Alkoholisme.

[Anonym bruker]

Aldri hadde jeg trodd det skulle være så grusomt å være nærmeste pårørende.

Flere som har vært/er i samme situasjon?

Anonymkode: 3953e...397

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Aldri hadde jeg trodd det skulle være så grusomt å være nærmeste pårørende.

Flere som har vært/er i samme situasjon?

Anonymkode: 3953e...397

Jeg har vært. Det funker ikke, man må bare dra hvis det er snakk om partner. Man blir "medavhengig" og dras ned i avgrunnen sammen med den avhengige. Det er mulig å behandle, men da må den som er avhengig stå i det alene. Derfor er jeg evig takknemlig for at min nåværende mann er avholds. 

Anonymkode: 91b45...05c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har vært. Det funker ikke, man må bare dra hvis det er snakk om partner. Man blir "medavhengig" og dras ned i avgrunnen sammen med den avhengige. Det er mulig å behandle, men da må den som er avhengig stå i det alene. Derfor er jeg evig takknemlig for at min nåværende mann er avholds. 

Anonymkode: 91b45...05c

Det er ikke min mann, det er min mor.

Hun står i påvente av behandling, derfor jeg holder ut. Klarer hun det ikke nå så brytes våre bånd for godt, og det vet hun.

Anonymkode: 3953e...397

[Anonym bruker]

Ja, er der selv. Hun innså omsider at hun var alkoholiker (på julaften, av alle ting). Etter det drakk hun sammenhengende frem til hun nådde bunn her for noen mnd siden. Hun ba om hjelp, jeg kjørte og hentet henne og fikk henne til legen og innlagt akutt på psyk så hun fikk tørka opp litt. Etter det er hun på egenhånd. Hun klager og syter over at hun er ensom, men det livet har hun valgt selv når hun valgte alkoholen. Dette er hennes kamp, jeg kan ikke kjempe med henne. Nå skal det sies at hun er en elendig mamma selv uten alkoholen så jeg har ikke sånn voldsomt mye til overs for henne som omsorgsperson. Men jeg kan ikke grave meg ned med henne, da kommer jeg til å bukke under. 

Anonymkode: 2ef62...db5

[Anonym bruker]

Her er det broen til mannen. Han er sånn på bunn nå at det er virkelig vondt å se. Han er rett og slett ikke til stede lenger. Han har fortsatt jobben som er ett under men det blir nok snart slutt på det og. Jeg har prøvd å si dette til familien i over 8 år nå at dette kommer til å gå rett vest. Jeg ble forhatt av familien hans pga av dette. Det virker ikke som om noen innser hva som skjer. Han har mistet lappen for to år siden og etter det har det vert som ett stup nedover. Mannen har også tendenser men han fikk beskjed om alkohol eller meg og han valgte meg. Så dette problemet har vi ikke lenger heldigvis. Tok mange år før jeg greide å slappe av men nå så ser jeg at han har hatt en permanent forandring heldigvis. Dessverre så kjøper faren alkohol til han og eller kjører han til polet. Alkohol blir bare mer og mer nå drikker han en flaske akevitt på styrten og jeg orker ikke å være en del av dette lenger så jeg har meldt meg ut. Mannen orker snart ikke mer han heller og kjenner ikke igjen broren sin lenger.

Anonymkode: 7301b...dba

[Anonym bruker]

Ja, det er jævlig.

Anonymkode: ab0c1...762

[Gjest KenCreek]

Ja, vi er flere. Og det er grusomt! 
 

[Anonym bruker]

Vi er flere ja... Ikke spesielt gøy! Mitt familiemedlem kommer ikke til å bli avruset, desverre. Vedkommende ser ikke at dette er et problem for resten av familien...

Anonymkode: edf3a...9e4

[Anonym bruker]

On 4/13/2021 at 11:40 AM, Anonym bruker said:

Aldri hadde jeg trodd det skulle være så grusomt å være nærmeste pårørende.

Flere som har vært/er i samme situasjon?

Anonymkode: 3953e...397

faren til min eks var det, så var veldig vondt når vi var sammen

Anonymkode: 0e208...add