Bekymret for 19-åringen min

[Anonym bruker]

Sønnen min er i løpet av det siste halve året gått fra å være en sunn, snill, hjelpsom, utadvent ungdom som likte å trene. Til å bli en gutt som tilbringer 90% av tiden i senga, så og si uten å snakke med folk. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Han er trist og lei fordi treningssentere er stengt, ser ikke ut som det blir mye til russefeiring og alle andre korona-tiltakene. Ja vi bor i Oslo og jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Sliter selv med å gjøre selv de minste ting, som rydding, oppvask, sette i stand balokngenog pynte til påske. 

Nei jeg har ikke sydd puter under armene hans, normalt sett er dette en gutt som tar ansvar og ordner opp i egne ting. Problemet er nok isolasjonen. De har hatt hjemmeskole nesten hele dette året, noe han ikke takler like bra. Også har han nesten ikke møtt venner i år. Mammahjertet mitt gråter hver dag. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for å muntre han opp. Skulle ønske jeg hadde hatt råd til noen apparater hjemme så kunne de bare ha stått i stua enn så lenge. Eller funnet på noe annet gøy sammen med han eller han sammen men venner, men alt er jo stengt. 

Hva kommer til å være igjen av folk etter denne pandemien? 

Anonymkode: 139c8...87c

[Anonym bruker]

Du skal tørke mammahjertetårene og søke profesjonell hjelp.

 

Anonymkode: 9e5d6...a1d

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at dette kan kreve profesjonell hjelp. Det er en tøff tid for de unge, spesielt i Oslo. Min 17-åring har knapt fått trent med laget sitt i år, men han har en fast kompis han møter på fotballbanen (med god avstand), og han løpet lange turer med hunden. Det å være fysisk aktiv er helt essensielt, tror jeg, men det fikser ikke alt. Så langt nede som sønnen din (og du?) er, ville jeg søkt hjelp. Kanskje dere i tillegg begge kunne la pliktene ligge litt og bestemme dere for å gå turer? Komme dere ut i dagslys og få inn sol og aktivitet? Kan dere Google frem noen spennende oppskrifter å prøve ut sammen? Mild tvang kan være lurt i starten. Tar dere D-vitamin?

Anonymkode: e263d...57e

[Anonym bruker]

Men hvorfor har han ikke møtt venner? Det er ingenting som tilsier at han ikke kan det. De har hele tiden kunnet møtes ute, ikke minst. Ikke er det sant at han bare har hjemmeskole heller, de har annenhver uke eller annenhver dag eller liknende. Du må dra ham i gang og få ham til å leve, ikke la ham bli dratt ned i din egen gørr.

Anonymkode: 58be9...f88

[Anonym bruker]

Kanskje han bør finne alternative treningsmetoder? At treningssenteret er stengt betyr ikke at man ikke kan trene. Sønnen min er 11 år og han har drevet med egentrening siden han var 6 år. I naturen. Hoppe på steiner, step på trappen, intervaller på bratte skogsstier osv. og venner kan han jo treffe selv om mye er stengt. 

Anonymkode: 12ef9...42e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du skal tørke mammahjertetårene og søke profesjonell hjelp.

 

Anonymkode: 9e5d6...a1d

Og hvor får de hjelp? Trolig time to år etter dette er over. Ventelistene er enorme nå. Og den hjelpen du får offentlig er håpløs. Her har vi en med anoreksi. Sykehuset sier til henne, -Nå må du begynne å spise ellers blir du innlagt. That’s it. Vi måtte kjøpe hjelp privat. 
Selvsagt skal hi kontakte legen, men det finnes ikke hjelp å få. I tillegg er han myndig så dette må han også ønske selv, hi kan ikke sette i gang noe som helst uten hans samtykke. 

Anonymkode: 9e389...bd0

[Anonym bruker]

Hvorfor møter han ikke venner?

Anonymkode: 99d5b...a59

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det med venner: de har vært en russegruppe sammen, men det blir for mange å møtes alle sammen så to av de guttene fryser min sønn ut. Det vil si at de møtes av og til, men "glemmer" å invitere han. De er også mye mer glad i å spille PlayStation enn han her i huset så det kan være en av årsakene til at han ikke blir inkludert. 

Han har fått vite om fester, sittet klar og ventet på om han kan komme, men så er det ikke plass p.g.a antallet som kan møtes. 

Joda de har vært på skolen noen dager, men plutselig så er det et smitteutbrudd og man må ta hjemmeskole. Det blir også tungt når man ikke klarer å henge med hjemme å skulle ta igjen alt når man er på skole. 

Jeg skal prøve å dra han med meg i å lage noe godt, han er nok flinkere enn meg å lage kake, så kanskje vi kan lage kake og dele ut til naboene. Om ikke annet så vil han oppleve å få litt positivt feedback fra andre enn meg. Vi har ikke noen familie her, men kanskje det kan skaffe han ei ny tante eller to. 

Han trente ute eller på rommet i starten når Raymond stengte treningssentrene, men det har dabbet mer og mer av. Jeg kjenner det jo selv også.....alt tar bare mye lenger tid nå, energien er borte. 

D-vitamin var en god ide, det skal jeg huske at vi begge tar. Ellers så skal vi prøve å komme oss ut noen dager, kanskje ta en tur til byen, ta litt bilder og kanskje jeg kan lure han til å bade på Sørenga.  

Når det gjelder det å skaffe hjelp så er jeg usikker. Jeg spurte fastlegen om dette en gang for en del år siden for meg selv og fikk da beskjed at det var venteliste på et års tid.....kan ikke tro den er blitt kortere nå. Han vil jo være ferdig i militæret før han får hjelp. 

Men tusen takk til alle som orker å lese dette og ikke minst svare. 
 

Anonymkode: 139c8...87c

[Anonym bruker]

Hei!

Det er ikke lett å se når ungene har det vondt. Jeg ville ha gjort noe slikt:

1) Ta kontakt med skolen, forklar hvordan det er. Han er over 18, så du har ikke rett til å få vite hva de gjør. Likevel kan det være greit at skolen vet hvordan sønnen din har det. Skolen skal ha lavtersketilbud, med bla helsesykepleier. De kan også koble inn andre instanser.

2) Kontakt fastlege for henvisning videre. Det er mulig at det er litt venting, men det kan også være at det går kjapt.

3) Snakk med sønnen din. Informer han om at du gjennomfører punktene over. Forklar han at du ikke lenger kan sitte pg se at han forsvinner mer og mer for deg. Få han med deg ut på tur. Har han søsken? Eller noen andre som kan gå tur med han hver dag?

Stå på for gutten din, han trenger deg mer nå enn noen gang.

Anonymkode: c60bf...fb0

[Anonym bruker]

Jeg passer på å ta de med ut hver dag om de ikke har planer selv. Tur til byen, i skogen, kjøpe en kaffe osv. Ca to timer minimum ute i frisk luft. Bor også i Oslo. 

Trener også inne sammen med Youtube filmer

Anonymkode: 19b31...3c6

[Anonym bruker]

Han sitter hjemme og venter på at russegruppa skal ringe?

hva med å hjelpe han å ta mer initiativ selv? Manntrenger ikke kun være med russegruppa. Kan han trene med noen, så kan de møtes fast ute å Jogge? Topptur? Spille fotball? Sykle?

 

spiller alle PlayStation må han hive seg med på det spillet de spiller. Det er mye sosialt som foregår der mens de sitter på hvert sitt rom.

 

kan han invitere 1-2 (alt etter lokale regler) hjem på film? Pizza? Spilling osv? 

Anonymkode: 99d5b...a59

[Twintipp]

Hjelp han.

Det første du kan starte med er ut hver dag. Alternativ trening/rask gåtur. Det er preventivt for mild depresjon og øker lykkehormonet. Lag mål. Dere kan gå et sted å løpe i trapper, finne utendørs treningsapparater, ta med engangsgrill og gå til et fin sted. Masse dere kan gjøre, men ut hver dag, og fysisk aktiv. Skape mål i en strukturløs hverdag er viktig!! 
 

Det er mange jeg har hørt om under pandemien som sliter med akkurat det samme som din gutt.