få hjelp til å finne/lære andre strategier for livsmestring. 

Anonymkode: 4c8b1...150

[Anonym bruker]

Det blir aldri lettere å slutte «i morgen». 

Her er det bare å få time hos fastlege og henvisning slik at han kan jobbe med utfordringene sine. Ring gjerne hjelpetelefon for pårørende slik at du også kan få litt støtte og noen å prate med. 
 

 

Anonymkode: 119de...0f3