Trenger en mentor

[Anonym bruker]

Hei jeg er straks 40 år og begynt å studere. Jeg har barn på 10 og 12, så føler at jeg har god tid til å studere. MEN jeg har jobbet i en veldig praktisk rettet jobb uten noe lederansvar eller særlig ansvar utover egne arbeidsoppgaver. Jeg er livredd for å begynne å jobbe da jeg ikke har noe relevant erfaring med mitt kue yrke! Flere har anbefalt å skaffe meg en mentor. Men har heller ikke noe nettverking den bransjen. Så må ta kontakt med helt ukjente mennesker eventuelt. Hva hadde DU tenkt dersom en ukjent tik kontakt og spurte om du kunne tenke deg en slags mentor rolle i det fagfeltet du er god på? Hadde du opplevd det som frekt? Pågående ? Hyggelig ? Mvh usikker på om jeg ikke bare skal gå tilbake til gamlejobben 😀

Anonymkode: bafaf...72b

[Anonym bruker]

Jeg har to utdanninger, da jeg tok den siste fikk jeg det jeg vil kalle en mentor. Det utgjorde en enorm forskjell for meg både under utdanningen og etterpå. Fordi jeg merket hvor mye jeg lærte av dette så tok jeg også kontakt med to andre, som lot meg hospitere hos dem over noe tid. Samtidig hadde jeg den første i alle årene av studiet og en liten tid etterpå.

Jeg er evig takknemlig over at det finnes folk som er villig til å gjøre dette, så de gangene jeg selv har fått spørsmål om hospitering, så har jeg tatt imot dem med glede. Ikke bare for å "gi videre" det jeg selv var så heldig å få, men like mye fordi det er givende, og det gjør at jeg må holde meg oppdatert og stadig reflektere over hva jeg gjør og hvorfor. Så etter min mening er dette et gode både for den som har en mentor og den som er mentor.

Mitt inntrykk er at de som ber om slikt har tenkt gjennom det på forhånd, noen mer bevisst enn andre, men at de likevel har et veldig ønske om å lære og forstå i praksis, ikke bare teoretisk.

Det kan være veldig varierende hvor mye tid man ev. har til slikt arbeid. En ting er å ha med seg en i praksis som skal observere, men det er jo også en fordel om man har tid til å snakke om oppgaver, teori, praksis, utøvelse også, for å reflektere, kunne stille spørsmål osv. Dette var jeg obs på da jeg selv søkte mentor/hospiteringer, og var derfor veldig ydmyk mtp. hvor mye eller lite tid de ulike hadde, var villig til å tilpasse meg veldig for at det skulle være gjennomførbart, og passet på å holde riktig distanse når det var påkrevd. Det vil alltid kreve litt mer av mentoren, og det tenker jeg det er viktig å vise forståelse for. Ikke nødvendigvis si så mye om det, men vise at man setter pris på det, har en god dialog om tidsbruk, om planer må endres osv.

Og du - om du spør og får nei... da er du akkurat like langt som i dag, du har ikke mistet noe. Da spør du bare videre til du treffer en som både har muligheten og har lyst til å hjelpe deg

Lykke til

Anonymkode: 8ffc1...7f1

[Anonym bruker]

Tenker at det er greit å spørre, og at du bør kunne tilby attest til CV’n til vedkommende. 

Anonymkode: fd6d3...9a0

[Superdolly]

Du kan alltid spørre. 

I min jobb, slik situasjonen er nå, ville jeg sagt nei med mindre dette gikk gjennom sjefen og jeg fikk fritak fra andre arbeidsoppgaver tilsvarende den tidsbruken jeg ville måtte avse til deg og mentorrollen. Ikke for å være vrang, men slik situasjonen er nå med korona og mye sykefravær på jobb er det bare såvidt jeg holder hodet over vannet som det er. Så en frivillig, ubetalt ekstrajobb som skulle beslaglegge enda flere av døgnets timer ville vært helt uaktuelt.