Gå til innhold

Jeg har lyst til å endre alt i livet mitt, men hva med barnet mitt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fullstendig klar over hvor egoistisk jeg høres ut. Jeg holder på å bli fullstendig sinnssyk, denne eksistensielle livskrisa har vart i snart tre år. Jeg har mest lyst til å flytte til et annet land og leve på en helt annen måte, men jeg har et barn på 10 år og kan dermed ikke gjennomføre noe slikt. Jeg har delt omsorg med far, hun bor 50/50. Faren er utrolig flink, men hun trenger jo moren sin.

I tre år har jeg begynt å isolere meg mer og mer, ingenting annet enn samvær med barnet mitt gjør meg glad. Festing og dating og jobbing; ingen av disse tingene interesser meg lengere. Jeg gidder såvidt å gå ut den tiden jeg ikke har barnet mitt. 

ER jeg verdens verste mor om jeg følger drømmen og flytter utenlands? Jeg trenger å enten parkere denne drømmen eller fullføre den. 

Anonymkode: 51169...8c7

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvordan skulle du levd i utlandet da? 

Å gå fra isolasjon til å etablere seg på helt nytt Høres ut som en dårlig idé.. 

Anonymkode: 2689d...34a

Skrevet

Hva er det du mener du vil få i utlandet? Varmere klima? Jobbe med flyktninger? Mer spontane mennesker?

Nå slenger jeg bare ut noe for å høre her, hva er det du tror du kan få i et annet land som ikke lar seg gjøre her?

 

Skrevet

Jeg syns det er veldig egoistisk, ja.
 

Det kan hende du er deprimert og trenger behandling.

Ikke reis fra barnet ditt, det kan gjøre gelé situasjonen din mye verre når du «lander» i tilværelsen i utlandet og kanskje ikke finner lykke der heller.. 

Men jeg har ingen kvalifikasjoner utover det å være menneske for å uttale meg i denne saken.. 

 

Anonymkode: 43247...341

Skrevet

Du er forferdelig egoistisk om du flytter fra barnet ditt! Vil du være lykkelig et annet sted om du ikke får ta daglig del i din datters liv? Vil du være lykkelig et sted hvor barnet ditt savner deg og med all sannsynlighet vil føle seg sveket av sin egen mamma? 
 

Har du vært hos lege og snakket om dette? Sjekket hormonnivå og pratet om hvordan du føler deg? 
 

 

Skrevet

Høres ut som du trenger noen å snakke med?

Denne drømmen din, hva er det egentlig du drømmer om? Hva skal du gjøre annerledes i utlandet, skal du date, jobbe, feste osv bare du kommer til utlandet? Hvorfor er det så mye bedre å gjøre det der enn her? 

Livet endres ikke totalt selv om du flytter, og å sitte alene i en leilighet i utlandet er ikke bedre enn å sitte alene i en leilighet her....

Anonymkode: d50e1...cd7

Skrevet

Jeg har reist mye før koronaen inntraff, og foresket meg veldig i et spesielt land. Varmere klima og et annerledes tankesett, med mindre fokus på materielle goder, men det gode liv. Kanskje ikke spesielt for landet, men jeg føler at jeg kan være en annen person der enn det er rom for meg til å være her. Jeg bor i en liten bygd og kan ikke flytte herfra pga barnet, og her er det ikke rom for å gå utenfor a4livet overhodet.. 

Takk for svar. 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har reist mye før koronaen inntraff, og foresket meg veldig i et spesielt land. Varmere klima og et annerledes tankesett, med mindre fokus på materielle goder, men det gode liv. Kanskje ikke spesielt for landet, men jeg føler at jeg kan være en annen person der enn det er rom for meg til å være her. Jeg bor i en liten bygd og kan ikke flytte herfra pga barnet, og her er det ikke rom for å gå utenfor a4livet overhodet.. 

Takk for svar. 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Men du har jo barnet bare 50% av tiden, dvs at du den andre halvparten av tiden kan realisere deg selv. 

Reis, finn en jobb hvor du kan være delvis på et hovedkontor e.l. i nærmeste by

Anonymkode: d50e1...cd7

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har reist mye før koronaen inntraff, og foresket meg veldig i et spesielt land. Varmere klima og et annerledes tankesett, med mindre fokus på materielle goder, men det gode liv. Kanskje ikke spesielt for landet, men jeg føler at jeg kan være en annen person der enn det er rom for meg til å være her. Jeg bor i en liten bygd og kan ikke flytte herfra pga barnet, og her er det ikke rom for å gå utenfor a4livet overhodet.. 

Takk for svar. 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Det er da langt bedre å flytte til nærmeste norske by enn til utlandet... 

Anonymkode: e0022...499

Skrevet

Jeg vil jo absolutt ikke være uten barnet mitt. Jeg tror ikke jeg kunne blitt ordentlig lykkelig i utlandet, nei, uten barnet. Det er sant. Jeg har klaget til leger og psykologer i snart to år, de gjesper bare de ser meg 😛 Jeg er muligens deprimert, men det er tydeligvis blitt en kronisk tilstand. I 2019 og før koronaen 2020 var jeg 9 uker utenlands og følte meg levende igjen, det er kanskje denne følelsen jeg savner så mye at jeg ønsker å flytte hele livet dit. Det rare er at når jeg er utenlands lever jeg helt annerledes, jeg er ute og spaserer hele dagen, er sosial og livlig, har masse energi og reiser fra by til by og ser på historiske monumenter. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få dette til hjemme.

 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Skrevet

Kanskje er det mulig at du og datteren din bor der i noen måneder når ting er trygt. Kanskje en fin erfaring for henne og en måte å lære et annet språk. Eller at du bor der en sommer?

Jeg tror ikke du skal reise fra henne nå det tror jeg vil sette dype spor og ødelegge mye av forholdet deres. En jente på 10 år er straks på vei inn i puberteten og det er den mest sårbare og krevende tiden i de fleste menneskers liv.

I grunn tror jeg det er noe annet som er hovedproblemet her, men det er lett å leke hobbypsykolog på nette, I know.

Skrevet

Det var en god ide. Jeg skal prøve å få det til når ting endrer seg ift koronaen. Da kan hun bli med og oppleve en annen kultur og jeg får opplevd både hverdag og ansvar i et annet land, kanskje dette vil gjøre meg mer klar over hva jeg savner her i Norge og hvordan jeg endre det. 

Nei du har rett, jeg kan ikke reise fra henne. Selv om jeg drømmer om det hvert femte minutt gjennom hele dagen🤦‍♀️

Anonymkode: 51169...8c7

Skrevet

Hadde du tenkt å jobbe dit du drar?

Anonymkode: 63799...c37

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hadde du tenkt å jobbe dit du drar?

Anonymkode: 63799...c37

Økonomisk klarer jeg meg, uten å gå inn på det siden det ikke spiller noen avgjørende rolle. Men joda jeg har tenkt til å jobbe. :)

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har reist mye før koronaen inntraff, og foresket meg veldig i et spesielt land. Varmere klima og et annerledes tankesett, med mindre fokus på materielle goder, men det gode liv. Kanskje ikke spesielt for landet, men jeg føler at jeg kan være en annen person der enn det er rom for meg til å være her. Jeg bor i en liten bygd og kan ikke flytte herfra pga barnet, og her er det ikke rom for å gå utenfor a4livet overhodet.. 

Takk for svar. 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Du kan ikke flytte fra bygda pga barnet, men kan flytte til et annet land? Hva med å flytte til en nærliggende by? 
 

Husk at det å reise et sted og å bo et sted er to vidt forskjellige ting. Kanskje ligger den gode opplevelsen vel så mye i fravær av forpliktelse?
 

Hvordan vil du livnære deg i det nye landet?

Og er du klar til å oppleve at barnet ditt skyver deg bort og ikke ønsker en relasjon senere i livet? Det kan være konsekvensen.. 

Anonymkode: 43247...341

Skrevet

Problemet er at du ikke kan løpe fra deg selv, HI, selv ikke om du skulle flytte til utlandet.

Du snakker om at du var ni uker i utlandet. Det er jo ingenting. Da har du fremdeles feriemodus, alt er spennende og uoppdaget, du ser og opplever ting for første gang. Selvfølgelig er det deilig, for du får impulser utenfra uten å gjøre noen som helst innsats for det selv. Det er en av årsakene til at det er så deilig å reise bort i ferien, vi kobler helt ut hverdagen, alt kommer til oss uten av vi slipper å gjøre særlig innsats selv.

Har du noen gang bodd i utlandet over tid, Hi? Da tenker jeg minimum et år, helst lenger?

Har du noen konkrete tanker for hvordan du skal forsørge deg selv i utlandet? Har du innsett at de fleste land, i hvert fall de med det klimaet du søker, også ofte har lengre arbeidsdager og lavere lønn? Har du tenkt på at hvis du bor i utlandet over tid, da må du også bruke en stor del av lønnen din for å opprettholde dine trygderettigheter i Norge? Eller om du velger å ikke gjøre det, hva du gjør den dagen du ev. vil få behov for å bosette deg i Norge igjen? Eller om du skulle bli langtids syk? Har du tenkt over at hvis du ikke greier å lære deg språket i landet raskt og på nivå med de som kommer derfra, så vil du alltid være en outsider, den som ikke får med deg alle nyansene i samtaler og omgang med andre? Har du så god utdannelse og jobberfaring at du vil få deg godt nok betalt jobb til å dekke betalinger til den norske Folketrygden og/eller forsikringer og sparing som må til ellers for å trygge deg i årene som kommer

Har du virkelig gått inn i alle disse selvfølgelighetene ved å ev. flytte til utlandet, HI? Eller fantaserer du om utlandet som en fantastisk drøm som har lite med normalt hverdagsliv å gjøre? De har hverdager der også, på akkurat samme måte som vi har.

Og en annen ting, depresjonen blir med deg på flyttelasset. Og etter at du har kommet over rusen du kan leve en stund på i utlandet når alt er nytt og ferskt, da vil depresjonen mest trolig ligge der fremdeles, fordi du forsøkte å rømme fra den, istedenfor å jobbe med årsakene til den. For årsaken ligger lite sannsynlig i bosted og land, HI, den ligger i deg. Og du kan ikke rømme fra deg selv. Og da sitter du i utlandet, alene, og du får alle belastningene det er for deg når du innser hva du har påført datteren din, hva du har mistet i henne osv. Flytte hjem igjen da? Joda, men har du da hatt økonomi til å opprettholde dine rettigheter i Folketrygden? Og kan du da forvente at datteren din skal gå tilbake til samme samværsgrad som før? Hvordan skal hun stole på at du ikke vil forsvinne igjen?

Veldig mye av det du sier du savner kan du fint gjøre også i Norge. Men da må du gjøre en egeninnsats, det kommer ikke av seg selv. Det er jo ikke rart du mistrives når du har isolert deg selv fra alt og alle, ikke gjør noe for å komme deg ut, ha et sosialt liv, jobbe med interesser. Skal du komme ut av depresjonen din så er det du som må gjøre jobben, HI. Ingen andre kan gjøre den for deg.

Ta tak i eget liv, gjør en innsats for å være ute, være i aktivitet, opprettholde eller skape vennskap, skape deg interesser som gir deg noe positiv.

Anonymkode: e30cc...464

Skrevet
Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg vil jo absolutt ikke være uten barnet mitt. Jeg tror ikke jeg kunne blitt ordentlig lykkelig i utlandet, nei, uten barnet. Det er sant. Jeg har klaget til leger og psykologer i snart to år, de gjesper bare de ser meg 😛 Jeg er muligens deprimert, men det er tydeligvis blitt en kronisk tilstand. I 2019 og før koronaen 2020 var jeg 9 uker utenlands og følte meg levende igjen, det er kanskje denne følelsen jeg savner så mye at jeg ønsker å flytte hele livet dit. Det rare er at når jeg er utenlands lever jeg helt annerledes, jeg er ute og spaserer hele dagen, er sosial og livlig, har masse energi og reiser fra by til by og ser på historiske monumenter. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få dette til hjemme.

 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Jeg bodde i en europeisk storby i noen år. Jeg oppsøkte ikke en eneste severdighet bortsett fra når jeg hadde turister på besøk.. 

Dette var en by som jeg hadde et veldig romantisk forhold til som turist, men når jeg flyttet dit var det en by som alle andre. Det var hverdagslivet, bakeren på hjørnet og jobben min som tok plass i hverdagen, liksom.. 

Anonymkode: 43247...341

Skrevet
Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg vil jo absolutt ikke være uten barnet mitt. Jeg tror ikke jeg kunne blitt ordentlig lykkelig i utlandet, nei, uten barnet. Det er sant. Jeg har klaget til leger og psykologer i snart to år, de gjesper bare de ser meg 😛 Jeg er muligens deprimert, men det er tydeligvis blitt en kronisk tilstand. I 2019 og før koronaen 2020 var jeg 9 uker utenlands og følte meg levende igjen, det er kanskje denne følelsen jeg savner så mye at jeg ønsker å flytte hele livet dit. Det rare er at når jeg er utenlands lever jeg helt annerledes, jeg er ute og spaserer hele dagen, er sosial og livlig, har masse energi og reiser fra by til by og ser på historiske monumenter. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få dette til hjemme.

 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Må du ikke jobbe?

Hvor lenge tror du det er givende å reise rundt til histpriske monumenter og spise ute?

Kan du ikke bare leve det livet du ø sker med utgangspunkt i der du bor? Spis ute. Reis til historiske steder. Det finnes mange av dem i Norge også.

Anonymkode: a0614...9d5

Skrevet

Jeg er som deg, elsker å reise, og føler meg så fri på reiser,virkelig koser meg og gjør mye. Har og noen steder jeg har forelsket meg i, og tenkt hvor fantastisk det vil være å bo der. 

Men det er nok veldig stor forskjell på ferie og hverdag. Har en venninne som flyttet til utlandet med sitt barn. Og vi har vært og besøkt de flere ganger. Og barnet trives godt, på skole, med venner og fritidsaktiviteter. Men skjønner på min venninne, at det er ikke så bra for henne, for hun har nesten ingen venner der, og synes det er kjedelig og vanskelig. Men hun flyttet grunnet helsen til barnet sitt, så hun blir.

Men har du mulighet til å bo der i rundt 6 mnd med barnet ditt, så må jo det være en flott opplevelse for dere begge. Så får du en smak av hvordan det er. 

Men skulle du flytte ned uten barnet, så hadde jeg ventet til barnet var minst 16 år. Sånn så barnet lett kan reise å besøke deg alene. 

Anonymkode: ee147...eb1

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

 Det rare er at når jeg er utenlands lever jeg helt annerledes, jeg er ute og spaserer hele dagen, er sosial og livlig, har masse energi og reiser fra by til by og ser på historiske monumenter. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få dette til hjemme.

 

HI

Anonymkode: 51169...8c7

Hvorfor kan du ikke være slik som dette her? Flytt til en by i nærheten, slik at barnet ditt kan bo hos far og ha samvær med deg i helger/ferier. Begynn på nytt der.sett opp en liste over hva du vil gjøre. 
 

du kan spasere hele dagen hvor som helst. Du kan være sosial og livlig hvor som helst. Du kan reise fra by til by hvor som helst. Hvorfor ikke starte ditt nye liv HER? 

Anonymkode: c0c3c...333

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor kan du ikke være slik som dette her? Flytt til en by i nærheten, slik at barnet ditt kan bo hos far og ha samvær med deg i helger/ferier. Begynn på nytt der.sett opp en liste over hva du vil gjøre. 
 

du kan spasere hele dagen hvor som helst. Du kan være sosial og livlig hvor som helst. Du kan reise fra by til by hvor som helst. Hvorfor ikke starte ditt nye liv HER? 

Anonymkode: c0c3c...333

Forutsetningen for å være sosial er at man har noen å være sosial med. Å flytte langt bort fra familie og nettverk kan bli en hard kræsjlanding i den store drømmen om et varmt land. Å bygge seg et nettverk i et annet land tar tid og er krevende. Jeg tror du romantiserer noe voldsomt, HI. Og at drømmen din har blitt et psykisk oppheng. 

Anonymkode: 88859...cac

Skrevet

Du kan reise noen måneder og ta med barnet? Jeg var i Thailand i noen måneder med mitt barn, hun gikk på svensk skole og fulgte sin læreplan fra den norske skolen. Det går sikkert an i andre land også. Jeg måtte melde henne ut av skolen her, men hun kom tilbake til sin klasse når vi kom hjem. Det var en flott opplevelse for oss begge.

Anonymkode: d06bb...863

Skrevet

Som flere her sier; prøv å bo noen mnd med barnet i utlandet. Et sted hvor barnet kan gå på skole. Men da må jo selvfølgelig pappaen være enig i det. Så kan du heller flytte permanent til utlandet når barnet er så stort at det kan reise og besøke deg alene. 

Anonymkode: c9010...682

Skrevet

Faren til barna mine flyttet til utlandet for ett år siden. Livet har ikke vert lett siden og jeg har vert vitne til hvordan dette har påvirket barna. Jeg hater han for nettop dette. Når jeg ligger og trøster 11 åringen som savner pappa. Dag inn og dag ut mens han ligger i sengen og gråter. 

Anonymkode: 6604d...6e7

Skrevet

Nissen følger med på lasset. Etter ei stund i et annet land blir alt det samme, fordi DU er den samme. 

Anonymkode: d7239...e32

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...