Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #1 Skrevet 10. april 2021 ... hvorfor ikke folk bryr seg? Jeg brukte laaaaang tid på å fortelle en god venninne om at jeg virkelig slet med saker og ting. Virkelig slet. Jeg trodde det skulle gjøre godt å få det ut, og også vite at noen visste. Dette var tre uker siden. Jeg har truffet henne to ganger etter det. Hun prater om forskjellig ting, sine egne problemer.... aldri en gang har hun spurt hvordan det går med meg. Jeg har prøvd å snakke litt videre om det, men hun virker ikke spesielt interessert. Man hører så mye om at det er viktig å snakke om ting, og at hvis du ikke sier noe så vet jo ikke folk... hvordan kan de hjelpe da? Men så gjør man det, løfter litt på lokket...og så er det ikke noen etterpå. Det er ennå kjipere enn før man åpnet seg. Anonymkode: 92037...a10
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #2 Skrevet 10. april 2021 Hun er ikke psykologen din. Du høres slitsom ut. Anonymkode: 7b4d7...4b2
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #3 Skrevet 10. april 2021 Det skjønner jeg er sårt! Hvordan er hun ellers? Kan det være at hun ikke helt vet hvordan hun skal ta dette? For noen er det å snakke om følelser ganske skummelt og hun er kanskje redd for å si noe galt. Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort, men jeg syns uansett du var tøff som åpnet deg. Anonymkode: ef4fb...907
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #4 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Hun er ikke psykologen din. Du høres slitsom ut. Anonymkode: 7b4d7...4b2 Du er enten dum eller slem. Anonymkode: ef4fb...907
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #5 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Du er enten dum eller slem. Anonymkode: ef4fb...907 Liker ikke folk som sutrer og gnåler hele tiden. Anonymkode: 7b4d7...4b2
Listedamen Skrevet 10. april 2021 #6 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (12 minutter siden): Liker ikke folk som sutrer og gnåler hele tiden. Anonymkode: 7b4d7...4b2 Kan du forklare hvordan du kan konkludere med at hi sutrer og gnåler hele tiden, etter at du har lest at hun brukte lang tid på å «kvinne» seg opp til å fortelle til venninnen hvordan hun har det? Jeg lurer oppriktig. Hvis du har en venninne som forteller deg noe som er vanskelig for henne, så dumper du henne etter at hun har fortalt deg om det, fordi det i din bok er å «sutre og gnåle hele tiden» ?
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #7 Skrevet 10. april 2021 Kanskje hun ikke er rett venn for deg? Anonymkode: c5731...e89
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #8 Skrevet 10. april 2021 Noen ganger dropper jeg å svare eller snakke om andres problemer fordi jeg mener det er tulleproblemer, men det kan man ikke si - har jeg erfart. Og folk flest vil at du skal være på deres side. En venninne av meg skulle skilles fordi ditt og datt var galt med mannen. Han ville ikke forandre seg for henne. Men så var jo faktum det at hun hadde forandret seg så mye at han ikke klare å følge med. Og hvorfor skulle han følge med når hun bare endret på alt over natten? Det skal man IKKE si... Alle har ikke empati eller tålmodighet til å høre på laaaaange avhandlinger om problemer. Det blir litt mye. Fortell i korte trekk, stiller folk spørsmål - svar. Hvis ikke er det et tulleproblem Anonymkode: 5cbdd...423
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #9 Skrevet 10. april 2021 Venner har ofte forskjellige roller, noen er mer overfladiske vennskap, noen er helt klart medvindsvenner som man bare har det hyggelig med osv Venner man virkelig har de dype samtalene med og som støtter en gjennom tykt og tynt er mer sjeldne. Jeg personlig har ingen slike venner... Om du plutselig ville ha dype samtaler og støtte fra ei som så på vennskapet deres som mer overfladig ble hun kanskje litt satt ut? Anonymkode: 7c5ca...ce3
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #10 Skrevet 10. april 2021 Alle sliter med sitt, kanskje hun glemte å spørre fordi hun har egne problemer? Anonymkode: 10147...4b9
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #11 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (1 time siden): Liker ikke folk som sutrer og gnåler hele tiden. Anonymkode: 7b4d7...4b2 Eneste som gnåler her er jo du? Anonymkode: ef4fb...907
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #12 Skrevet 10. april 2021 Hi Vi har et veldig godt venninneforhold, men jeg vet at hun har slitt med en depressiv mann i lang tid. Jeg har hørt masse på henne ang mannen og føler jeg har prøvd å forstå/hjelpe eller bare la henne få utløp. For meg er det naturlig å følge opp slike alvorlige problemer som hun har slitt med, og det er sikkert bare fordi hun glemmer når jeg ikke snakker om det. Men jeg følte det veldig sårt. Meg om det. Jeg kan ikke og vil ikke kreve at andre skal følge opp meg og mitt, og jeg skrev mest dette innlegget for å minne alle på at det koster så lite å følge opp noen som sliter. Noen sliter masse og det er så viktig å være der for noen. For noen har rett og slett ikke mange å kunne betro seg til. Så husk det alle sammen, det er så utrolig viktig å være der for andre. Ikke hele tiden og ikke bekostning av seg selv - men hvis man har overskudd eller litt empati så gjør det kanskje dagen veldig mye bedre for en som sliter. Anonymkode: 92037...a10
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #13 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (3 timer siden): Hun er ikke psykologen din. Du høres slitsom ut. Anonymkode: 7b4d7...4b2 Neida. HI høres overhode ikke slitsom ut, du derimot.. Veldig. HI Jeg skjønner deg godt! Veldig godt. ❤️ Samme her, endelig åpner jeg meg opp, men får nada tilbake. Mens jeg må høre om små bagateller fra alle andre. Jeg er i en livskrise. Ingen bryr seg. Hadde de andre vært i denne krisen, hadde de sytet og klagd. Jeg har holdt munn hele veien, men så tenkte jeg at for å få det bedre må jeg ha litt hjelp. Dele. Når ikke mine aller nærmeste léer ett øyebryn engang, ble jeg veldig veldig skuffet. Hadde mitt barn hatt det slikt, hadde jeg gjort alt for å hjelpe. Det er veldig sårt. Jeg klager aldri. Så trodde kanskje det var min tur til å bli lyttet til. 😔 Har ingen råd. Jeg er lei for at du ikke ble møtt med det du fortjener. ❤️ Noen folk klarer bare ikke. Evner ikke. Jeg har lært meg å forvente null, da blir jeg ikke skuffet. Håper du har noen andre. ❤️ Anonymkode: da08d...278
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #14 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (3 timer siden): Liker ikke folk som sutrer og gnåler hele tiden. Anonymkode: 7b4d7...4b2 Du tuller.. Du er så negativ og trasig,og prøver å trykke andre ned. Slutt å sutre! Anonymkode: da08d...278
Gjest KenCreek Skrevet 10. april 2021 #15 Skrevet 10. april 2021 Det kan jo hende at det som oppleves vondt og vanskelig for deg, ikke virker som noe stort i hennes øyne. Nå skal jeg ikke påstå noe, for jeg vet ikke hva du sliter med. Men etter å ha gjennomgått diverse kriser i mitt eget liv, tar jeg meg selv i å bagatellisere venninners problemer som kjærlighetssorg, jobbvansker, vondter her og der, ja jeg er rett og slett blitt litt kynisk, og synes de sutrer over ting som ikke er noe å syte over. Dog, jeg jobber med meg selv og jeg er klar over at jeg kan være litt lite empatisk, så jeg forsøker virkelig å bry meg, sende melding og spør hvordan det går og sånn. Altså, jeg sender deg en stor klem, og tenker at venninnen din nok ikke forstår deg helt. Det betyr ikke at hun er en dårlig vennninne ❤️
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #16 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (28 minutter siden): Du tuller.. Du er så negativ og trasig,og prøver å trykke andre ned. Slutt å sutre! Anonymkode: da08d...278 😂 Nice try Anonymkode: 7b4d7...4b2
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #17 Skrevet 10. april 2021 Anonym bruker skrev (4 timer siden): Du er enten dum eller slem. Anonymkode: ef4fb...907 Mest sannsynlig litt av begge Anonymkode: 5ab11...99b
Anonym bruker Skrevet 10. april 2021 #18 Skrevet 10. april 2021 Hi Jeg har vært gjennom endel de siste årene. 2020-21 og korona har tatt knekken på meg - livsgnisten og håpet har forlatt meg. Ingen vet om det da jeg ikke deler hvor desperat jeg føler meg inni meg. Jeg sliter med angst og er livredd for fremtiden. Jeg våkner hver dag og tenker at det eneste jeg har fått til er to nydelige fine barn - men de er på vei ut av redet. Jeg våkner hver eneste dag og det første jeg tenker er at jeg ikke vil ha dette livet lenger. Det er absolutt ingenting av verdi igjen. Jeg føler meg som en taper og kan bevise det (det er det verste). Jeg har vært gjennom endel nedverdigende situasjoner de siste årene, blitt behandlet som om jeg ikke har noen verdi - og det har satt sine spor. Jeg tror jeg bare trenger noen som sier til meg at de synes jeg er flink. Ikke bare noen som nikker samtykkende til når jeg sitter og sier at jeg er en taper. Jeg har kjempet mere enn de fleste for å få livet litt på stell, men ingenting har fungert. Og nå har jeg ikke jobb, ingen penger, ingen framtid - og jeg ønsker meg langt, langt bort. ..og når du forteller noe slikt som en betroelse, så hadde det gjort godt at du fikk litt mer enn "uff". Anonymkode: 92037...a10
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå