Jeg er i et forhold hvor jeg må ta mye ansvar

[Anonym bruker]

Jeg må følge opp alt med barna. Avtaler, hva de trenger, sykdom, helsestasjon. Jeg kan ikke la mannen være mye alene med barna heller, fordi da glemmer han å skifte bleier. Eller han glemmer å feste de i bilsete osv. Han går ikke ut med de en hel dag. Han kjefter også en del på barna hvis de lager høy lyd (lyd er plagsomt for mannen min) Listen er lang. Men alle problemene vi har er det ingen som vet noe om. Ingen kan forestille seg dette. Derfor fremstår jeg stresset, kontrollerende, overkjørende osv. For det første er det ubeskrivelig tungt å stå i dette hjemme, for det andre er det utrolig vondt at folk tenker sånn om meg. Hva kan jeg egentlig gjøre? ! Skal jeg være åpen om at mannen min mest mulig har autisme? Det er jo ikke bra å slenge ut diagnoser heller. (Han skal bli utredet) Det beste hadde vært hvis min mann var åpen og ærlig, men han har ingen selvinnsikt og tror han fungerer... hva ville du gjort? 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok hatt behov for å lette trykket med nære venner. Hva omverdenen tenker driter jeg i. Mannen min er utrolig sløv med ting. Han glemmer å pakke fullstendig skolesekk (penal, læringsbrett, drikkeflaske) alltid noe som mangler. Han glemmer alltid vått og møkkete tøy i barnehage, skole og noen ganger har han kommet hjem med tøyet til andre barn. 🙄 I tillegg så kan jeg gi beskjed, tirsdag til uka MÅ DU HENTE, så sier han søndagen før, tirsdag må jeg jobbe sent. Jeg har vært så mye sur pga det. Beskjeder går ikke inn. Nå har jeg kjøpt en whiteboard og skriver alt der. Sjekk tavla sier jeg bare. Som å oppdra et barn til. Han synes tavla er idiotisk, jeg synes HAN er det. 
Når det er sagt, han er en fantastisk pappa. Leker mye, bruker det meste av fritiden på de. Han lager middag og vasker klær, holder hus og hage i orden på lik linje som meg. Så disse sykt slitsomme og irriterende sidene må jeg bare leve med når alt er bra ellers. 

Anonymkode: e08ce...daf

[Anonym bruker]

Hvorfor har di trang til å fortelle at dere ikke har det så flott som det ser ut til? Og hvem tenker du å fortelle dette til? 
 

Jeg skjønner at det er slitsomt altså. Hadde et sånt ekteskap selv, men da uten at mannen hadde diagnose, han var bare ekstremt lat. Men det var jo ikle andres sak. Jeg fortalte frustrasjonen min til mamma og nære venner, men ikke til alle mulige folk

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor har di trang til å fortelle at dere ikke har det så flott som det ser ut til? Og hvem tenker du å fortelle dette til? 
 

Jeg skjønner at det er slitsomt altså. Hadde et sånt ekteskap selv, men da uten at mannen hadde diagnose, han var bare ekstremt lat. Men det var jo ikle andres sak. Jeg fortalte frustrasjonen min til mamma og nære venner, men ikke til alle mulige folk

Anonymkode: 0ee2b...f21

Fordi hun er redd for at folk skal se at hun styrer og steller og tro at hun er en kontrollerende hurpe som ikke slipper til mannen vel. Klarte du ikke forstå det?

Anonymkode: e08ce...daf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Fordi hun er redd for at folk skal se at hun styrer og steller og tro at hun er en kontrollerende hurpe som ikke slipper til mannen vel. Klarte du ikke forstå det?

Anonymkode: e08ce...daf

Nemlig. Merker at barnehagen reagerer. Det er virkelig vondt. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nemlig. Merker at barnehagen reagerer. Det er virkelig vondt. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

Hvordan reagerer? I en barnehage ser de gjerne hvem som har kontroll og hvem som ikke har det altså. De ser at pappaen glemmer og ikke har orden, og de ser at du kompenserer.

Anonymkode: 13d53...baf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Fordi hun er redd for at folk skal se at hun styrer og steller og tro at hun er en kontrollerende hurpe som ikke slipper til mannen vel. Klarte du ikke forstå det?

Anonymkode: e08ce...daf

Hvem skal se det utenom de nærmeste?

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nemlig. Merker at barnehagen reagerer. Det er virkelig vondt. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

Det kommer vel an på hvordan det blir gjort det? Jeg styrte alt i barnehage og skole i alle år. Både for mine barn, hans barn og våre barn. Ingen reagerte på det. 

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde nok hatt behov for å lette trykket med nære venner. Hva omverdenen tenker driter jeg i. Mannen min er utrolig sløv med ting. Han glemmer å pakke fullstendig skolesekk (penal, læringsbrett, drikkeflaske) alltid noe som mangler. Han glemmer alltid vått og møkkete tøy i barnehage, skole og noen ganger har han kommet hjem med tøyet til andre barn. 🙄 I tillegg så kan jeg gi beskjed, tirsdag til uka MÅ DU HENTE, så sier han søndagen før, tirsdag må jeg jobbe sent. Jeg har vært så mye sur pga det. Beskjeder går ikke inn. Nå har jeg kjøpt en whiteboard og skriver alt der. Sjekk tavla sier jeg bare. Som å oppdra et barn til. Han synes tavla er idiotisk, jeg synes HAN er det. 
Når det er sagt, han er en fantastisk pappa. Leker mye, bruker det meste av fritiden på de. Han lager middag og vasker klær, holder hus og hage i orden på lik linje som meg. Så disse sykt slitsomme og irriterende sidene må jeg bare leve med når alt er bra ellers. 

Anonymkode: e08ce...daf

Min mann lever og ånder for familien 100%, men likevel er det ikke godt nok her. Og det er ufattelig sårt for han som ikke forstår og veldig sårt for meg som ikke kan snakke om det. (Vil ikke såre han, vil ikke klage på han)

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer vel an på hvordan det blir gjort det? Jeg styrte alt i barnehage og skole i alle år. Både for mine barn, hans barn og våre barn. Ingen reagerte på det. 

Anonymkode: 0ee2b...f21

Min mann går ikke i jobb, han er med å leverer og jeg "overkjører"... (vi treffer personalet i porten)

Har merket at barnehagen tror at mine meninger skal utføres. Det er ikke godt. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvem skal se det utenom de nærmeste?

Anonymkode: 0ee2b...f21

Barnehagen f.eks. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Min mann går ikke i jobb, han er med å leverer og jeg "overkjører"... (vi treffer personalet i porten)

Har merket at barnehagen tror at mine meninger skal utføres. Det er ikke godt. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

Da leverer du bare uten han da

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Barnehagen f.eks. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

De reagerte aldri på min situasjon. Enda jeg leverte hans barn i barnehagen, og måtte ha stålkontroll på hans barn. 

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Da leverer du bare uten han da

Anonymkode: 0ee2b...f21

Han vil være med

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hvem skal se det utenom de nærmeste?

Anonymkode: 0ee2b...f21

Det er også kollegaer, venninner. De forstår ikke hvorfor jeg alltid må gjøre "alt". De forstår ikke hvorfor jeg alltid må ha med meg et barn på besøk/tur/ jeg kan ikke snakke lenge i tlf i helgene f.eks 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Jeg tror dere får det bedre om dere er åpne om utredningen og evt diagnose og om hvordan du opplever hverdagen. Det er godt å få ventilert seg litt

Anonymkode: 8c56e...443

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Han vil være med

Anonymkode: e0b1d...8ed

Si nei eller la han levere uten deg

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er også kollegaer, venninner. De forstår ikke hvorfor jeg alltid må gjøre "alt". De forstår ikke hvorfor jeg alltid må ha med meg et barn på besøk/tur/ jeg kan ikke snakke lenge i tlf i helgene f.eks 

Anonymkode: e0b1d...8ed

Hvordan i all verden vet kollegaene dine om hjemmesituasjonen din om du ikke snakker om den? De aller fleste foreldre med barnehagebarn kan ikke snakke lenge i tlf. Noen gang

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan i all verden vet kollegaene dine om hjemmesituasjonen din om du ikke snakker om den? De aller fleste foreldre med barnehagebarn kan ikke snakke lenge i tlf. Noen gang

Anonymkode: 0ee2b...f21

Jeg måtte ta fars permisjon. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg måtte ta fars permisjon. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

Ja? Mange gjør det uten at noen ber om forklaring på det. Jeg gjorde også det to ganger. Jeg sa bare at han ikke hadde mulighet. Ingen reagerte på det. Jeg tror kanskje du hinter litt mye og sier litt mer enn du bør. Helt ubevisst 

Anonymkode: 0ee2b...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ja? Mange gjør det uten at noen ber om forklaring på det. Jeg gjorde også det to ganger. Jeg sa bare at han ikke hadde mulighet. Ingen reagerte på det. Jeg tror kanskje du hinter litt mye og sier litt mer enn du bør. Helt ubevisst 

Anonymkode: 0ee2b...f21

Ok

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Hvorfor er han ikke i jobb da, er han ufør?

Folk skjønner nok mer enn du tror, men det er ikke nødvendig å utlevere han eller forholdet deres for det.

Dere er sammen, og ting fungerer for dere. Om folk sier han er en dott eller om de sier at du er en stresset bezzerwizzer spiller ingen rolle for samlivet dere.

Anonymkode: 13d53...baf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er han ikke i jobb da, er han ufør?

Folk skjønner nok mer enn du tror, men det er ikke nødvendig å utlevere han eller forholdet deres for det.

Dere er sammen, og ting fungerer for dere. Om folk sier han er en dott eller om de sier at du er en stresset bezzerwizzer spiller ingen rolle for samlivet dere.

Anonymkode: 13d53...baf

Jeg håper folk forstår. Men det er utrolig slitsomt hvis folk tror jeg er lik som han. Han kan oppfattes rigid og uhøflig f.eks. jeg er ikke enig i at det er ok. Mange i familien har kuttet oss ut pga de tror kanskje at jeg er enig med mannen. 

Anonymkode: e0b1d...8ed

[Anonym bruker]

Inntrykket jeg sitter igjen med er at du snakker og lever mye på samme måter som kvinner i voldelige forhold.

De dekker over, de kompenserer for å skjule mannens sinne/manipulasjon. De kommer på kant med sine nærmeste, både fordi mannen ønsker å isolere henne fra familie og venner, men også fordi hun ikke tør være ærlig om hvordan hun faktisk har det. Kvinner i slike forhold begynner å tvile på seg selv og blir ofte deprimerte, for uansett hva de gjør, så blir det aldri bra nok for mannen. Uansett hvor mye de prøver å få ting til å fungere så kan de ikke endre mannen. Så blir de mer og mer usikker også i andre livssituasjoner og andre relasjoner. De bruker all energi på å skjule sannheten, skjule hvordan de sliter.

Din mann har kanskje en diagnose, men følgene for deg (og delvis barna) er at dere må liste dere rundt ham, at alt må skje på hans premisser. Du sliter deg ut, du står alene i dette fordi han ikke har forutsetninger og selvinnsikt til å forstå hva han utsetter deg for.

Om jeg ikke tar helt feil har du skrevet om mannen din tidligere?

Det er flott at han skal utredes. Men diagnose eller ei, du kan ikke tillate at du selv og ungene blir så negativt påvirket av ham! Mulig han, hvis han har en diagnose, kan få hjelp til å leve bedre med diagnosen sin. Men du skal ikke bare overleve dette, du skal også leve.

Jeg kan forstå at du føler lojalitet overfor mannen din og ikke ønsker å "utlevere" ham. Men denne lojaliteten din hjelper hverken deg, barna eller ham. Fakta er at han har store utfordringer som påvirker både deres lille familie, deg og barna. Hans utfordringer gir også store utfordringer sosialt og i andre nære relasjoner (familie, venner). Hvis han har en diagnose, har han tenkt at det også skal holdes hemmelig? Og hva hvis han ikke har en diagnose, skal hans overstyrende og ødeleggende adferd fremdeles være en hemmelighet som han forventer at du skal dekke over og skjule? Har dere i det hele tatt snakket om dette? Det at han ev. får en diagnose løser jo ikke alle problemene, det gir ham i beste fall mulighet til å få riktigere hjelp slik at han kan leve bedre med diagnosen. Men det vil ikke løse alle problemene deres. Og når man har såpass store problemer så er det ekstra viktig å ha støtte og omsorg og forståelse fra de som står dere nær.

F.eks. det at familie nå har tatt avstand fra dere pga. hans holdninger (og de tror du er enig med ham siden du ikke retter på det inntrykket). Hvis dere derimot er åpne om at han har utfordringer og er i utredning, da kan dere møte mer forståelse og tålmodighet, fordi de får en forklaring på det som tydeligvis er uakseptabel adferd/holdninger fra hans side (og din side, siden du gir inntrykk av å være enig med mannen i hans urimeligheter). Og får han en diagnose, da er det noe konkret dere alle kan forholde dere til.

Hvis jeg skulle fortsatt i et slikt forhold, da hadde jeg stilt en del krav til mannen. Jeg ville krevd at vi gikk i parterapi frem til han blir utredet og videre mens han ev. får behandling. Jeg ville også krevd at dere kunne være åpne med nærmeste familie og venner, slik at dere ikke skyver alle fra dere, slik som nå. Jeg ville også snakket med barnevernet om foreldreveiledningskurs som dere begge kan gå på, i håp om at han forstår mer av hva han må gjøre (og ikke gjøre) med barna. I tillegg ville jeg uavhengig av ham søkt hjelp hos fagpersoner selv, både for å ha en kanal å få ut frustrasjoner og åpne for følelser, men også for å få saklige tilbakemeldinger på hvordan situasjonen hos dere egentlig er, og få tilbakemeldinger på konkrete episoder hjemme etterhvert som de skjer. Alt dette vil være viktig i tilfelle du må gå fra ham også, slik at du da kan beskytte barna fra å være alene med ham. Det kan du ikke hvis du ikke er åpen med de som trenger å vite, hvor ille mannen din faktisk sliter med helt dagligdagse gjøremål og samvær med andre, ikke minst barna.

Å fortsette slik dere gjør nå, det hadde jeg ikke gjort, for det er helt tydelig at det er ødeleggende for deg! Og med en far som sliter såpass mye som din mann gjør, så trenger barna at du, HI, tar vare på deg selv slik at du er i stand til å være den trygge og stabile som gir dem et stabilt hjem.

 

Anonymkode: 5b160...bc3

[Anonym bruker]

Selv i 2021 er fortsatt en så stor andel menn komplett inkompetente, så at det er damen som driver familien A/S, er det ikke mange som hever et øyelokk over. 
Men er mannen din autist, er det jo bedre å være åpen om dette, enn å framstille deg selv som et offer for en talentløs og ansvarsløs mann. Da er det ikke hans feil at han ikke strekker til. 

Anonymkode: 40c09...547