Gå til innhold

Hvis du er uvenner med din bror


Anbefalte innlegg

Skrevet

La oss si at du gang på gang blir uvenner med din bror. Inviterer du han likevel i bursdagen din? For så å gå tilbake til å ha dårlig kontakt neste dag igjen..? Eller er du uvenn uansett bursdag? 

Anonymkode: 44e03...729

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han har nok aldri vært tilstede på min bursdag, og han kan ryke og reise. Han kom ikke i mine barns konfirmasjoner heller. Må bare få noen gamle foreldre i graven, så blir all kontakt kuttet. 

Anonymkode: 7b43f...b06

Skrevet
Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

La oss si at du gang på gang blir uvenner med din bror. Inviterer du han likevel i bursdagen din? For så å gå tilbake til å ha dårlig kontakt neste dag igjen..? Eller er du uvenn uansett bursdag? 

Anonymkode: 44e03...729

Er dere uvenner, så er dere uvenner. 

Anonymkode: 0e3fe...fa0

Skrevet

Snakker vi om voksne mennesker?

Anonymkode: 823d3...2d7

Skrevet

Vi pleier ikke be hverandre nå som vi er voksne,så er nok ikke krise å ikke bli bedt i voksen alder. 

Søster var veldig sur på meg, og jeg fikk ikke komme i bursdagen til sønnen hennes, han ble 7 år. Det synes jeg var veldig veldig dårlig gjort. Det gikk utover hennes barn og mine barn. 

Anonymkode: 26f7e...db0

Skrevet

«Du får ikke komme i bursdagen min!» Er ikke det slik småbarn sier? 
Jeg blir ikke jevnlig uvenn med folk, hverken søsken eller andre. Hadde jeg hatt søsken som jeg slet med å omgås, hadde jeg tatt et standpunkt på hvor tett jeg kunne ha dem. Vingling hadde jeg ikke orket. Kunne jeg ikke holdt ut med dem i noen anledninger hadde jeg glatt latt være å markere min egen bursdag ihvertfall.

Å la være å invitere til barnas bursdag sitter lenger inne, men det er klart at det finnes grunner til det også, at de ikke klarer å la være å ruse seg f.eks.

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Snakker vi om voksne mennesker?

Anonymkode: 823d3...2d7

Ja. Er derfor jeg reagerer

Anonymkode: 44e03...729

Skrevet

Hvis man som voksen stadig kommer på kant med andre voksne i familien, i sine kjærlighetsforhold, i arbeidslivet og i nærmiljøet er det vel grunn til å titte i seg i speilet og innse at det er en selv det er noe galt med. "Du får ikke komme i bursdagen min" er utgått på dato, altså.

Anonymkode: cb4f4...005

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvis man som voksen stadig kommer på kant med andre voksne i familien, i sine kjærlighetsforhold, i arbeidslivet og i nærmiljøet er det vel grunn til å titte i seg i speilet og innse at det er en selv det er noe galt med. "Du får ikke komme i bursdagen min" er utgått på dato, altså.

Anonymkode: cb4f4...005

Jeg som voksen kommer på kant med min bror, men ingen andre. Vi har aldri hatt noe godt forhold. Inviterer han aldri, og blir heller aldri invitert på noe (jeg verken ønsker eller trenger det).

Anonymkode: 1f0e9...78a

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja. Er derfor jeg reagerer

Anonymkode: 44e03...729

Hva reagerer du på, da? At han ikke har invitert deg i bursdagen sin fordi dere er uvenner?

Skrevet
Banderas skrev (1 time siden):

Hva reagerer du på, da? At han ikke har invitert deg i bursdagen sin fordi dere er uvenner?

Jeg er ikke uvenner med noen.

Men min mann blir til stadighet uvenner med folk. Men akkurat på bursdagen da kan de være venner. Dette syns jeg er underlig 

Anonymkode: 44e03...729

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er ikke uvenner med noen.

Men min mann blir til stadighet uvenner med folk. Men akkurat på bursdagen da kan de være venner. Dette syns jeg er underlig 

Anonymkode: 44e03...729

Du vil være med en sånn tulling?

Anonymkode: cb4f4...005

Skrevet

Jeg har et komplisert forhold til min søster. Hun sliter psykisk, og jeg har ikke tall på hvor mange anledninger hun har ødelagt for meg med å kjefte, trampe demonstrativt ut av stua, drukket seg full i bursdager, sendt rasende meldinger etterpå osv osv. Inviterer henne ikke lenger i bursdager. På julaften er hun allikevel alltid invitert, rett og slett av hensyn til mine foreldre. Vil ikke at de skal tenke at de må velge mellom meg og min familie, og hun som er enslig. Når foreldrene mine på et tidspunkt ikke lenger lever, vil jeg ikke lenger invitere henne. Hun inviteres av hensyn til dem, og med en viss oppofrelse fra min side, skuldrene er aldri helt nede når hun er der. 

Anonymkode: dd7d2...420

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke uvenner med noen.

Men min mann blir til stadighet uvenner med folk. Men akkurat på bursdagen da kan de være venner. Dette syns jeg er underlig 

Anonymkode: 44e03...729

Ekspander  

Du vil være med en sånn tulling?

Det er til tider svært utfordrende ja

Anonymkode: 44e03...729

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et komplisert forhold til min søster. Hun sliter psykisk, og jeg har ikke tall på hvor mange anledninger hun har ødelagt for meg med å kjefte, trampe demonstrativt ut av stua, drukket seg full i bursdager, sendt rasende meldinger etterpå osv osv. Inviterer henne ikke lenger i bursdager. På julaften er hun allikevel alltid invitert, rett og slett av hensyn til mine foreldre. Vil ikke at de skal tenke at de må velge mellom meg og min familie, og hun som er enslig. Når foreldrene mine på et tidspunkt ikke lenger lever, vil jeg ikke lenger invitere henne. Hun inviteres av hensyn til dem, og med en viss oppofrelse fra min side, skuldrene er aldri helt nede når hun er der. 

Anonymkode: dd7d2...420

Føler med deg! Har det likt, bortsett fra at hu er blitt alene med et barn. Og jeg orker faktisk ikke å gå på nåler og vokte alle ord jeg sier og alle handlinger jeg gjør. Har gjort det i over 30 år nå. Den magiske grensa blir nådd en vakker dag.

Anonymkode: c274a...549

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...