«Rar» kollega som begynner å gå oss på...

[Anonym bruker]

...nervene. Hun synes selv hun er veldig dyktig, og det er hun nok også. Det hun driver med er ganske «smalt» og vi andr er ikke så voldsomt interessert i det hun driver med. Jobben er nok hennes særinteresse. Hun har sagt at hun «ikke vet hva hun kommer til å gjøre», dersom hun skulle miste jobben. Det skremmer oss. Hun er sær, begynner lett å gråte hvis hun ikke får det som hun vil, hun lager mye drama, er svært nærtagende og tar gjerne rollen som offer. Hun gjør alt for å få oppmerksomhet, men skiller ikke mellom god og dårlig oppmerksomhet. Hun skryter (!) hemningsløs av hvor mye (mer enn oss andre) hun tjener og alle de dyre tingene hun kjøper seg. Hun er ganske overvektig og spiser påfallende usunt. Hun sier selv at hun ikke liker grønnsaker og fisk, og at hun får vondt i magen av frukt, får utslett av bær og at hun ikke tåler gluten. Glutenallergien forsvinner imidlertid når det kommer kaker eller kjeks på bordet. Hun kommenterer hele tiden på andres kropper om at «den-og-den» er så tynn osv. Det virker som hun tenker at hun har «fri-pass» på å kommentere andres kropp fordi hun er stor. 

Vi har nok med vårt eget, men hun prater i et kjør om seg og sitt. Hun er en notorisk møteplager, trekker alltid ut tiden, skal alltid ha et ord med i laget og er i tillegg ekstremt selvsentrert. Hun er en godt voksen dame, enslig, bor alene, ikke mann/barn og kan være på kontoret hele kvelden hvis hun vil. Vi andre må hjem til familie innen rimelig tid. Hun ser på oss kolleger som sine beste (og eneste?) venner. Jeg opplever henne som veldig rigid og tidvis hensynsløs. Jeg merker at jeg har begynt å unngå henne på jobb, og det har vist seg at jeg ikke er alene. Det blir klarere og klarere for meg at det er noe galt her, og at hun faktisk ikke bare er «litt sprø». Jeg lurer på om hun rett og slett har en personlighetsforstyrrelse. Jeg opplever henne som invaderende og totalt grenseløs. Hun har selv sagt at hun vil ivareta sine egne interesser og at hun med vilje overser signalene fra dem rundt seg. Hjelpes! Hva gjør jeg? Jeg mener at dette er en sak for bedriftshelsetjenesten. 
 

Anonymkode: 4ca4f...8ca

[Anonym bruker]

Enig. Ville tatt dette opp med leder som igjen kan koble på BHS.

Anonymkode: 07b0b...848

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Enig. Ville tatt dette opp med leder som igjen kan koble på BHS.

Anonymkode: 07b0b...848

Takk for svar.  Er det noen her som har vært i liknende situasjon? Hva gjorde dere? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 4ca4f...8ca

[Anonym bruker]

Jeg ville bare svart ja og ha og unngått henne så mye som mulig.

Anonymkode: 56696...f44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville bare svart ja og ha og unngått henne så mye som mulig.

Anonymkode: 56696...f44

Det gjør jeg, men jeg merker at dette blir belastende i lengden. Det er krevende å unngå henne. Hun er svært pågående. 

Anonymkode: 4ca4f...8ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Takk for svar.  Er det noen her som har vært i liknende situasjon? Hva gjorde dere? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 4ca4f...8ca

En som står meg nær var i samme situasjon som deg. Kollegaen var en plage for de andre pga. vanskelig, sær og negativ adferd. Det var tidvis nesten uutholdelig mtp. lukt også. Ellers veldig lik historie ang. livsbetingelser ellers.Men gjorde jobben sin, det skal h*n ha. Bidro ikke positivt til arb.miljøet på noen som helst måte, nesten utelukkende negativt, tidvis nesten litt aggressiv i adferd. Jeg mistenker at vedkommende hadde en uoppdaget diagnose, men personen var for gammel til at h*n ville blitt fanget opp tidligere, spesielt uten noe familie/venner utenom jobb.

Den som står meg nær tok det til ledelsen (det hadde vært et tema tidligere, men aldri tatt opp formelt tidligere). Der ble både leder og HMS koblet inn, og da ble det faktisk en god del bedring. Aldri 100 %, men stort sett luktfri og rene klær til jobb. Etter en stund virket det som om personen faktisk fikk det bedre med seg selv også, og ble - om ikke akkurat et muntrasjonsråd på jobb - så i hvert fall mer omgjengelig, hadde mer normale samtaler, var ikke så negativ hverken i vanlig omgang på jobb eller i møter, og var ikke lenger den som ødela arb.miljøet og heller ikke lenger årsak til at kolleger gruet seg til å gå på jobb. Så i det tilfellet gjorde det en stor endring, og leder og HMS gjorde tydeligvis en god jobb, hva enn de gjorde. Jeg vet desserre ikke mer detaljer i det, det noen år tilbake. Om jeg ikke husker helt feil så fikk personen også hjelp til å ordne opp hjemme slik at h*n enklere kunne holde orden der. Som sagt tror jeg det var diagnose inne i bildet (jeg møtte vedkommende mange ganger), og jeg tror h*n rett og slett hadde slitt veldig mye i livet, men forsøkt å holde en slags maske, men så hadde livet over mange år (før det ble tatt med leder/HMS) blitt for mye for vedkommende. Men uansett så gjorde vedkommende alltid jobben sin, skulket aldri unna. De siste årene personen jobbet var det faktisk greit for alle der, også den det gjaldt, hadde jeg inntrykk av.

Så jeg ville tatt det opp med leder på en ordentlig og saklig måte, og selv om du påpeker det som er ugreit, så forsøk å gjøre det på en måte som også viser omtanke for vedkommende.

Ikke noen kjekk ting å måtte gjøre, men viktig - ikke minst for den det gjelder som egentlig nå fungerer dårlig.

Anonymkode: 07b0b...848