Good cop, bad cop

[Anonym bruker]

Hvordan endre dynamikken i familien? Vi nettopp vært tett på en annen familie og det var tydelig at dynamikken her var vanskelig. De har en del utfordringer (diagnoser) i familien som gjør at ungdommene har et opplegg de må følge. Det er ikke alltid behagelig. I tillegg er det utfordringer på skolen.

I politiets/filmens verden er good cop/ad cop gjerne en bevist strategi og en begge er med på dette for å oppnå noe. Her er det ingen strategi og man oppnår heller ingenting, snarere det motsatte. Den ene forelderen har nå teamet opp med ungdommene og blitt en venn som ikke pusher dem til å gjøre ting de synes er ubehagelig og ikke jobber med dem for at de skal klare behandlingsopplegget. Vedkommende mener ungdommene (under videregående alder) er gamle nok til å bestemme selv. Den andre forelderen mener de er for unge til det, ikke tenker langsiktig nok og ikke ser konsekvensene av valgene sine. Ungdommene har det bedre her og nå ved å slippe ubehaget, men de lærer seg ikke redskap til å takle motgang og gjøre ting som ikke er kjekke/ikke er behagelige når det er viktig at disse tingene gjøres. Den forelderen som teamer opp med barna nuller på den måten ut det den andre sier. Det mister all sin kraft og i tillegg så får det barna til å bli sinte på den "strenge" forelderen og trekke seg unna denne. Resultat et er at behandlingsopplegg ikke følges og karakterer daler da ting ikke blir gjort. Skolen er enig med den foreldrene som prøver å pushe/veilede barna og forventer at barna også jobber med ting som er vanskelig. 

Nå kan ikke jeg blande meg i hvordan denne familien velger å gjøre ting, men det er helt tydelig at den ene forelderen er helt fortvilet. Noen andre som har opplevd noe tilsvarende og har noen gode råd til hvordan den "strenge" forelderen kan få litt gjennomslag når de som foreldre ikke er enige om hvordan dette bør løses? Denne foreldrene frykter at dette bare baller på seg at det er mer og mer ubehagelig som unnvikes ettersom de får aksept fra den ene foreldrene på at det er greit å styre unna alt som er ubehagelig.   

Anonymkode: bf416...711

[Anonym bruker]

Jeg ville oppmuntret den forelderen som faktisk tenker på barnets beste (den "strenge") om å forteller barnets behandlere om hvordan hjemmeforholdene er, hvordan den andre forelderen boikotter barnets utvikling med sin væremåte. Jeg ville også ha oppmuntret den forelderen om å ta kontakt med barnevernet, for å få bedre oppfølging og veiledning. Hvis denne foreldren ikke gjør noe av dette, mener jeg at den også fraskriver seg ansvar for barnet, for da velger den å tie om noe den vet skader barnet og barnets utvikling og muligheter videre i livet. Da ville jeg selv kontaktet barnevernet.

Anonymkode: a3d76...3bc

[Anonym bruker]

Overskriften din er forresten ganske misvisende. Når de i politiet bruker en slik strategi, da er "good cop" og "bad cop" på samme side, de samarbeider og har nøye planlagte roller for hva som skal sies og gjøres, for at de samme skal nå målet deres.

Her samarbeider ikke foreldrene. Tvert imot! Her sabotterer den ene forelderen de tiltakene som vil hjelpe barnet, mens den andre dermed jobber med en umulig sak pga. den andres sabottering. Disse samarbeider ikke, og den som sabotterer det som er barnets beste driver også en form for alvorlig omsorgssvikt som personen forsøker å skjule med å late som om den er på barnets side.

Anonymkode: a3d76...3bc