Kalde føtter?

[Anonym bruker]

Vi skal gifte oss om 1 mnd.og jeg lurer på om det er flere som var i tvil før bryllupet?

Vi har vært sammen et «helt liv», barn, hus,hytte osv osv...

Jeg føler vi er 1, men samtidig hviler det en liten tvil om jeg gjør det for trygghet eller av ren kjærlighet.Skal det føles slik.

Anonymkode: f1904...ae7

[Anonym bruker]

Bryllupsnerver er helt normalt. Heldigvis vil jeg si, det er klart man skal tenke seg om to ganger før man tar et sånt skritt.

Men det er litt som å være gravid, man får noen panikktanker av og til gjennom et svangerskap også. Herregud, hva har jeg gjort, blir jeg en god mor, tenk om jeg savner friheten min etter å ha fått barnet osv osv

Det er en modningsprosess.

Men det er de som gifter seg sent i et samliv, etter å ha vært samboere i mange år, som blir skilt igjen etter kort tid. Det er de som kanskje ikke har verdens beste forhold fra før, også gifter de seg for å på en måte redde stumpene. Men så setter bryllupet og tankekjøret rundt det heller igang en prosess mot brudd. Jeg vet om to stykker med store barn, som hadde vært samboere i mange år, som giftet seg, og innen et år var skilt.

Så svaret er ikke noen fasit, det er normalt med litt tankekjør og nerver, men om det er fordi det er en modningsprosess eller en prosess mot brudd er ikke godt å si for meg.

Anonymkode: e33de...7e3

[Anonym bruker]

Jeg fantes ikke nervøs og hadde ikke bryllupsnerver. Ikke en gang da jeg gikk opp kirkegulvet. Jeg gleda meg veldig. Visste det var rett mann jeg skulle gifte meg med.  Jeg var og er fullstendig trygg på mannen. 

Men det virker som det er forventa å ha bryllupsnerver og mange fjoller seg med det. Mange av mine venninner var sånn. Og så er det par andre jeg vet om som sa det anonym her sa om modningsprosess.

Anonymkode: 0f569...3b4

[Anonym bruker]

Jeg har stort sett kalde føtter hele tiden,men gode hjemmestrikkede ullester og en varm mann løser det problemet finfint😊 

Anonymkode: 50d94...522

[Anonym bruker]

Å gifte seg når man allerede har barn, er jo bare en formalitet. Et litt pussig rituale. Juridisk forenklende og praktisk, mer enn «romantisk». Om det er rett eller feil mann, spiller strengt tatt ingen rolle, ingen har noen garanti for livet videre, en underskrift hjelper ikke på det. 
Dere er uansett bundet for livet gjennom barna. 

Anonymkode: 9fec2...096

[Anonym bruker]

Slutter aldri å forundre meg over at mange er mer i tvil om å gifte seg en mann de har fått barn med, enn å få barn med samme mann. Flott å tenke seg godt om før man gifter seg og binder seg til en mann - men slike tanker burde man jo gjøre før man fikk (planlagte) barn sammen, etter min mening.

Anonymkode: dae0d...694

[Anonym bruker]

HI, du har valgt å få barn, hus og hytte med denne mannen. Minn deg selv på hvorfor du ble sammen med ham og hvorfor du valgte å starte familie med ham - og hvorfor du ønsket å gifte deg.

Det er vanlig å ha slike tanker når man gjør store livsendringer. Men dere gjør jo egentlig ingen stor endring, de største endringene har dere gjort for lenge siden, da dere valgte å få barn, hus og hytte sammen. Har noe endret seg siden da?

Anonymkode: dae0d...694

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at folk gifter seg om de er så i tvil? Og hadde du samme tvil når dere planla barn sammen? Det er jo viktigere...

Anonymkode: b652f...747