Foreldres mening om mine valg

[Anonym bruker]

Jeg opplever ofte at mine foreldre har en mening om hva jeg bestemmer meg for å gjøre. Dersom de er enige og synes beslutningen har noe for seg (f.eks å ta etterutdannelse, innkjøp av bruktbil i stedet for nybil el.l) så er de utrolig støttende og positive til dette. 

Dersom jeg nevner f.eks at jeg har lyst til å kjøpe hund så kommer det bare et åja, ja det var jo lurt (ironisk), du vet det er mye ansvar, du har hunden lenge osv. Vi hadde hund da jeg var liten og det var helt herlig. Min mor syntes hunden ble altfor stor så hun orket ikke å ta seg av den noe mer enn det mest nødvendigste så de var vel ikke så veldig reflektert i beslutningen sin de heller. 
Nylig fortalte jeg dem om noen planer vi hadde angående min datter, og de reagerte veldig, veldig dårlig. Veldig! De ble helt forferdet og kunne ikke tro at jeg ville finne på noe slikt, uansvarlig mente de det var.

Uavhengig av hva dette gjelder - er det noen som opplever at foreldre blander seg inn i barns avgjørelser på denne måten? Hvordan takler dere dette? Jeg er over 40 år og har hatt noen vanskelige år bak meg hvor de har støttet som best de kan - gir det dem noen rett til å reagere slik?

Jeg fortalte dette for en måned siden, fremdeles snakker vi ikke om det og selv da jeg prøvde i dag så fikk jeg beskjed om at de ikke orket å snakke om det fordi de forsto ikke hvordan jeg kunne gjøre dette.

Anonymkode: 7578c...81b

[Anonym bruker]

Pappa er ikke slik, men begge tantene mine er det. Fryktelig irriterende så jeg gidder ikke dele noe med dem. Snakker kun om ‘vær og vind’. Mindre frustrerende for meg😊

Anonymkode: ee16e...341

[Anonym bruker]

mamma gjør det hele tiden jeg vil gjøre noe hun selv ikke er så begeistret for. 
Det kan være en mann jeg har valgt å date eller ha som "venn", jobb jeg vil velge, hvor jeg vil bo. 

Vet ikke om dette her blir det samme, men mamma har liksom altid vært veldig "dempende" hvis du forstår. 
Er jo voksen nå så hun påvirker meg ikke like mye, men hun har liksom vært den som holdt igjen alle. Negativ til alt jeg har villet på en måte.

Anonymkode: 63e9d...fc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

mamma gjør det hele tiden jeg vil gjøre noe hun selv ikke er så begeistret for. 
Det kan være en mann jeg har valgt å date eller ha som "venn", jobb jeg vil velge, hvor jeg vil bo. 

Vet ikke om dette her blir det samme, men mamma har liksom altid vært veldig "dempende" hvis du forstår. 
Er jo voksen nå så hun påvirker meg ikke like mye, men hun har liksom vært den som holdt igjen alle. Negativ til alt jeg har villet på en måte.

Anonymkode: 63e9d...fc3

HI

...eller kanskje litt kontrollerende. Som i at en forelder ofte vet hva som er best...?
Jeg tror aldri i livet at min far ville ha akseptert at hans foreldre eller svigerforeldre hadde blandet seg inn i avgjørelser på den måten, det tror jeg heller aldri at de gjorde.

Jeg føler også at det selvfølgelig noen ganger kan være at de har rett, men det vet jo ingen på forhånd. Og man må jo feile på egenhånd her i livet - ikke tro at man skal gå gjennom livet uten å ha tatt en eneste feil beslutning.

Anonymkode: 7578c...81b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

HI

...eller kanskje litt kontrollerende. Som i at en forelder ofte vet hva som er best...?
Jeg tror aldri i livet at min far ville ha akseptert at hans foreldre eller svigerforeldre hadde blandet seg inn i avgjørelser på den måten, det tror jeg heller aldri at de gjorde.

Jeg føler også at det selvfølgelig noen ganger kan være at de har rett, men det vet jo ingen på forhånd. Og man må jo feile på egenhånd her i livet - ikke tro at man skal gå gjennom livet uten å ha tatt en eneste feil beslutning.

Anonymkode: 7578c...81b

Noen foreldre aksepterer dette mer enn andre. Jeg har hatt venner som hadde foreldre som knapt brydde seg om dem. Hang i sentrum til langt på kveld og tok nærmest alle avgjørelser selv. 

Så har jeg noen venner som har foreldre som omtrent kaster dem på dør når de blir 18. Veldig sånn "nå er du myndig og ansvarlig for deg selv. jeg har gjort mitt"

Min mor er mer sånn som sliter med å gi slipp ja. Det har ført til problemer for meg. Var for eksempel en gang for sånn 10 år siden jeg var på fest, og jeg hadde gått hånd i hånd med ei som var lesbisk og blitt med henne hjem. Dette hadde mamma sett og jeg fikk en sms rett etterpå om at jeg nå må rekne med at det blir rykter. Jeg hadde da faen ikke spurt henne om hvem jeg skal flørte med og ikke. Men hun har alltid brydd seg veldig hva andre tror, selv om hun nekter for det. Alle sier jo at de ikke bryr  seg hva andre tenker, men det gjør hun enda, jeg så det i fjor da hun gråt pga et rykte som ble satt ut om at hun hadde rotet med en (hun hadde ikke det). Føler bestemor, altså hennes mor var mer realistisk på dette området, selv om hun også alltid har vært ganske engstelig. grunnen til min og mammas konflikt er nok at jeg har litt mer ekstreme behov, jeg ble ikke denne rolige fornuftige jenta som slo meg til ro fort. 

Ja, det er jævla irriterende. Ja, man må feile på egenhånd for ellers lever man da for pokker ikke! det har jeg hardt fått erfare. Så har vi de foreldrene som presser barna sine til å ta de valgene de selv ville tatt i etterpåkloksapens alder.
 

Anonymkode: 63e9d...fc3

[Anonym bruker]

Hvis jeg deler ting med foreldrene mine må jeg regne med å få deres mening ja. De er mennesker som bryr seg om meg, de kommer ikke alltid til å være enig bare fordi jeg vil det.

Anonymkode: 348f9...7be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hvis jeg deler ting med foreldrene mine må jeg regne med å få deres mening ja. De er mennesker som bryr seg om meg, de kommer ikke alltid til å være enig bare fordi jeg vil det.

Anonymkode: 348f9...7be

Hi. 

Ja det forstår jeg også, men fra å si sin mening, som de selvfølgelig har lov til, til å være så åpenlyst mot et prosjekt, og ikke kunne snakke om det en gang fler uker senere, det synes jeg er på grensen til å leke overformynderi.

Resultatet blir jo at jeg ikke forteller noe mer av planer eller ting vi gjør...

 

 

 

 

Anonymkode: 7578c...81b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg opplever ofte at mine foreldre har en mening om hva jeg bestemmer meg for å gjøre. Dersom de er enige og synes beslutningen har noe for seg (f.eks å ta etterutdannelse, innkjøp av bruktbil i stedet for nybil el.l) så er de utrolig støttende og positive til dette. 

Dersom jeg nevner f.eks at jeg har lyst til å kjøpe hund så kommer det bare et åja, ja det var jo lurt (ironisk), du vet det er mye ansvar, du har hunden lenge osv. Vi hadde hund da jeg var liten og det var helt herlig. Min mor syntes hunden ble altfor stor så hun orket ikke å ta seg av den noe mer enn det mest nødvendigste så de var vel ikke så veldig reflektert i beslutningen sin de heller. 
Nylig fortalte jeg dem om noen planer vi hadde angående min datter, og de reagerte veldig, veldig dårlig. Veldig! De ble helt forferdet og kunne ikke tro at jeg ville finne på noe slikt, uansvarlig mente de det var.

Uavhengig av hva dette gjelder - er det noen som opplever at foreldre blander seg inn i barns avgjørelser på denne måten? Hvordan takler dere dette? Jeg er over 40 år og har hatt noen vanskelige år bak meg hvor de har støttet som best de kan - gir det dem noen rett til å reagere slik?

Jeg fortalte dette for en måned siden, fremdeles snakker vi ikke om det og selv da jeg prøvde i dag så fikk jeg beskjed om at de ikke orket å snakke om det fordi de forsto ikke hvordan jeg kunne gjøre dette.

Anonymkode: 7578c...81b

Jeg har for lengst sluttet å bry meg om hva foreldrene mener om mine valg som 40-åring. Jeg verken drikker eller røyker, forsømmer barna mine eller bryter lover. Så at jeg velger å ta tatoveringer, ha gother-stil (er hobbymusiker med svart metall som spesialitet), skifte jobb uten å sette familiens økonomi i fare eller anskaffe meg et dyr som jeg er kapabel til å ta ansvar for, er min avgjørelse alene. Mange foreldre har tendenser til å behandle sine voksne barn som babyer og prøve å bestemme over dem. Mine foreldre kommer fra et land der foreldrene, særlig mødrene, har veldig sterk påvirkning og bestemmer over sine voksne barn, men jeg har stått på mitt, og de har endret seg veldig mye med tiden. 

Jeg har sagt rett ut til mine foreldre at hvis de skal komme med negativitet og presse meg til å gjøre det de vil, kunne det føre til mindre kontakt. De fikk velge selv om de ønsket å omgås meg ofte eller presse og mase, og ha minimal omgang med meg og mine barn.

Anonymkode: e4f51...732