19 åring som ikke bidrar hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg er så fortvilet. Vi har flere barn hvorav eldste er 19 år. Hun studerer deltid og jobber deltid. Hun får selvfølgelig alt av mat hjemme...vi betaler telefon for henne. Hun dekker busskort og klær selv. Hun tjener ca 15.000,- i mnd. Vi betaler skolen. Hun har sluttet helt å bidra hjemme med faste oppgaver. Det er kjefting og sure miner. Jeg mener hun kan bidra med faste oppgaver som feks støvsuging en gang i uken eller ta oppvaskmaskinen. Hun mener ingen andre foreldre kjefter like mye som oss. Nå har jeg sluttet å være sjåføren hennes. Hun tenker nok siden hun satte inn i oppvaskmaskinen i går at jeg skal kjøre henne hele dagen i dag. Jeg syns ikke det er for mye forlangt at hun bidrar hjemme, vi voksne jobbe 100% begge to og det er travle dager. Jeg er tydeligvis mor fra helvete og faren forstår ingenting. Er jeg helt urimelig?

Anonymkode: 68dab...a1c

[Anonym bruker]

Her hadde jeg valgt å ta husleie iom at hun ikke er interessert i å bidra på annet vis. For å sitte med 15000kr i måneden til kun gøy etter at alt av faste utgifter mat er betalt er mer enn de fleste har i en normal husholdning. 

Anonymkode: 96492...8f1

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym over. Om ikke hun bidra til husholdningen i form av vasking av klær, støvsuging eller matlaging så må hun bidr økonomisk. Hun har det som plommen i egget. Hun tjener godt med penger og betaler kun for egen moro.

Dere som foreldre må forberede henne på livet som kommer hvor tjente penger går til livet opphold ikke kos og moro. Slutt å betale for hennes telefon - hun har selv råd til dette. Og krev hun betaler 5000,- for mat og servisering ved å bo hjemme

Anonymkode: feea9...079

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke urimelig.

Jeg ville forsøkt å snakke med henne, uten å kritisere eller kjefte. Ville spurt henne hvorfor hun har sluttet å bidra hjemme, om det er en årsak til det. Har hun det egentlig bra? Har det skjedd noe som gjør at hun sliter ekstra?

Vil du heller ta en annen fremgangsmåte så er det mulig å kalle inn til familieråd. Ikke snakke om henne direkte, men si at dere nå må se på alt som må gjøres for å få familien AS til å gå rundt i hverdagen. Still forberedt med lister over alt som må gjøres på en uke, og så sette opp en liste over ting hver enkelt skal ha som oppgaver. Da vil dere foreldres bli mye lengre enn barnas lister, men det tenker jeg også er en god bevisstgjøring for alle barna, at de ser det er mye mer som må gjøres enn hva de tenker på. Så fordeler dere oppgaver ut fra alder, evner og ev. interesser. Kanskje en av ungene hater å tørke støv, men synes det er greit å lage middag eller ha ansvar for å rydde opp i noe annet.

Hun er jo myndig og voksen, så hun må jo forstå at hun nå må bidra. En annen ting er hva hun bruker pengene hun tjener på. Dere betaler bolig, mat, telefon og skole. Hvor mye sparer hun hver måned? Hun bør jo kunne spare 10 000 i måneden og likevel ha det helt romslig.

Hvis hun setter seg helt på bakbeina, da ville jeg tatt en strengere tilnærming, satt meg ned og skrevet budsjett ut fra hva det koster å f.eks. leie en hybel i området dere bor i, så tatt med alle utgifter hun da ville hatt om hun skulle betale husleie, strøm, forsikring, mat, skoleavgifter, buss, telefon, klær, frisør, kosmetikk, sosiale ting (kino, kafé, treningsavgift). Og så se hva hun faktisk sparer på å bo hjemme, og at hun har en kjempefordel som istedenfor å måtte slite med alt dette selv, heller kan bo hjemme, ta litt ansvar og samtidig få spart seg opp begynnelsen på en god egenkapital for bolig.

 

Anonymkode: bc024...6a0

[amandine]

Jeg hadde krevet at hun satte hvertfall halvparten av lønna på sparekonto som husleie ( som hun kan bruke til egenkapital senere), at hun bidro praktisk, at hun dekket egen telefon og buss og at hun tok lappen.

[Anonym bruker]

Grunnen til at hun nå ikke bidrar hjemme er at vi har som «regel» at for å få noe må man gi noe. Hun mener nå at siden hun kjøper egne klær så skal hun ikke bidra hjemme. Hun «skylder» på korona og at hun er deprimert som hun så fint kaller det når jeg spør om hun ikke har tenkt i det minste å rydde rommet sitt eller kaste bosset som lukter sånn at jeg holder på å spy. Men hun ikke er ikke så deppa at hun ikke greier fester hver helg. Og når jeg tar opp dette får jeg meldinger med hvor mye hun gleder seg til å flytte lengst mulig vekk fra familien. Forferdelig sårende egentlig. Jeg er enebarn og vokst opp ganske bortskjemt, men jeg hadde mine feider med mine foreldre jeg også...men jeg var aldri som dette. 
HI

Anonymkode: 68dab...a1c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er så fortvilet. Vi har flere barn hvorav eldste er 19 år. Hun studerer deltid og jobber deltid. Hun får selvfølgelig alt av mat hjemme...vi betaler telefon for henne. Hun dekker busskort og klær selv. Hun tjener ca 15.000,- i mnd. Vi betaler skolen. Hun har sluttet helt å bidra hjemme med faste oppgaver. Det er kjefting og sure miner. Jeg mener hun kan bidra med faste oppgaver som feks støvsuging en gang i uken eller ta oppvaskmaskinen. Hun mener ingen andre foreldre kjefter like mye som oss. Nå har jeg sluttet å være sjåføren hennes. Hun tenker nok siden hun satte inn i oppvaskmaskinen i går at jeg skal kjøre henne hele dagen i dag. Jeg syns ikke det er for mye forlangt at hun bidrar hjemme, vi voksne jobbe 100% begge to og det er travle dager. Jeg er tydeligvis mor fra helvete og faren forstår ingenting. Er jeg helt urimelig?

Anonymkode: 68dab...a1c

Er du virkelig så handlingslammet at du ikke vet hva du skal gjøre? Er jo bare å kreve husleie. Slutte å vaske tøyet hennes, slutte å gi henne mat. Hun trenger jo fortsatt oppdragelse! 

Anonymkode: 0365d...dd5

[Anonym bruker]

Hun er som voksen å regne og tjener egne penger. Sett klare krav og steng både kjøleskap, telefon, bildører og nettilgang hvis hun ikke gidder å bidra, men samtidig tror jeg dere skal huske at hun fortsatt er ung og higer etter ros og respekt fra dere. Ros henne for alt som er bra. Fortell henne at dere er dtolte av henne. Skryt av henne til andre så hun hører det.

Selv om hun er stor kommer man som regel lengst med ros og å gi henne et bilde av seg selv som en som er flink, snill osv.

Anonymkode: 1d36a...e2d

[Anonym bruker]

Jaja. Jeg er uenig med dere alle. 😂 Jeg har alltid vært pliktoppfyllende og hjelpsom. Men den ungdomstiden er ikke bare bare altså. Jeg hadde ikke giddi å mast. Jeg slo meg helt vrang jeg også,følte at foreldrene mine bare kjefta. Da jeg rundet 20 år, ble jeg mere voksen,og begynte selv å gjøre ting hjemme. Da jeg var 18/19,var jeg nok opptatt av meg og mitt. Ikke for å være slem, men man tenker ikke som voksne. Jeg hadde latt ungdommen være.  Men jeg hadde passet på at ungdommen sparte noen tusen lapper i mnd til egen kapital. 

Anonymkode: 8af5a...960

[Anonym bruker]

Men hvis hun mener at man skal få goder etter hva man bidrar med så er hun hjertelig velkommen til å sørge for egen mat, vask av egne klær og selvsagt betale sin egen telefon - i tillegg til å enten betale husleie eller spare store deler av lønnen. 

Hvorfor skal hun bidra mindre enn dere?

Anonymkode: 48224...5ca

[Anonym bruker]

Min 20 åring bor hjemme. Han studerer og jobber 70%. Han gjør ikke mye hjemme, men holder rommet sitt ryddig. Det er der han tilbringe tiden sin. Men han betaler sin egen mobilregning og gir oss ett par tusen i husleie/ mat.. 

Anonymkode: f59ad...635

[gale damen]

Jeg er jo fristet til å påpeke at dere selv har gjort en noe mangelfull innsats på oppdragersiden når dette er resultatet. 

Med hennes egen teori om å gi og ta, så ville klær ikke lengre bli vasket, mobil ikke betalt, wifipasdord endret etc. 

Hvis hun ikke bidrar, får hun ingen goder. 

Endret 21. mars 2021 av gale damen

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Grunnen til at hun nå ikke bidrar hjemme er at vi har som «regel» at for å få noe må man gi noe. Hun mener nå at siden hun kjøper egne klær så skal hun ikke bidra hjemme. Hun «skylder» på korona og at hun er deprimert som hun så fint kaller det når jeg spør om hun ikke har tenkt i det minste å rydde rommet sitt eller kaste bosset som lukter sånn at jeg holder på å spy. Men hun ikke er ikke så deppa at hun ikke greier fester hver helg. Og når jeg tar opp dette får jeg meldinger med hvor mye hun gleder seg til å flytte lengst mulig vekk fra familien. Forferdelig sårende egentlig. Jeg er enebarn og vokst opp ganske bortskjemt, men jeg hadde mine feider med mine foreldre jeg også...men jeg var aldri som dette. 
HI

Anonymkode: 68dab...a1c

Men hva er det hun mener hun "gir" for å få bo og spise gratis, noen som handler og lager mat til henne, gratis kjøring dit hun skal, noen som betaler mobilen hennes osv osv.? Hadde laget en liste over alt hun forbruker/får og tatt en skikkelig samtale om dette. Informert om hva hun kan betale selv, hva hun må bidra med. Feks lage middag noen dager i uken, vaske egne klær, bidra i husholdet. Hun kan jo evt. flytte ut og gjøre alt selv om hun synes dere er urimelige.....

Hvordan tenker dere at hun skal klare seg selv ute i verden om kort tid? Skikkelig bjørnetjeneste dere har gjort henne så langt 😕 

Anonymkode: a1edb...751