Jeg er misunnelig.

[Anonym bruker]

Og jeg føler det så nedverdigende. 
 

Jeg er gift og har tre barn. To store som har flyttet ut og studerer, henholdsvis i Berlin og Oslo. Mannen jobber på sjøen og er borte i 1-2 mnd om gangen, så stort sett er det den yngste og jeg som er hjemme. Også i påsken. Studentene kan jo ikke komme, så da er det meg og mini igjen. Vi koser oss, går på tur, ser film, baker, lager påskepynt og har det fint. 

Men så får jeg snap på snap fra min søster som har alle tre barna hjemme. De lager gode middager, har spillekvelder og gjør ‘påsketing’ sammen. Og her sitter jeg og planlegger påskeeggjakt for én.  

Jeg er takknemlig for at barna mine følger drømmene sine og ikke bor i kjelleren vår i en alder av 24 eller fikk barn som 19 åring som mine nieser, men den egoistiske delen av meg kunne noen ganger ønske at et fagbrev og jobb i den lille bygden vår var nok for dem også. Ulovlige og skammelige tanker, men korona har virkelig isolert oss to som er i dette huset dag ut og dag inn. 
 

Misunnelse er en kjip følelse og det gjør meg til en person jeg ikke ønsker å være. 
 

Slik, utblåsing ferdig 🤪

Anonymkode: b5810...d0e

[Anonym bruker]

Jeg er alene, uten barn, for syk til å jobbe. Det jeg har funnet ut er at hvis man sammenligner sitt eget liv med andres (som man mener har det bedre enn en selv, eller som har noe man selv ønsker), så bryter man seg selv ned. Fokuset blir da på alt man ikke har.

Min måte å gjøre det på, for ikke å bli misunnelig eller nedbrutt, det er å minne meg selv på at jeg virkelig unner andre å ha det bra, spesielt de jeg bryr meg om. Og da greier jeg å snu misunnelse til å heller glede meg på deres vegne. Ikke at jeg går rundt og fokuserer på det, men jeg bare registrerer at de har det som de har det, og at jeg er glad for at de har det godt. Da er det akkurat som om misunnelsen forsvinner. Noen ganger tenker jeg selvfølgelig at jeg skulle ønske at jeg hadde det samme, men da er det på en måte greit, for jeg ser at jeg skiller mellom det å glede meg over at andre har det bra og det å ønske at eget liv var annerledes. Om du ikke greier å glede deg oppriktig over det, så i det minste jobb med det å akseptere. Jeg tror du unner din søster den samlede familien, så bare aksepter at hun har det sånn, og du har det annerledes. Aksepter at din familiesituasjon er som den er.

Da blir det også letter å begynne å fokusere på det man har, tenke mer rasjonelt over hvordan man har det, om det er endringer man kan gjøre for å få det enda bedre osv.

Tror det også er enklere å se egne følelser for det de egentlig er. Misunnelse er ofte så negativt ladet, og man kan føle skam over å føle det. Samtidig er ofte misunnelse veldig upresist. For det er jo ikke det at du mis-unner din søster det hun har. Det er jo heller ikke det at du vil ha hennes familie. Det er mer det at ønsker å ha din egen familie samlet, ha mannen din der, gjøre ting sammen med ham og ungene. Så jeg tror du mer føler på et savn enn egentlig misunnelse?

Når ungene er blitt såpass voksne, så er det jo også en overgang man må akseptere, at livet er i stor endring for dere alle. Det gjør at man ikke lenger kan gå på autopilot og gjøre det man gjorde tidligere for å fylle livet, men man må begynne å gjøre ting annerledes, kanskje gjøre nye ting, kanskje gjøre endringer man ikke har tenkt på tidligere. Det blir jo et tomrom når så mange er borte, og da må det tomrommet fylles med noe annet som både gir glede og mening.

Fortell mannen din at du savner ham i påsken, at du savner å ha ham hjemme. Snakk med yngste og se om dere kan finne på noe ekstra å fylle påsken med.

Anonymkode: 3d7d6...55c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Jeg er alene, uten barn, for syk til å jobbe. Det jeg har funnet ut er at hvis man sammenligner sitt eget liv med andres (som man mener har det bedre enn en selv, eller som har noe man selv ønsker), så bryter man seg selv ned. Fokuset blir da på alt man ikke har.

Min måte å gjøre det på, for ikke å bli misunnelig eller nedbrutt, det er å minne meg selv på at jeg virkelig unner andre å ha det bra, spesielt de jeg bryr meg om. Og da greier jeg å snu misunnelse til å heller glede meg på deres vegne. Ikke at jeg går rundt og fokuserer på det, men jeg bare registrerer at de har det som de har det, og at jeg er glad for at de har det godt. Da er det akkurat som om misunnelsen forsvinner. Noen ganger tenker jeg selvfølgelig at jeg skulle ønske at jeg hadde det samme, men da er det på en måte greit, for jeg ser at jeg skiller mellom det å glede meg over at andre har det bra og det å ønske at eget liv var annerledes. Om du ikke greier å glede deg oppriktig over det, så i det minste jobb med det å akseptere. Jeg tror du unner din søster den samlede familien, så bare aksepter at hun har det sånn, og du har det annerledes. Aksepter at din familiesituasjon er som den er.

Da blir det også letter å begynne å fokusere på det man har, tenke mer rasjonelt over hvordan man har det, om det er endringer man kan gjøre for å få det enda bedre osv.

Tror det også er enklere å se egne følelser for det de egentlig er. Misunnelse er ofte så negativt ladet, og man kan føle skam over å føle det. Samtidig er ofte misunnelse veldig upresist. For det er jo ikke det at du mis-unner din søster det hun har. Det er jo heller ikke det at du vil ha hennes familie. Det er mer det at ønsker å ha din egen familie samlet, ha mannen din der, gjøre ting sammen med ham og ungene. Så jeg tror du mer føler på et savn enn egentlig misunnelse?

Når ungene er blitt såpass voksne, så er det jo også en overgang man må akseptere, at livet er i stor endring for dere alle. Det gjør at man ikke lenger kan gå på autopilot og gjøre det man gjorde tidligere for å fylle livet, men man må begynne å gjøre ting annerledes, kanskje gjøre nye ting, kanskje gjøre endringer man ikke har tenkt på tidligere. Det blir jo et tomrom når så mange er borte, og da må det tomrommet fylles med noe annet som både gir glede og mening.

Fortell mannen din at du savner ham i påsken, at du savner å ha ham hjemme. Snakk med yngste og se om dere kan finne på noe ekstra å fylle påsken med.

Anonymkode: 3d7d6...55c

Så fint svar. 😊💛🐤🌸

Anonymkode: cdaef...35e

[Anonym bruker]

Minn deg på at frem til de eldste flyttet ut så hadde jo du det slik som din søster har nå. Du har hatt din tid. Og så blir det ny runde om noen år når de er ferdig studert og etablert 🤗

Anonymkode: d0dea...416

[Fersk_Kaffe]

Du får trøste deg med at du har også noe andre vil ha. Du har opplevd å få barn. Du har et sted å bo og du er hjemme. Sikkert folk rundt omkring som helst skulle få vært hjemme også men endt opp i en trang leilighet et annet sted. 
 

[Anonym bruker]

Og jeg er misunnelig på deg som har barn, som har en familie og ikke sitter alene 24-7.

Anonymkode: 75b8b...735

[Anonym bruker]

Alle er vel misunnelig på noe.  Jeg er misunnelig på en veninne som har så god inntekt at hun aldri trenger å tenke over hva ting koster og kan ta med barna verden rundt. Selv om jeg vet at hun har jobba for det i forhold til utdannelse osv. 

Anonymkode: f9cda...02c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 30.3.2021 den 14.17):

Jeg er alene, uten barn, for syk til å jobbe. Det jeg har funnet ut er at hvis man sammenligner sitt eget liv med andres (som man mener har det bedre enn en selv, eller som har noe man selv ønsker), så bryter man seg selv ned. Fokuset blir da på alt man ikke har.

Min måte å gjøre det på, for ikke å bli misunnelig eller nedbrutt, det er å minne meg selv på at jeg virkelig unner andre å ha det bra, spesielt de jeg bryr meg om. Og da greier jeg å snu misunnelse til å heller glede meg på deres vegne. Ikke at jeg går rundt og fokuserer på det, men jeg bare registrerer at de har det som de har det, og at jeg er glad for at de har det godt. Da er det akkurat som om misunnelsen forsvinner. Noen ganger tenker jeg selvfølgelig at jeg skulle ønske at jeg hadde det samme, men da er det på en måte greit, for jeg ser at jeg skiller mellom det å glede meg over at andre har det bra og det å ønske at eget liv var annerledes. Om du ikke greier å glede deg oppriktig over det, så i det minste jobb med det å akseptere. Jeg tror du unner din søster den samlede familien, så bare aksepter at hun har det sånn, og du har det annerledes. Aksepter at din familiesituasjon er som den er.

Da blir det også letter å begynne å fokusere på det man har, tenke mer rasjonelt over hvordan man har det, om det er endringer man kan gjøre for å få det enda bedre osv.

Tror det også er enklere å se egne følelser for det de egentlig er. Misunnelse er ofte så negativt ladet, og man kan føle skam over å føle det. Samtidig er ofte misunnelse veldig upresist. For det er jo ikke det at du mis-unner din søster det hun har. Det er jo heller ikke det at du vil ha hennes familie. Det er mer det at ønsker å ha din egen familie samlet, ha mannen din der, gjøre ting sammen med ham og ungene. Så jeg tror du mer føler på et savn enn egentlig misunnelse?

Når ungene er blitt såpass voksne, så er det jo også en overgang man må akseptere, at livet er i stor endring for dere alle. Det gjør at man ikke lenger kan gå på autopilot og gjøre det man gjorde tidligere for å fylle livet, men man må begynne å gjøre ting annerledes, kanskje gjøre nye ting, kanskje gjøre endringer man ikke har tenkt på tidligere. Det blir jo et tomrom når så mange er borte, og da må det tomrommet fylles med noe annet som både gir glede og mening.

Fortell mannen din at du savner ham i påsken, at du savner å ha ham hjemme. Snakk med yngste og se om dere kan finne på noe ekstra å fylle påsken med.

Anonymkode: 3d7d6...55c

Du har rett. Jeg misunner henne jo ikke i den forstand at jeg ikke unner henne å ha det bra. Det er jo det at jeg savner mine og føler meg ensom i påsken. 
 

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Minn deg på at frem til de eldste flyttet ut så hadde jo du det slik som din søster har nå. Du har hatt din tid. Og så blir det ny runde om noen år når de er ferdig studert og etablert 🤗

Anonymkode: d0dea...416

Barna våre (de eldste) er jevngamle, men mens hennes har tatt fagutdannelser og fått jobb på hjemstedet så har mine barn flyttet ut for å studere ved universitet. Ingen av dem får yrker som gjør det aktuelt å flytte tilbake til bygda vår. Så i fremtiden blir nok påsken en tid for besøk til gamle foreldre  

Fersk_Kaffe skrev (7 timer siden):

Du får trøste deg med at du har også noe andre vil ha. Du har opplevd å få barn. Du har et sted å bo og du er hjemme. Sikkert folk rundt omkring som helst skulle få vært hjemme også men endt opp i en trang leilighet et annet sted. 
 

Selvsagt er der mange som har det mye, mye verre enn meg. Men noen ganger er man selvopptatt og selvsentrert. Det skjer sikkert deg også noen ganger?

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Og jeg er misunnelig på deg som har barn, som har en familie og ikke sitter alene 24-7.

Anonymkode: 75b8b...735

Det skjønner jeg godt. Jeg håper du tross alt får en fin påske ❤️

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Alle er vel misunnelig på noe.  Jeg er misunnelig på en veninne som har så god inntekt at hun aldri trenger å tenke over hva ting koster og kan ta med barna verden rundt. Selv om jeg vet at hun har jobba for det i forhold til utdannelse osv. 

Anonymkode: f9cda...02c

Det stemmer nok det, men jeg er svært sjelden misunnelig. Jeg har det generelt veldig bra, men jeg savner barna mine veldig nå. 
 

hi

Anonymkode: b5810...d0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 30.3.2021 den 14.17):

Jeg er alene, uten barn, for syk til å jobbe. Det jeg har funnet ut er at hvis man sammenligner sitt eget liv med andres (som man mener har det bedre enn en selv, eller som har noe man selv ønsker), så bryter man seg selv ned. Fokuset blir da på alt man ikke har.

Min måte å gjøre det på, for ikke å bli misunnelig eller nedbrutt, det er å minne meg selv på at jeg virkelig unner andre å ha det bra, spesielt de jeg bryr meg om. Og da greier jeg å snu misunnelse til å heller glede meg på deres vegne. Ikke at jeg går rundt og fokuserer på det, men jeg bare registrerer at de har det som de har det, og at jeg er glad for at de har det godt. Da er det akkurat som om misunnelsen forsvinner. Noen ganger tenker jeg selvfølgelig at jeg skulle ønske at jeg hadde det samme, men da er det på en måte greit, for jeg ser at jeg skiller mellom det å glede meg over at andre har det bra og det å ønske at eget liv var annerledes. Om du ikke greier å glede deg oppriktig over det, så i det minste jobb med det å akseptere. Jeg tror du unner din søster den samlede familien, så bare aksepter at hun har det sånn, og du har det annerledes. Aksepter at din familiesituasjon er som den er.

Da blir det også letter å begynne å fokusere på det man har, tenke mer rasjonelt over hvordan man har det, om det er endringer man kan gjøre for å få det enda bedre osv.

Tror det også er enklere å se egne følelser for det de egentlig er. Misunnelse er ofte så negativt ladet, og man kan føle skam over å føle det. Samtidig er ofte misunnelse veldig upresist. For det er jo ikke det at du mis-unner din søster det hun har. Det er jo heller ikke det at du vil ha hennes familie. Det er mer det at ønsker å ha din egen familie samlet, ha mannen din der, gjøre ting sammen med ham og ungene. Så jeg tror du mer føler på et savn enn egentlig misunnelse?

Når ungene er blitt såpass voksne, så er det jo også en overgang man må akseptere, at livet er i stor endring for dere alle. Det gjør at man ikke lenger kan gå på autopilot og gjøre det man gjorde tidligere for å fylle livet, men man må begynne å gjøre ting annerledes, kanskje gjøre nye ting, kanskje gjøre endringer man ikke har tenkt på tidligere. Det blir jo et tomrom når så mange er borte, og da må det tomrommet fylles med noe annet som både gir glede og mening.

Fortell mannen din at du savner ham i påsken, at du savner å ha ham hjemme. Snakk med yngste og se om dere kan finne på noe ekstra å fylle påsken med.

Anonymkode: 3d7d6...55c

For gjennomtenkt og godt svar ❤

Høres ut som du er ensom Hi, ikke misunnelig og det er lov, spesielt i disse tider.

Anonymkode: abbb3...687

[Anonym bruker]

Jeg er alene hjemme i påsken fordi barna er hos faren sin. Jeg gleder meg skikkelig til å slappe av og gå lange turer helt alene! Du må lære deg å trives litt i eget selskap

Anonymkode: aeaca...a8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er alene hjemme i påsken fordi barna er hos faren sin. Jeg gleder meg skikkelig til å slappe av og gå lange turer helt alene! Du må lære deg å trives litt i eget selskap

Anonymkode: aeaca...a8e

Men jeg er ikke helt alene. Jeg har et barn jeg må skape en god påske for. Å være alene hadde ikke vært et problem. 
 

hi

Anonymkode: b5810...d0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg er ikke helt alene. Jeg har et barn jeg må skape en god påske for. Å være alene hadde ikke vært et problem. 
 

hi

Anonymkode: b5810...d0e

Da gjør du det dere pleier å gjøre i påsken. Men med noen færre barn

Anonymkode: aeaca...a8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Da gjør du det dere pleier å gjøre i påsken. Men med noen færre barn

Anonymkode: aeaca...a8e

Herlighet! Jeg gjør jo det! Men jeg er sår på å se andre kose seg med storfamilien sin mens jeg savner min. Det er liksom det hi handler om! 

Anonymkode: b5810...d0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Herlighet! Jeg gjør jo det! Men jeg er sår på å se andre kose seg med storfamilien sin mens jeg savner min. Det er liksom det hi handler om! 

Anonymkode: b5810...d0e

Ja, og da kan du etter fortsette med det, eller gjøre det fantastisk for deg selv og den ene du har hjemme. Jeg synes du er overdrevet sår

Anonymkode: aeaca...a8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Ja, og da kan du etter fortsette med det, eller gjøre det fantastisk for deg selv og den ene du har hjemme. Jeg synes du er overdrevet sår

Anonymkode: aeaca...a8e

Hva du mener er faktisk rivende likegyldig. Jeg innrømmer at jeg er flau over følelsene og jeg vet at mange har det verre enn meg. Men noen ganger er følelsene irrasjonelle. 

Anonymkode: b5810...d0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 31.3.2021 den 23.06):

Alle er vel misunnelig på noe.  Jeg er misunnelig på en veninne som har så god inntekt at hun aldri trenger å tenke over hva ting koster og kan ta med barna verden rundt. Selv om jeg vet at hun har jobba for det i forhold til utdannelse osv. 

Anonymkode: f9cda...02c

Jeg er ikke misunnelig. Det har jeg aldri vært. Kanskje da jeg var barn. Jeg unner folk alt godt. Jeg skjønner ikke tankegangen. Man er sin egen lykkes smed. Jeg er ikke misunnelig på de som reiser verden rundt eller har mye penger. Hvorfor skulle jeg det? Da får jeg jobbe mye, så får jeg råd til det. Hi Jeg vil kanskje heller si at du føler en sorg, enn at du er misunnelig. Og det er forståelig. ❤️Men du har jo hatt den tiden selv, med flere barn i heimen. Det er en tid for alt. 

Jeg har en søster som har lagt meg for hat. Hun er misunnelig fordi jeg er ufør etter en ulykke, og får penger fra nav istedenfor å jobbe.. Jeg skjønner ikke tankegangen. Men det er nok vanligere å være som deg HI enn meg. 

Anonymkode: cdaef...35e