Prøver å ha et godt forhold til min mor, men..

[Anonym bruker]

Jeg ønsker virkelig å ha et godt og velfungerende forhold til min mor både for vår del men også for barnas del som har mistet den andre bestemoren sin. 
 

Men mamma styrer så mye og tar seg så nær av alt mulig at det er ikke mulig å kommunisere eller planlegge noe med henne. Holder på å bli sprø til tider, spesielt i høytider/ferier når vi skal forsøke å planlegge noen dager sammen. Hun endrer mening og planer i hytt og pine, og informerer oss ikke om det engang så jeg kan styre og stelle for besøk, men så kommer hun ikke likevel eller til et annet tidspunkt etc. 

I tillegg er foreldrene mine skilt, men mamma får alltid pappa til å dra til oss samtidig fordi det blir enklest for henne så hun kan sitte på med han. Men de er jo skilt for en grunn, og det blir bare kaos når de skal komme samtidig på overnattingsbesøk/ferier. Jeg hater det, og har forsøkt å si at det passer best at de planlegger besøk/ferier hver for seg, siden vi alle sammen gang på gang ser at det ikke fungerer særlig bra når de skal være her samtidig. Men da blir hun fornærmet og går i en «offerrolle» som jeg blir helt matt av. 
 

Jeg biter så mye i meg når hun er her for at det skal være koselig med besøk, og for at ungene bare skal ha positive opplevelser av å være med besteforeldrene sine. Men prøver jeg forsiktig å si noe som f.eks «kunne vi fått en avklaring på om/når du kommer og om du skal overnatte/hvor lenge slik at det er mulig for oss å vite hvor mye mat vi skal handle inn til i jula/påsken?» da tar hun det som at vi ikke ønsker henne her og blir som en furt unge som vi ikke hører mer i fra på lenge bare fordi vi ønsker forutsigbarhet på noen få ting som må planlegges 🤦🏼‍♀️
 

Noen med samme problemstilling mellom mor/datter og har klart å få det til å fungere fint for alle? 
 

Skulle så ønske at jeg hadde et superbra forhold med moren min slik jeg føler at «alle» andre har.. 

Anonymkode: 45d99...e54

[Anonym bruker]

Boikott henne til hun oppfører seg.

Anonymkode: 2d8bb...dff

[Anonym bruker]

Slutt å spørre når hun vil komme. Inviter henne de dagene det passer for dere: "Hei, vil du komme og være hos oss fra skjærtorsdag til påskeaften?" Om hun da begynner å flytte på dager, endre på planer osv, så si at da passer det ikke for dere. Sånn det er nå så vet hun jo at du gjør alt du kan for å innrette seg etter hennes innfall og påfunn, og det høres nesten ut som hun tester deg for å se hvor flatt hun kan få deg til å ligge. Hun blir sikkert sur de første gangene hun blir avvist, men det blir hun tydeligvis uansett, så hva har du å tape? Jeg vet det ikke er lett. Vi øver oss på å sette grenser selv her i huset, for vi har en slektning som tar for gitt at hun er velkommen og skal være her alle ferier, høytider og merkedager, og hun tar knekken på meg på så mange vis at jeg har begynt å grue meg til ferier fordi jeg vet at vi enten må ha besøk eller avvise, og det er pest eller kolera og jeg vil ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 356c8...8f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Slutt å spørre når hun vil komme. Inviter henne de dagene det passer for dere: "Hei, vil du komme og være hos oss fra skjærtorsdag til påskeaften?" Om hun da begynner å flytte på dager, endre på planer osv, så si at da passer det ikke for dere. Sånn det er nå så vet hun jo at du gjør alt du kan for å innrette seg etter hennes innfall og påfunn, og det høres nesten ut som hun tester deg for å se hvor flatt hun kan få deg til å ligge. Hun blir sikkert sur de første gangene hun blir avvist, men det blir hun tydeligvis uansett, så hva har du å tape? Jeg vet det ikke er lett. Vi øver oss på å sette grenser selv her i huset, for vi har en slektning som tar for gitt at hun er velkommen og skal være her alle ferier, høytider og merkedager, og hun tar knekken på meg på så mange vis at jeg har begynt å grue meg til ferier fordi jeg vet at vi enten må ha besøk eller avvise, og det er pest eller kolera og jeg vil ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 356c8...8f3

Du har nok rett i mye av dette ja. Prøver jeg å ta opp noe på en fin måte så tar hun det i værste mening og svarer alltid «jeg gjør bare det som blir best for alle andre! Jeg bare gjør det slik at alle andre skal ha det best!» så vi kommer ikke igjennom. Hun forstår ikke hva jeg sier når jeg f.eks sier at vi må ha noe å forholde oss til, og at ungene blir lei seg når jeg har sagt at bestemoren skal feire en helligdag med oss, og så kommer hun ikke likevel i siste sekund fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha 5 dager å slappe av på hjemme alene før jobben starter i stedet for «bare» 3 dager. 
 

Hun er her kanskje 3-4 ganger i året på overnatting, da i forbindelse med ferier/høytider fordi det er en god reisevei hit. Men det er altså ikke en eneste gang hun har kommet uten at det har blitt noe styr av det. Og hver gang sitter jeg igjen med en trist følelse av at jeg aldri er «bra nok» for moren min. 

Vet vel selv at dette er bare noe jeg må lære meg å leve med, og at jeg og moren min aldri kommer til å ha det forholdet jeg håpte på at jeg skulle ha med henne. Men det var godt å blåse ut et sted.. 

Anonymkode: 45d99...e54

[Anonym bruker]

Ganske likt her... blir aldri bedre. Alle er bare slemme med henne, hun har aldri vært noe annet enn snill og uselvisk...

Anonymkode: 96fa5...771