Etter snart 17 år sammen er det over...

[Anonym bruker]

Jeg og min mann skal ta ut separasjon etter snart 17 år sammen. Har barn i alderen fra 16-9 år. Har vært i kontakt med familevern kontoret med tanke på mekling og har fått time. 
I dag skal vi ta samtalen med barnen sånn at de får noen dager på å la det synke inn, gråte, få støtte og forklaringer. Har pratet med terapeuten på meklingskontoret som sa at måten vi hadde tenkt å legge det frem hørtes bra ut. Det viktigste var å fortelle sannheten, og sannheten er at vi har vokst fra hverandre.

Jeg var kun 17 år når vi ble sammen og ble raskt gravid. Vi har fått mange fine år sammen, og 3 fantastiske barn. 
Kjærligheten er borte men er fortsatt venner. 
 

Jeg har også innsett at jeg ikke klarer å ha hovedomsorgen for barna. Det hadde rett og slett vært for egoistisk å kjempe for å få det. Jeg har veldig dårlig helse, der jeg på mine verste dager har så store smerter at jeg er mer eller mindre liggende. Har også mange turer inn og ut av sykehus. 
Så det er jeg som kommer til å flytte ut av huset og på den måten la barna beholde sin trygge base her og hverdagen sin. 
Jeg kommer ikke til å flytte langt unna og barna kan komme til meg når de vil, og så må jeg og mannen min bli enige om hvilke dager som blir faste og hvordan vi gjør det i helgene.

Men jeg gruer meg, jeg gruer meg noe helt forferdelig til vi skal ta samtalen!! Jeg gruer meg for jeg vet at vi kommer til å knuse barna!! Man har alltid prøvd å beskyttet de fra noe eller noen som evnt vil de noe vondt, men nå er det vi som foreldre som gjør de vondt og ikke får beskyttet de fra det! 
 

Det er jo ikke sånn at vi går fra at alt har vært greit her hjemme frem til i dag. Selv om det ikke har vært noen krangling mellom oss så har det vært trykket stemning mellom oss i flere mnd, og man vet jo at det har påvirket de, de leser jo en mye mer enn det man er klar over...

Huff vet egentlig hva jeg vil med dette innlegget... Kanskje bare høre at det vil gå bra? At det ikke trenger å bli så traumatisk for barna dersom vi gjør dette så skånsomt for de som mulig... jeg vet ikke...

Anonymkode: d245d...501

[Anonym bruker]

Det kan være lurt å ta samtalen på et annet tidspunkt. Nå risikerer dere å ødelegge påsken for dem i mange år framover fordi de vil assosiere den med dette. Vent en helg i det minste. Og lykke til, jeg skjønner at det må være helt forferdelig!

Anonymkode: e6c07...1ac

[Anonym bruker]

Enig med forrige taler, ikke ta dette midt i en ferie/høytid, da vil jo alltid påsken være forbundet med at mamma og pappa gikk fra hverandre. 

En helt vanlig helg er bedre, neste fredag f.eks. Så får de helga på å fordøye det før de skal på skolen igjen.

Det trenger ikke være så dramatisk for dem, de har sikkert venner med skilte foreldre alle sammen og vet hva det handler om. Det viktige er at dere foreldre beholder den hyggelige tonen, at dere ikke baksnakker hverandre og lager drama. Oppfører dere dere voksent og er venner, så kan det gå helt fint.

Men aksepter deres sorg, det er jo en sorg av kjernefamilien splittes, det er bare ikke sikkert det blir så grusomt som dere tror, ikke med en gang ihvertfall. Noen ganger kommer reaksjonen senere, når livet virkelig blir snudd på hodet, ikke når dere forteller det og livet fortsetter som normalt.

At pappaen beholder huset og har hovedomsorgen letter på prosessen, de trenger ikke flytte, bytte skole osv, de må bare venne seg til at mamma bor et annet sted og vi må dra til henne der. 

Anonymkode: 790a9...072

[Anonym bruker]

Ikke ta det nå midt i påsken da for guds skyld, vent et par helger. Ellers så er jo påsken ødelagt for life for dem. 

Har dere gått til parterapi? 

Anonymkode: 8d309...2cf

[Anonym bruker]

Hva er den gode grunnen til at dere MÅ gå fra hverandre?

Anonymkode: 8e09d...0d3

[Anonym bruker]

Ville ventet til etter påske, av samme grunner gitt i kommentarer over. 

Jeg tenker også det kan være kjekt for barna å ha hverdagen å gå tilbake til etter en sånn samtale (hverdag=skole). Hadde mamma og pappa fortalt om sin skilsmisse i begynnelsen av påska (som i år i tillegg er full av restriksjoner), så hadde jeg ikke hatt et sted å "flykte" til og slippe å kverne tanker hele tiden. Hadde ikke ønsket å sitte oppå foreldra mine i hele påsken etter en sånn beskjed. 

Anonymkode: c2c8e...15c

[Anonym bruker]

Sikke på at dere ikke skal vente til bursdagen til en av ungene eller lille julaften med å si det istedenfor? Eneste tidspunkten som måtte være verre enn to dager før påske. 

Anonymkode: 0414c...3cb

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det bli traumatisk og de skal gråte og styre? Er jo ingen som har dødd.

Anonymkode: 2d26f...8fe

[Anonym bruker]

Vent, vent, vent og lag en koselig påske for barna deres. Min sønn som da var 10 år da vi fortalte det, har krystallklare minner fra det han kaller den verste dagen i livet sitt. Mitt råd er: Ikke gjør det i det hele tatt. Så lenge det ikke er vold eller psykisk terror i bildet, så behold kjernefamilien. Etter at jeg mistet kjernefamilien har jeg forstått hvor viktig den er, ikke minst for barna. Vokser man fra hverandre, kan man vokse sammen igjen. 

Anonymkode: be99f...aff

[Anonym bruker]

Kan ikke huske at det var veldig dramatisk at mamma og papp gikk fra hverandre når jeg var 8 altså, ikke for broren min som var 11 heller. Kjipt, men javel, sånn er det. Å legge opp til at «nå skal vi gråte alle sammen» og planlegge og tilrettelegge for det høres rart ut, la barna ha sine naturlige reaksjoner, men ikke tving dem til å gråte, kanskje tar de det helt ok, hvis det har vært rom for andre følelser en glede og hopp og sprett i livet deres før da... 

men vent en uke eller to, ikke ta det i påsken, det er bare kjipt gjort. «Mamma og pappa skal skilles. - seeeee her er påskeegg, spise masse godis nå så føler du deg bedre...»

Anonymkode: 2c0d2...419

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva er den gode grunnen til at dere MÅ gå fra hverandre?

Anonymkode: 8e09d...0d3

At begge er skamkåte å vil knulle andre 🙄 Sånne egoistiske folk burde blitt fratatt omsorgen for barna! De klarer ikke sette barnas behov først!

Anonymkode: b8c1f...57a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor skal det bli traumatisk og de skal gråte og styre? Er jo ingen som har dødd.

Anonymkode: 2d26f...8fe

Håper virkelig ikke du har unger..

Anonymkode: b8c1f...57a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

At begge er skamkåte å vil knulle andre 🙄 Sånne egoistiske folk burde blitt fratatt omsorgen for barna! De klarer ikke sette barnas behov først!

Anonymkode: b8c1f...57a

It takes one to know one. 

Anonymkode: dd664...f5b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Håper virkelig ikke du har unger..

Anonymkode: b8c1f...57a

Jo

Anonymkode: 2d26f...8fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jo

Anonymkode: 2d26f...8fe

Også tror du at en skilsmisse bare er en bagatell for barna??? 

Anonymkode: b8c1f...57a

[Anonym bruker]

Så slemt av han å komme til deg og bare slenge ut en slik påstand, "vi har vokst fra hverandre"!!!! 😲

Hva tenkte du når han sa det, HI? Hva sa terapeuten til at mannen din kom med noe slikt helt ut av det blå?

Anonymkode: 4ba19...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Så slemt av han å komme til deg og bare slenge ut en slik påstand, "vi har vokst fra hverandre"!!!! 😲

Hva tenkte du når han sa det, HI? Hva sa terapeuten til at mannen din kom med noe slikt helt ut av det blå?

Anonymkode: 4ba19...1e8

Hæ?

Anonymkode: dd664...f5b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Også tror du at en skilsmisse bare er en bagatell for barna??? 

Anonymkode: b8c1f...57a

Det er ikke verdens undergang. Skjerpe dere.

Anonymkode: 2d26f...8fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg og min mann skal ta ut separasjon etter snart 17 år sammen. Har barn i alderen fra 16-9 år. Har vært i kontakt med familevern kontoret med tanke på mekling og har fått time. 
I dag skal vi ta samtalen med barnen sånn at de får noen dager på å la det synke inn, gråte, få støtte og forklaringer. Har pratet med terapeuten på meklingskontoret som sa at måten vi hadde tenkt å legge det frem hørtes bra ut. Det viktigste var å fortelle sannheten, og sannheten er at vi har vokst fra hverandre.

Jeg var kun 17 år når vi ble sammen og ble raskt gravid. Vi har fått mange fine år sammen, og 3 fantastiske barn. 
Kjærligheten er borte men er fortsatt venner. 
 

Jeg har også innsett at jeg ikke klarer å ha hovedomsorgen for barna. Det hadde rett og slett vært for egoistisk å kjempe for å få det. Jeg har veldig dårlig helse, der jeg på mine verste dager har så store smerter at jeg er mer eller mindre liggende. Har også mange turer inn og ut av sykehus. 
Så det er jeg som kommer til å flytte ut av huset og på den måten la barna beholde sin trygge base her og hverdagen sin. 
Jeg kommer ikke til å flytte langt unna og barna kan komme til meg når de vil, og så må jeg og mannen min bli enige om hvilke dager som blir faste og hvordan vi gjør det i helgene.

Men jeg gruer meg, jeg gruer meg noe helt forferdelig til vi skal ta samtalen!! Jeg gruer meg for jeg vet at vi kommer til å knuse barna!! Man har alltid prøvd å beskyttet de fra noe eller noen som evnt vil de noe vondt, men nå er det vi som foreldre som gjør de vondt og ikke får beskyttet de fra det! 
 

Det er jo ikke sånn at vi går fra at alt har vært greit her hjemme frem til i dag. Selv om det ikke har vært noen krangling mellom oss så har det vært trykket stemning mellom oss i flere mnd, og man vet jo at det har påvirket de, de leser jo en mye mer enn det man er klar over...

Huff vet egentlig hva jeg vil med dette innlegget... Kanskje bare høre at det vil gå bra? At det ikke trenger å bli så traumatisk for barna dersom vi gjør dette så skånsomt for de som mulig... jeg vet ikke...

Anonymkode: d245d...501

Denne samtalen tar dere IKKE i dag. 🙄 Skal dere ødelegge hele ferien? Når jeg fikk samme beskjed da jeg var 18,ville jeg bare bort og vekk fra foreldrene. Være litt alene. Da var det fint å være på skolen. Ikke ødelegg påsken. Det er bare dårlig gjort. Da det i en helg som ikke betyr noe. De kommer til å assosiere påske med tristhet resten av livet. 

Anonymkode: c96f2...546

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal det bli traumatisk og de skal gråte og styre? Er jo ingen som har dødd.

Anonymkode: 2d26f...8fe

Du er jo helt korka.

Anonymkode: c96f2...546