Hvor hardt går ting innpå dere? Jeg blir helt

[Anonym bruker]

Knust på andre sine vegne når det sjer noe tragisk, slik som den bebyen på 2 uker i england som ble påkjørt på sin første trilletur😒 griner og får det ikke ut av hodet. Slik er det med mange ting. Spesielt når det er barn som dør i ulykker eller av sjukdom. Jeg har 5 barn selv og vet ikke hva jeg hadde gjort om noen av dem dør, jeg har fått litt angst pga dette. Både døds angst selv men også for å miste barna mine. Ulykker sjer så fort og vipps er noen død. Har en beby også som jeg er så redd skal dø att jeg nesten er redd når noen holder han😔 noen flere som har det slik? 

Anonymkode: 4dff3...c88

[Anonym bruker]

Er selvsagt redd for at noe slikt skal skje og jeg føler ubehag når jeg leser slike saker. Men det du beskriver er ikke normalt. Snakk med fastlege/psykolog.

Anonymkode: 7afda...72f

[Anonym bruker]

Nei. Du er gal

Anonymkode: 5378e...1d8

[Væpnet dame]

Jeg er motsatt av deg. Vil selvsagt ikke at noe sånt skal skje med mine barn, men går ikke rundt og er redd for det

[Anonym bruker]

Men én slik frykt, er det umulig st barna dine ikke merker det. Kanskje ikke nå, men etterhvert, om du ikke gjør noe med det. Alle er redd for at barna skal dø før dem, men man kan ikke gå med en angst rundt det. 

Gjør som ei over her sier, snakk med legen din og få henvisning til psykolog ❤

Anonymkode: 0277b...72e

[Anonym bruker]

Jeg tar ting som skjer med barn som er like i alder til mine barn veldig inn på meg. Da kan jeg tenke mye på det som har skjedd, og bli uvel og ta til tårene. Da må jeg tvinge meg til å tenke på noe annet, og så går det over. Men kan komme tilbake igjen senere. Dette kan komme og gå noen uker etter ulykken, men så greier jeg å legge det fra meg. Får det mer på avstand. Men dette er ikke noe mine barn eller de rundt meg merker. Skulle jeg kjenne på det i nærheten av andre, så trekker jeg meg unna. Men stort sett kommer det heller når jeg er alene ned kun meg og tankene mine 😅 Nå er det lenge siden jeg har kjent det så sterkt da, heldigvis. Kanskje jeg har greit å få sånt mer på avstand nå som barna har blitt større? 

Anonymkode: dff25...efe

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg. Tror det er mange (kvinner) som har det sånn. Det er veldig slitsomt. Men at vi er gale og trenger psykolog fordi det går ut over barna våre er overdrevent. Men kanskje vi ville fått det litt lettere selv, med litt hjelp. Det er mulig....

Anonymkode: 271e1...d16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har det litt som deg. Tror det er mange (kvinner) som har det sånn. Det er veldig slitsomt. Men at vi er gale og trenger psykolog fordi det går ut over barna våre er overdrevent. Men kanskje vi ville fått det litt lettere selv, med litt hjelp. Det er mulig....

Anonymkode: 271e1...d16

Det HI beskriver er angst som har gått for langt, da det går utover livet hennes generelt.

Hun blir fokusert på det, "greier ikke få tankene ut av hodet", bare griner, har fått angst for at barna skal dø, har selv fått dødsangst, og har angst for at andre skal holde barna hennes. Det er sykelig angst, og ikke bare å være "lettrørt".

 

Hi, du må søke hjelp, for du har ikke lenger kontroll over dette selv. Du må ta ansvar for egen helse nå og søke hjelp hos lege/psykolog for angsten din. Anbefaler deg i tillegg å lese bøkene til Ingvard Wilhelmsen!

Anonymkode: 4ca00...98b

[Anonym bruker]

Gal er du nok ikke, men det er veldig liten vits i  henge seg så voldsomt opp i enkelthistorier. 

Anonymkode: 24c51...5ad

[Anonym bruker]

Vi er nok mange som kan merke et stikk av dette. Det i seg selv gjør ikke at du trenger behandling. Men om du føler du har vansker/psykisk ubehag også på andre områder, så kanskje. Hvis angsten begrenser og påvirker livet ditt, eller hvis barna dine merker det.

Anonymkode: ca4c0...e16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Knust på andre sine vegne når det sjer noe tragisk, slik som den bebyen på 2 uker i england som ble påkjørt på sin første trilletur😒 griner og får det ikke ut av hodet. Slik er det med mange ting. Spesielt når det er barn som dør i ulykker eller av sjukdom. Jeg har 5 barn selv og vet ikke hva jeg hadde gjort om noen av dem dør, jeg har fått litt angst pga dette. Både døds angst selv men også for å miste barna mine. Ulykker sjer så fort og vipps er noen død. Har en beby også som jeg er så redd skal dø att jeg nesten er redd når noen holder han😔 noen flere som har det slik? 

Anonymkode: 4dff3...c88

Jeg er veldig sensitiv, gråter lett av nyheter, men klikker ikke inn på tragiske saker. Tror du burde snakke med noen. ❤️ Å være redd for at andre holder barnet ditt må være slitsomt. Håper ikke frykten din smitter over på barna dine. ❤️

Jeg hadde en mor som var mye redd. Det var ikke så kjekt altså. 

Når jeg kommer på slike tanker, skjerper jeg meg. Jeg har vært døden nær 3 ganger, mistet nesten begge barna under fødsel og på sykehuset etter. Men jeg kan ikke være redd. Det er livet altfor kort til. 

Anonymkode: 591de...3a6

[Anonym bruker]

Du trenger hjelp til å takle denne angsten, HI. Dette er ikke normalt. Man er selvfølgelig redd for å miste de man er glad i, men ikke på en slik måte som du beskriver her. Det skal ikke gå utover hverdagen din. Håper du tør å be om hjelp, og at du får det❤️

Anonymkode: 7acf4...ff9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Nei. Du er gal

Anonymkode: 5378e...1d8

Eeeeeh. Åpenbart er hun på feil side av den grensen. 
HI, jeg tenker du trenger hjelp. Ja, ting går også innpå meg (jeg kan feks ikke se bilde av lille Kristoffer uten å få klump i halsen) men det er ikke livsbegrensende slik det er for deg. 

Anonymkode: c73ba...3ed

[Anonym bruker]

Ting går sjeldent veldig inn på meg slik du beskriver. Det hender at jeg kan gråte av eller få klump i halsen av en sak, men det går fort over og som regel klarer jeg å blokkere helt av slik at ting ikke påvirker meg.

Anonymkode: e5946...15b

[Anonym bruker]

Jeg har lest både boka om Kristoffer, og bøkene om Alvdal-saken med tårer i øynene, fordi det er så bastialsk og grusomt. Men at et barn dør i en ulykke er ikke noe jeg tar innover meg. Det er trist, ja, men livet mitt blir ikke berørt av det. 

Jeg tror det i stor grad handler om at jeg har blitt så tykkhudet fordi jeg har opplevd så mye grusomt selv, at jeg bare skyver ting vekk.

Anonymkode: 971af...085

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg har det litt som deg. Tror det er mange (kvinner) som har det sånn. Det er veldig slitsomt. Men at vi er gale og trenger psykolog fordi det går ut over barna våre er overdrevent. Men kanskje vi ville fått det litt lettere selv, med litt hjelp. Det er mulig....

Anonymkode: 271e1...d16

Mange kvinner har det ikke slik som TS. Hun har bikket over og det er ikke godt for barna

Anonymkode: 0f0ec...9ad

[Anonym bruker]

Man kan absolutt ikke triste saker fra media gå inn på seg. HI, du er i psykisk ubalanse, og bør absolutt søke hjelp. 

Mennesker dør hvert eneste sekund, man kan ikke begynne å tenke på det, man må fokusere på sitt eget og de nærmestes liv. 

Anonymkode: 97e42...cd0

[Anonym bruker]

Jeg kan kjenne igjen mye av det du beskriver. Jeg var ganske "tykkhudet" før - og så fikk jeg barn. Nå knyter det seg helt inni meg ved saker som omhandler ulykker, sykdom og død og barn. Og har ofte slike katastrofetanker som kan prege meg endel innvendig i perioder. 
 

Vil råde deg til å snakke med noen om det. Jeg kjenner selv bare det å lese noen med liknende tanker og bekymringer som meg gjør det noe lettere. Godt vi er flere, selv om det kan være grusomt å ha det slik ❤️ 
 

Har selv vurdert samtaleterapi bare for å lufte det for noen. Er tungt å bære alle bekymringer alene på den måten. Det går jo som regel godt. Samtidig smerter det sånn at verden kan være så grusom som den er... 

Anonymkode: 498f6...55b

[Anonym bruker]

Takk for så mange fine svar😇 jeg går allerede til psykolog men vi snakker om litt andre ting. Har en del katastrofe tanker også. Fks om jeg har glømt og kjøpe noe på butikken og må kjøre dit på kvelden så tenker jeg att jeg kommer til og kræsje og bli drept og att barna mine våkner opp dagen etter uten meg😒 så somregel må samboer kjøre, men da sitter jeg og er bekymret for om han kommer hjem🙈 er veldig travelt og ha det slik ja. 

Hi

Anonymkode: 4dff3...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Takk for så mange fine svar😇 jeg går allerede til psykolog men vi snakker om litt andre ting. Har en del katastrofe tanker også. Fks om jeg har glømt og kjøpe noe på butikken og må kjøre dit på kvelden så tenker jeg att jeg kommer til og kræsje og bli drept og att barna mine våkner opp dagen etter uten meg😒 så somregel må samboer kjøre, men da sitter jeg og er bekymret for om han kommer hjem🙈 er veldig travelt og ha det slik ja. 

Hi

Anonymkode: 4dff3...c88

❤️

Anonymkode: 498f6...55b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Takk for så mange fine svar😇 jeg går allerede til psykolog men vi snakker om litt andre ting. Har en del katastrofe tanker også. Fks om jeg har glømt og kjøpe noe på butikken og må kjøre dit på kvelden så tenker jeg att jeg kommer til og kræsje og bli drept og att barna mine våkner opp dagen etter uten meg😒 så somregel må samboer kjøre, men da sitter jeg og er bekymret for om han kommer hjem🙈 er veldig travelt og ha det slik ja. 

Hi

Anonymkode: 4dff3...c88

Så bra du går til psykolog

Jeg nevnte det over her et sted, men det er verdt å gjenta. Les bøkene til Ingvard Wilhelmsen, HI!

De er lettleste og også morsomme, men veldig viktige, spesielt for slike tanker som det du har. Du finner også noen foredrag på nett, som han har holdt, og han har en utrolig god og enkel måte å få frem poengene sine. Jeg tror du vil finne det veldig nyttig for akkurat det du sliter med av tanker.

Ta deg tiden

Anonymkode: 4ca00...98b

[Anonym bruker]

Utrolig at man blir gal etc for å føle sterkt! Hi er tydeligvis et veldig følsomt menneske, og det er en gave, samtidig er det vanskelig også. Hi elsker barna sine så høyt- og så vanvittig redd for dem- helt normalt. Jeg vet alt om å ha sterke følelser - og ville aldri vært det foruten! 

Anonymkode: 08278...55f