Kjærestens bestevenninne...Hadde dere villet dette?

[Anonym bruker]

Har etter mange å alene truffet en utrolig fin og fantastisk mann. Vi er begge voksne med voksne og halvvoksne barn. Har kjent ham et par år, og vi har vært kjærester det siste året. Han er alt jeg kan ønske meg, og jeg er kjempeforelsket. Er sammen så å si hele tiden, han vil være med meg resten av livet og vi har det skikkelig bra sammen. Han er snill, hel ved, sympatisk, interessant, kjekk ...hele pakken. Og alle som kjenner ham syns han er helt topp.

Og så har han en veldig god venninne. De har kjent hverandre siden ungdomstiden og støttet hverandre i tykt og tynt, også gjennom vanskelige tider som sykdom, skilsmisse og livskriser. Hun er lykkelig gift på sin side. Det var hun som også pushet ham litt til å ta litt mer initiativ overfor meg da vi bare datet, sånn at vi endelig ble kjærester. Jeg liker henne velig godt, hun er kjempehyggelig, og har invitert meg med på "venninneting" med sine venninner. Ellers er vi sammen iblant som par. Men kjæresten og hun har også en kommunikasjon seg imellom på sms eller telefon, bare de to, men ikke veldig ofte. Jeg merker at han bryr seg om henne, og det er jo ikke så rart.

Nå har han og jeg funnet en hytte vi kan få leie på åremål. Jeg har tidligere hatt en sånn avtale med et vennepar, men eieren av den hytten skulle begynne å bruke den selv, så min venner kjøpte egen hytte.
Den hytten vi har funnet er litt dyr, så han foreslo at vi kan leie den sammen med hans venninne og hennes mann, på samme måte som jeg gjorde med mine venner.

Og på den ene siden hadde de jo både vært lurt økonomisk og sannsynligvis veldig hyggelig, for både hun og mannen  er kjempekoselige folk. Og vi ville jo for det meste vært der en familie om gangen, ikke samtidig.

....Men.... så kjenner jeg et lite stikk av sjalusi.
Og det går opp for meg at jeg har kjent det litt tidligere når vi har vært sammen med venninnen og mannen. Ett eksempel:  Vi er flere sammen som går på tur, de to blir hengende etter og stikker hodene sammen og snakker fortrolig. Og jeg merker av de andre i følge føler seg ille til mote p.g.a. det fordi jeg er med, og de ler litt nervøst og sier at "nå skal de to bare snakke fag, det er så kjedelig for oss andre, haha" (de har samme yrke). Etterpå kan kommer han frem til meg og sier noe sånn som at de måtte oppdatere hverandre om hva barna driver med osv, og at "Elise syns det er så fantastisk at jeg har truffet deg" - "hun syns du er så utrolig grei".

Jeg syns liksom at han vil at vi skal være med dem litt vel ofte - selv om det faktisk er ganske sjelden - så jeg er nok egentlig ganske urimelig.  Men så tenker jeg at hvis vi leier sammen, kommer vi til å være med dem enda mer, og så kan det bli situasjoner der han og hun kommer til å være der uten meg og hennes mann. Ikke at det i og for seg er noen trussel for meg, for jeg tror virkelig ikke at noe utroskap ville ha skjedd. De er ikke interessert i hverandre på den måten.
Det er bare at jeg liksom er litt sjalu fordi hun og han er så nære. De er skikkelig bestiser. Jeg er for eksempel ikke sikker på at at hvis vi begge holdt på å drukne og han bare kunne ha reddet en av oss, så ville han ha reddet meg. 

Jeg tviler ikke på hans forelskelse i og kjærlighet til meg, og hun er garantert ikke "ute etter" ham. Men hun bare jo bare et sånt jækla forsprang på meg, som jeg jo aldri vil kunne ta igjen.

Hadde dere villet inngå en sånn avtale med henne og mannen? 

Jeg er smålig som kjenner på denne sjalusien, ikke sant?
 

Anonymkode: d0729...fab

[Anonym bruker]

Smålig, ja. Menneskelig, også ja. Men så lenge du er klar over at dette er ditt problem og helt ubegrunnet, ville jeg virkelig jobbet for å komme meg over det. Kanskje til og med ved hjelp av psykolog. Og jeg ville kjørt på med hytten og prøvd å bare nyte der gode vennskapet. 

Anonymkode: f0c8a...c15

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke leid hytte med noen PUNKTUM

 

Anonymkode: daa32...0e8

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg ville ikke leid hytte med noen PUNKTUM

 

Anonymkode: daa32...0e8

Dette her. Å blande penger og vennskap er sjeldent lurt. Pluss at det å dele hytte er å be om konflikter. Den ene parten vil gjøre mer enn den andre, og det skaper irritasjon 

Anonymkode: 291d4...033

[Anonym bruker]

Dette viser at du er eiesyk. 

Anonymkode: e82f4...c85

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg. Dropp å leie hytte med dem. Dere ser dem nok som det er. Og jeg ser ikke noe galt i deres vennskap altså, men du trenger jo ikke være med å bygge opp om enda med kontakt! 

Anonymkode: 06429...182

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er rart at du kjenner på dette i det hele tatt, og du reflekterer jo godt rundt det selv også. Jeg synes ikke du er eiesyk (herregud for en kommentar, c85!), du er bare menneskelig, selv om du jo antagelig ikke har noe å frykte.

Men hva om du snakker med kjæresten din om det? Bare fortell det sånn som du skriver det her?

Selv har jeg såkalt funnet kjærligheten i voksen alder også, og jeg tenker at jo eldre man blir, jo flere sånne litt vanskelige smånisser får man med på lasset. Man må jo bare forholde seg til det, og for meg hjelper det å være ærlig - også om de følelsene man har som ikke er 100% spiselige å vedkjenne seg.

Anonymkode: af1ec...1da

[Anonym bruker]

Ett element som jeg ser behov for å klargjøre: du tror ikke det er noen  fysisk attraksjon mellom dem, eller noen mulighet for utroskap? Du ville følt det samme stikket av sjalusi hvis bestekompisen hans er en mann? I såfall synes jeg kanskje det er rart at du er sjalu. (Men helt greit å ikke ville leie hytte sammen, sånt skal man være rimelig sikker på.)

Anonymkode: 8490e...804

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ett element som jeg ser behov for å klargjøre: du tror ikke det er noen  fysisk attraksjon mellom dem, eller noen mulighet for utroskap? Du ville følt det samme stikket av sjalusi hvis bestekompisen hans er en mann? I såfall synes jeg kanskje det er rart at du er sjalu. (Men helt greit å ikke ville leie hytte sammen, sånt skal man være rimelig sikker på.)

Anonymkode: 8490e...804

Det er kanskje derfor jeg innser at sjalusien er urimelig. Hadde det vært en mann, hadde jeg ikke følt det på samme måten. Det fordi hun er kvinne og er så nær ham og kjenner ham så utrolig godt, mye bedre enn jeg kjenner ham.
Jeg tror man kan være sjalu selv om man med fornuften ikke tror det er noen reell grunn til å frykte fysisk utroskap. Jeg er sjalu på det de har sammen.

ts

Anonymkode: d0729...fab

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde aldri villet leie eller eie hytte med noen som helst, helg uavhengig av kjønn eller relasjon!

[KellyTaylor]

Nei , sier det samme som hun ovenfor. Har jeg ikke råd til åremål så dropper jeg det. Orker ikke andre folk innpå meg enn en kort visit.

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke villet eie med noen, og ihvertfall ikke bestevenninnen til mannen...

Anonymkode: 4ebb4...eef

[HeiteH]

Lurer på om det er jeg som er denne venninna 🤣 Jeg har en kamerat jeg har vært nær venn med i 30 år. Om det skulle skjedd noe romantisk mellom oss hadde det skjedd for lenge siden. Jeg liker virkelig hans nye kjæreste og ville aldri ødelagt noe for dem. Men vennskapsrelasjoner er også sterke og viktige. Så fint for deg å ha en kjæreste som evner å ha nære vennskap med personer av begge kjønn, tenker jeg.

[Anonym bruker]

Hadde du følt det sammen om denne venninnen var en mann?

Anonymkode: 3d9f8...84b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde du følt det sammen om denne venninnen var en mann?

Anonymkode: 3d9f8...84b

Nei.

Anonymkode: d0729...fab

[Anonym bruker]

Det er menneskelig det du føler hvert fall. Relativt normalt vil jeg tro. 

Min mann har mange venninner, og de fleste kjenner jeg ikke. Noen har jeg ikke møtt. Hans beste venn er en jente, men hun kjenner jeg også godt etter mange år. Jeg er aldri sjalu fordi jeg er sikker på at min mann ikke ville vært utro. Kanskje det er dette som stikker hos deg? At du ikke er helt trygg på at han ikke kommer til å være utro? Kanskje pga tidligere erfaringer? 

Jeg tror ikke den hytta vil gjøre noe forskjell på vennskapet eller forholdet deres (med mindre man begynner å krangle om penger). 

Anonymkode: 5a17a...198

[Anonym bruker]

Innerst inne ville jeg nok, i dine sko, lurt på om han aller helst ville hatt henne - men hun er gift med en annen.

Så jeg synes dine tanker er fullt forståelige, og ikke minst naturlige.

Dette tror jeg du må ta tak i før det vokser seg stort. Kanskje du rett og slett må være ærlig med kjæresten din. Det betyr ikke at du vil eie han eller at du ikke stoler på ham. Følelser er følelser, de er ikke alltid på lag med hodet og prinsippene. 

Anonymkode: cf238...1df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Jeg synes ikke det er rart at du kjenner på dette i det hele tatt, og du reflekterer jo godt rundt det selv også. Jeg synes ikke du er eiesyk (herregud for en kommentar, c85!), du er bare menneskelig, selv om du jo antagelig ikke har noe å frykte.

Men hva om du snakker med kjæresten din om det? Bare fortell det sånn som du skriver det her?

Selv har jeg såkalt funnet kjærligheten i voksen alder også, og jeg tenker at jo eldre man blir, jo flere sånne litt vanskelige smånisser får man med på lasset. Man må jo bare forholde seg til det, og for meg hjelper det å være ærlig - også om de følelsene man har som ikke er 100% spiselige å vedkjenne seg.

Anonymkode: af1ec...1da

Jo, hun er eiesyk. Hvis man blir usikker av at mannen har en bestevenn som er motsatt kjønn, så er man eiesyk. Og svak!

Anonymkode: e82f4...c85

[Anonym bruker]

Har voksne mennesker venner på den måten...? Altså på den måten at de stikker hodene fortrolig sammen i nærvær av andre mennesker? (Dritfrekt for øvrig) At valg av partner må «godkjennes» av vennen? Høres ut som meg frem til jeg etablerte meg, fikk ordentlig jobb og barn. Som ung hadde jeg sånne vennskap. Det forholdet der man bare har så sykt bra kjemi at verden utenfor er rekvisitter. Ikke kjærester, men bare helt i synk. En intens avhengighet av den andre for å få bekreftet hvem man er. 
Jeg hadde reagert om min mann hadde et sånt forhold til en annen kvinne (eller mann). Det vil alltid ta mer plass i et forhold enn de fleste har. 

Anonymkode: 34a07...7b0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har voksne mennesker venner på den måten...? Altså på den måten at de stikker hodene fortrolig sammen i nærvær av andre mennesker? (Dritfrekt for øvrig) At valg av partner må «godkjennes» av vennen? Høres ut som meg frem til jeg etablerte meg, fikk ordentlig jobb og barn. Som ung hadde jeg sånne vennskap. Det forholdet der man bare har så sykt bra kjemi at verden utenfor er rekvisitter. Ikke kjærester, men bare helt i synk. En intens avhengighet av den andre for å få bekreftet hvem man er. 
Jeg hadde reagert om min mann hadde et sånt forhold til en annen kvinne (eller mann). Det vil alltid ta mer plass i et forhold enn de fleste har. 

Anonymkode: 34a07...7b0

Det er jeg faktisk helt enig i. Jeg har selv en veldig god mannlig venn. Han er virkelig bestevennen min og det er absolutt ingen fare for at han og jeg noen gang skulle komme til å bli noe annet enn venner. Han er en nærere venn for meg enn noen av venninnene mine. Men aldri i verden om vi sitter og stikker hodene våre sammen eller føler behov for å markere vennskapet vårt på en sånn tenåringsmåte. Vi er heldigvis voksne. Og vi har respekt for andre rundt oss, og det har vi alltid hatt. 

Anonymkode: 4f949...8c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jo, hun er eiesyk. Hvis man blir usikker av at mannen har en bestevenn som er motsatt kjønn, så er man eiesyk. Og svak!

Anonymkode: e82f4...c85

Bastant OG kjip på én gang der altså! 

(PS. Se de andre svarene HI har fått her. Om du kikker over ser du at det ikke er brått alle som er enige med deg, så du kan jo jekke ned den skråsikkerheten et par hakk.)

Anonymkode: af1ec...1da