Hva er det som skjer med gutten min?

[Anonym bruker]

Han er 8 år. Ønsker ikke å være sosial. Hater å gå ut av huset, hater lekser. Han har veldig mye angst. Han trenger bekreftelse på om vi er glade i han hele tiden. Hvis vi skal gå tur, da nekter han å bli med, jeg sier han kan bli hjemme..men han tørr ikke det og sier at "nå går vi fra han".. jeg trygger hele tiden, forklarer han, venter på han, snakker rolig, oppmuntrer han til å bli med. Forteller han at jeg er så glad i han. Men når vi først er ute da vil han ikke gå sammen med oss, ofte vil han legge seg ned for "å dø"... Dette bekymrer meg...Noen råd?

Anonymkode: b1b3d...59e

[Anonym bruker]

Jeg regner med at dere har koblet inn både lege og annen helsehjelp? Og hva sier lærer om hvordan han har det på skolen?

Har du spurt ham hvorfor han er så mye redd? Om han har opplevd noe ubehagelig?

Anonymkode: ec3dc...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg regner med at dere har koblet inn både lege og annen helsehjelp? Og hva sier lærer om hvordan han har det på skolen?

Har du spurt ham hvorfor han er så mye redd? Om han har opplevd noe ubehagelig?

Anonymkode: ec3dc...08b

Ja. Har koblet inn helsehjelp. Psykologen mente diagnose, jeg er uenig. 

Han er flink på skolen. Men mye usikker. Blir lett et offer 

Anonymkode: b1b3d...59e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Har koblet inn helsehjelp. Psykologen mente diagnose, jeg er uenig. 

Han er flink på skolen. Men mye usikker. Blir lett et offer 

Anonymkode: b1b3d...59e

Hva betyr "mente diagnose" da?

Det er jo ikke normalt at gutter på 8 år sliter så mye psykisk så en diagnose må han jo ha, men det trenger ikke være en alvorlig diagnose og det kan godt hende han med riktig hjelp vil fungere helt normalt.

Bra du har koblet inn helsehjelp da, livet skal være en ganske ubekymret lek når man er 8 år..

Ene datteren min slet på samme alder, veldig seperasjonsangst plutselig. Klarte ikke helt sette ord på hva hun var redd for, bare at noe skulle skje når jeg ikke var sammen med henne. Hun snakket litt med helsesøster og vi trygget henne veldig uten å "dille" for mye. Hun kunne ikke slippe bursdager og trening, men jeg kunne være på sidelinjen så hun følte seg trygg. Plutselig gikk det over like brått som det kom, men det varte noen måneder.

Anonymkode: 47ce1...33b

[Anonym bruker]

Dere har, og fortsatt, diller for mye med ham. Still krav og la gutten oppleve mestring når han får det til

Anonymkode: 5d2b5...6b1

[Anonym bruker]

Hva slags diagnose mente psykologen da? 

Forundrer meg stadig over foreldre som er bekymret for barnet sitt, kontakter kyndig hjelp og bestemmer seg for å være uenig i det fagfolkene mener. 

Mener psykologen den kan være en diagnose, må du jo ta videre kontakte med bup for å få klarhet i det. Eller skal du bare være uenig? 

Anonymkode: 10fdf...004

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Han er 8 år. Ønsker ikke å være sosial. Hater å gå ut av huset, hater lekser. Han har veldig mye angst. Han trenger bekreftelse på om vi er glade i han hele tiden. Hvis vi skal gå tur, da nekter han å bli med, jeg sier han kan bli hjemme..men han tørr ikke det og sier at "nå går vi fra han".. jeg trygger hele tiden, forklarer han, venter på han, snakker rolig, oppmuntrer han til å bli med. Forteller han at jeg er så glad i han. Men når vi først er ute da vil han ikke gå sammen med oss, ofte vil han legge seg ned for "å dø"... Dette bekymrer meg...Noen råd?

Anonymkode: b1b3d...59e

Skulle tro at dette var min sønn. Også 8 år og trenger utrolig mye bekreftelse. Her er Bup i bildet da det er mye styr på skolen også, så vi håper på hjelp derfra. Vi har to yngre barn også så det er svært krevende når eldstemann trenger mye støtte hele tiden. 

Anonymkode: 342f9...4ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Skulle tro at dette var min sønn. Også 8 år og trenger utrolig mye bekreftelse. Her er Bup i bildet da det er mye styr på skolen også, så vi håper på hjelp derfra. Vi har to yngre barn også så det er svært krevende når eldstemann trenger mye støtte hele tiden. 

Anonymkode: 342f9...4ea

Masse lykke til ❤ Har du en følelse på årsaken?  Jeg er redd for at grunnen for min gutt sin del er at vi har levd med psykisk vold her hjemme (han sliter med senvirkninger tror jeg 😢

Anonymkode: b1b3d...59e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Masse lykke til ❤ Har du en følelse på årsaken?  Jeg er redd for at grunnen for min gutt sin del er at vi har levd med psykisk vold her hjemme (han sliter med senvirkninger tror jeg 😢

Anonymkode: b1b3d...59e

Høres jo veldig logisk ut. 

Anonymkode: 58ccd...a41

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Masse lykke til ❤ Har du en følelse på årsaken?  Jeg er redd for at grunnen for min gutt sin del er at vi har levd med psykisk vold her hjemme (han sliter med senvirkninger tror jeg 😢

Anonymkode: b1b3d...59e

Nei ikke noe sånt her. Vi er veldig gjennomsnittlige på alle plan. Han har alltid vært sånn så tror nesten det er et personlighetstrekk (ev adhd). 

Anonymkode: 342f9...4ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Masse lykke til ❤ Har du en følelse på årsaken?  Jeg er redd for at grunnen for min gutt sin del er at vi har levd med psykisk vold her hjemme (han sliter med senvirkninger tror jeg 😢

Anonymkode: b1b3d...59e

Og enda er du uenig med psykologen at det kan være snakk om en diagnose?? Du vet at både angst, ptsd og andre traumereaksjoner er diagnoser (som man kan leve godt med og kanskje bli helt kvitt med riktig behandling)? 

Du har fortsatt ikke svart på hva psykologen mente, ei heller om du søker videre hjelp. Ta nå tak for sønnen din! 

Anonymkode: 10fdf...004

[Anonym bruker]

Hvis han føler seg grunnleggende utrygg har dere ikke trygget han nok. Så det dere driver med er ikke arbeid med grunnproblemet. Det har høyst sannsynlig skjedd en hendelse ellee gjebtangende hendelser enten i hjemmet eller et annet sted. Er han egentlig senesetiv. Noen barn er så senestive at de kjenner på hvilke følelser  andre (og foreldre) egentlig har. Så hvis man har en utad «korrekt atferd» mens hvis det indre i deg skriker at du «ikke liker han» at han burde jo bare greie seg selv så kjenner han det. Spør han om han føler han vet hva andre mennesker tenker eller føler om han... Gjør han det så kan jeg sende deg noen linker. 
 

 

Anonymkode: 13a79...304

[prekæs]

Kanskje han har blitt engstelig av verdenssituasjonen nå? Kanskje han bekymrer seg  når det gjelder covid 19. Forsøk å snakke med ham og få han til å sette ord på bekymringene sine. Han er stor nok til å ha tanker og bekymringer rundt dette.